Norsk
Gamereactor
artikler
Final Fantasy XVI

Kommentar: Hvor fri kan en oversettelse være?

Inntrykket man får av hovedpersonen Clive Rosfield i Final Fantasy XVI vil være avhengig av hvilket språk du snakker. Ingar lurer på om det er greit.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Med språk har jeg vært heldig nok til å få en fordel her i livet ved at jeg tilbrakte mine første år i Japan. Dermed har jeg fått et godt grunnlag for å snakke og forstå japansk helt fra barndommen av, og selv om språkkunnskapene ikke har kommet gratis har jeg fått et utgangspunkt mange bare kan drømme om. Noen av de viktigste læremidlene for at jeg skulle opprettholde og videreutvikle språket etter at familien flyttet tilbake til Norge var japansk populærkultur, som heldigvis begynte å bli stadig mer populært og tilgjengelig også i Norge rundt årtusenskiftet. Manga, anime og ikke minst dataspill har vært viktige verktøy for at jeg i dag fortsatt kan noe mer eksotisk enn bare norsk, engelsk og tysk og gammelhebraisk (ok, det siste er kanskje litt eksotisk det også).

Muligheten for å videreutvikle japansk ble enda bedre da flere spill begynte å inkludere stemmeskuespill på flere språk. Ettersom min muntlige forståelse av japansk er vesentlig bedre enn den skriftlige har dette vært essensielt for den språklige utviklingen, og når jeg får et japansk spill i nevene velger jeg derfor alltid japansk tale og engelsk tekst. På den måten er jeg sikret språktrening samtidig som jeg er sikker på at jeg får med meg alle nyansene, for eksempel i tilfeller hvor fagterminologien blir så smal eller spesifikk at jeg ikke skjønner stort på japansk.

Når jeg nå under en sen høstferie har tilbrakt mye tid med Final Fantasy XVI med nettopp japansk tale og engelsk tekst, tok det meg ikke lang tid før jeg merket at det var noe som ikke stemte. At leppesynkroniseringen ikke stemmer overens med de japanske stemmene kan jeg alltids leve med, men jeg oppdaget raskt at rollefigurene snakker om helt andre ting i det engelske manuset enn det som blir sagt med de japanske stemmene.

Final Fantasy XVI
Hvilket inntrykk man får av rollefigurene i Final Fantasy XVI vil være betinget av om du spiller med japansk eller engelsk tale.
Dette er en annonse:

Til å begynne med avskrev jeg dette som enkle valg tatt av oversetterteamet for å gjøre den engelske språkdrakten litt mer dristig enn den japanske. Final Fantasy XVI er åpenbart inspirert av Game of Thrones, både når det kommer til maktkamper, voldsbruk, estetikk og sex, og med en slik inspirasjonskilde følger det naturligvis også med en viss språkbruk. På japansk medfører dette nesten alltid et problem når noe skal oversettes til eller fra engelsk, ettersom banning slik vi i Vesten definerer det egentlig ikke finnes i det japanske språket. Man har selvfølgelig grovere måter å uttrykke seg på enn andre, men ikke noe som ligger helt på det nivået vi tenker på. Derfor blir jeg ikke direkte overrasket over at Final Fantasy XVI noen ganger oversetter det japanske ordet "kuso (クソ)" med både "fuck" og "shit," selv om betydningsnyansen i realiteten ligger nærmere det norske ordet "skitt" eller "dritt" i grovhetsgrad, noe som ville gjort "damn it/you" til en mer treffende oversettelse. Dette er et eksempel på kontekstuell oversettelse, der konteksten og den underliggende nyansen for hva man ønsker å få frem styrer oversettelsen av et uttrykk. Final Fantasy XVI ønsker å fremstå mørkere og mer alvorlig enn sine forgjengere, og oversetternes valg om å gjøre språket grovere gjenspeiler til en viss grad dette, selv om jeg noen ganger føler at det blir en bruk av "fuck for fuck's sake."

Likevel tar det ikke lang tid før jeg innser at oversettelsen ikke bare handler om idiomatiske eller kontekstuelle valg, men at selve manuset faktisk er annerledes. Innholdet i samtalene og måten rollefigurene ordlegges seg på kan være vesensforskjellige, noe som gjør at man får en helt annen opplevelse av historien og inntrykk av rollegalleriet ut ifra hvilket språk man velger. Den som kommer verst ut av dette er hovedrollefiguren Clive Rosfield, som fremstår som en ganske annerledes type på japansk enn på engelsk. Mens prinsen av Rosalia i den japanske utgaven er en relativt lavmælt og rolig mann som ofte fremstår som høflig i de fleste samtaler (så snart han har blitt husvarm etter spillets første timer), blir han i den engelske utgaven ofte fremstilt som mer "edgy," noe som kan gjøre ham frekk, freidig, rappkjeftet og direkte uhøflig. Det skal riktignok sies at dette ikke bare gjelder for Clive, men det er han som i størst grad blir "offer" for dette.

