Kirby and the Forgotten Land

Det at Kirby blir bortført av en eller annen portal til et fremmed sted begynner jo å bli en gjenganger. Hvor havner Kirby denne gangen? Ikke godt å si, men det kan minne veldig om en postapokalyptisk utgave av vår egen jordklode. I dette eventyret får vi bli med Kirby på eventyr i bl.a. gjengrodde ruiner av storbyer, forlatte ferieparadis og ørkenruiner som er slukt av sand. Dette er absolutt en interessant ny setting. Hvorfor er alle disse stedene i ruin? Og hvorfor finner man bare monstre her? Og ikke minst; hvem står bak bortføringen av alle Kirbys Waddle Dee venner?

Til tross for den dystre settingen, er dette spillet overraskende fargerikt og koselig. De nevnte ruinene man utforsker er proppfulle av spennende overraskelser og sjarmerende monstre. Som vanlig er monstrene Kirby hamler opp med litt for søte til å faktisk være skumle, og som vanlig har Kirby evnen til å sluke dem for å stjele deres evner. Ting er med andre ord som de pleier i dette Kirby-spillet, men det bys også på en del nyvinninger. Plutselig oppdager Kirby at han kan sluke en hel bil! Munnen tres rundt som en ballong og dekker så å si hele bilen. Dermed kan Kirby faktisk være en bil, med alle fordeler det medfører. Kirby kan også sluke andre ting. En favoritt er brusautomaten, dette gjør at åpningen på automaten blir munnen til Kirby, som man kan fyre av brusbokser fra. Disse nye evnene er ofte sinnssykt komiske, og de brukes titt og ofte til å løse diverse puslespill.

Dette er jo faktisk Kirby-hovedseriens debut innen det tredimensjonale. Kirby har tidligere dyppet tærne i 3D med spill som Kirby Air Ride på GameCube, men dette er første gang hovedserien er i dette perspektivet. Det kan minne en del om perspektivet Super Mario 3D World gikk for, med tredimensjonalt kamera, men med en låst vinkel som skifter underveis i hvert brett. Man kan dermed ikke styre kameraet. Dette synes jeg er med på å svekke det at Kirby endelig er i 3D, for det gjør at selve gameplayet blir slik det alltid har vært, og det låste perspektivet gjør at spillets brett blir en reise fra a til b i det som føles som en ganske enkel korridor/hinderløype. Kirby-serien er jo selvfølgelig ikke kjent for noen høy kompleksitet eller vanskelighetsgrad, men det er litt synd at spillet til tross for det tredimensjonale perspektivet føles så likt som serien alltid har vært. Fiendene man møter er ikke noe annet enn små ubeleiligheter på veien. Man dæljer løs på dem med de mange evnene man finner, som også dessverre al for fort blir småkjipe å bruke om og om igjen. Det blir enkelt sagt litt ensformig. Det at Kirby kan fly gjør jo også at plattformingen som oftest blir banal.

Jeg skal selvfølgelig ikke bare være negativ her, for Kirby handler jo kanskje mer om oppdagelsen av brettene. Det er haugevis av ting å samle på, og enkelte ting er svært godt gjemt. I tillegg har hvert brett flere oppdrag man skal gjøre, disse er hemmelige første gangen man besøker brettet. Det kan være oppgaver som å rive alle snømenn på brettet, finne et hemmelig rom eller beseire en miniboss uten å ta skade. Klarer man oppdrag blir man belønnet med en Waddle Dee. Dette er de nevnte vennene til Kirby som er bortført, som man også kan finne flere av på hvert brett. Heldigvis redder man ikke disse bare på rent måfå, de hjelper deg med å bygge en landsby. Jo flere du redder jo flere bygninger låser seg opp. Her finner man alt fra bygg med artige trivia til artige minispill. Det er morsomt å se byen vokse, og det gir ekstra insentiv for å samle så mye man kan i hvert brett. I byen får man også muligheten til å oppgradere sine evner. Dette låses opp etter hvert som man fullfører bonusbrett hvor de ulike evnene settes på prøve.

Jeg er derimot ikke er så stor fan av er grafikken i spillet. Dette er et meget lineært plattformspill med en veldig enkel grafikk og svært lavoppløselige teksturer. I tillegg til dette kjører spillet i ganske ustabile 30 bilder i sekundet. Dette synes jeg er rart. Jeg vet dette er et Nintendo Switch-spill, men kom igjen da mann! Den samme konsollen huser jo spill som Super Mario Odyssey (som attpåtil ble utgitt for nesten fem år siden) som ser griselekkert ut og kjører i 60 bilder i sekundet. Det er selvfølgelig ikke sikkert det er så enkelt å utvikle for konsollen, men dette er jo et spill som kommer fra Nintendo selv. Jeg vil jo både tro og håpe at utviklerne innad deler erfaringer seg imellom. (Jeg vet at utvikleren HAL Laboratory teknisk sett ikke er Nintendo, men de kunne likeså godt vært det) Eller... kanskje ikke?

Man trenger ikke spille Kirby and the Forgotten Land alene, man kan ta med seg en venn i lokal co-op. Spiller nummer to tar da rollen som Bandana Waddle Dee, en kjent og kjær følgesvenn. Han bruker som vanlig sitt spyd, og han er helt grei å spille som, men selvfølgelig et steg under Kirby med sin mulighet til å kopiere andres evner. Nesten hele spillet kan spilles i co-op, som jeg tror er perfekt for foreldre som vil spille med sine barn. For det er ikke til å stikke under en stol at dette spillet føles som noe for de aller minste, som gjør at jeg stusser litt på at det får en 7 års aldersgrense i Europa. Dette hadde jo vært den perfekte introduksjonen til plattformspill for et barn fra 3-7 år. Men de er tydeligvis for unge. Merkelige greier. Jeg sier det jeg sier fordi Kirby and the Forgotten Land i aller største grad sliter med å appellere til en som meg. Det har ikke magien som f.eks. Mario-spillene byr på, som gjør at de fint kan nytes av alle fra 3 til 100 år. Det blir rett og slett for enkelt og monotont i lengden. Det er enkelt å lære, og enkelt å mestre. Det er få knapper å trykke på og ingen kamera man trenger å styre, det blir dermed både spillets største styrke og svakhet.

Jeg vil ikke si at jeg ikke har kost meg med Kirby and the Forgotten Land, men jeg klarer ikke å anbefale dette spillet med mindre du absolutt elsker Kirby og ikke har fått nok av den rosa klumpen riktig enda. Det nye perspektivet gjør ikke nok for å fornye interessen min og selve enkelheten i gameplayet gjør at jeg sliter med å bli engasjert. Jeg vet mye av appellen med Kirby er at det er enkelt å plukke opp for alle, men spillet er ikke sjarmerende eller spennende nok til å gjøre opp for det. I bunn og grunn er dette det samme som Kirby-spillene alltid har vært, bare at man beveger seg i tre dimensjoner. Det har jo selvfølgelig lite å si når hele spillet er lagt til svært restriktive korridorer. Nintendo har allerede laget et mye bedre spill som dette, som gjør absolutt alt bedre. Det heter Super Mario 3D World. Beklager Kirby, jeg forventet mer.