La oss ta et par eksempler. Et stykke ute i spillet hvor en by er under angrep av noen monstre, går Clive etter angrepet bort til noen soldater som har forsvart byen. Mens han i det japanske manuset spør soldatene "Daijoobu ka (大丈夫か)," som betyr "Går det bra," går han i det engelske manuset bort til dem og sier truende "If you've come to rob the place ...," som om han ikke vet at soldatene har vært en del av forsvarslinjen. Mens han i den japanske oversettelse viser omtanke og omsorg rett etter å ha vært i kampens hete, er han i den engelske oversettelsen konfronterende, truende og mistenksom. I et annet sideoppdrag får Clive i oppdrag å ordne en form for tjære som skal brukes på en liten båt. Når oppdraget er ferdig havner Clive i en samtale med båtens eier hvor de på japansk snakker om hvor viktig båten er for det oppdraget de utfører sammen, men på engelsk har de en samtale om hvorfor mannen har gitt båten navnet Argo II som et tegn på respekt for sin far. Et annet eksempel på hvordan hele samtaler er skrevet om mellom de to ulike versjonene finner vi i en samtale mellom Clive og barndomsvenninnen Jill, som YouTube-brukeren Last Protagonist har kartlagt her.

Final Fantasy XVI
YouTube-brukeren Last Protagonist viser her hvordan innholdet i en samtale er vesensforskjellig mellom japansk (øverst) og engelsk (nederst).
Dette er en annonse:

Eksemplene over illustrerer at hvilken historie du får servert i Final Fantasy XVI og hvilket inntrykk du får av rollefigurene vil være betinget av hvilke språk du mestrer. Det skal sies at de grunnleggende linjene i hovedhistorien - krigen mellom de ulike krystallnasjonene, bruken av såkalte Eikons som en slags supervåpen, samfunnsstrukturen som skiller mellom frie mennesker og de slavebundne Branded, også videre - er den samme uansett språk. Dykker man derimot ned i detaljene, sideoppdragene og de personlige motivasjonene til de enkelte aktørene finner man mye mer forskjell enn det som er vanlig i slike spill.

At en oversettelse er såpass fri og endrer såpass mye på innholdet, mener jeg er prinsipielt problematisk. En oversetter har mye makt når innhold skal overføres fra ett språk til et annet, og ingen oversettelser vil treffe 100%. Til det er det visse ting som ikke lar seg lett overføre mellom språk, som billedbruk, idiomer, referanser, poetiske virkemidler, ordspill, sosiolekter også videre. Likevel mener jeg en oversetter har en plikt til å forsøke å ivareta grunntekstens innhold så grundig som mulig. Forskjellige oversettere vil tilnærme seg en grunntekst ulikt og velge forskjellige tilnærminger for å få frem det de mener er den beste oversettelsen av grunntekstens essens. Et godt eksempel på et slikt valg finner vi i Torstein Bugge Høverstads norske oversettelser av Harry Potter og Ringenes Herre, hvor han har gått inn i etymologien til hvert enkelt steds- og personnavn og gitt dem norske oversettelser som samsvarer med det engelske navnets underliggende betydning. Derfor har for eksempel edderkoppen Shelob det norske navnet Hutula, fordi lob er et dialektisk ord for edderkopp og endelsen -tula gir assosiasjoner til edderkopparten tarantula eller tarantell. Trollmannsskolen Hogwarts heter Galtvort på norsk, ganske enkelt fordi hog oversettes til galte og wart til vorte. Andre oversettelser av Harry Potter eller Ringenes Herre, for eksempel de danske, har ikke valgt denne strategien og bruker bare navnene i den engelske grunnteksten. Man kan diskutere hvorvidt ett valg eller én tilnærming er mer riktig enn den andre, men det som vil være mest avgjørende er hvorvidt grunntekstens helhetlige innhold kommer frem i oversettelsen eller ikke. Når innholdet blir såpass forskjellig mellom japansk og engelsk i Final Fantasy XVI, vil jeg hevde at oversettelsen har bommet på sitt oppdrag.

Perspektivet på oversetterarbeidet i Final Fantasy XVI blir i mitt tilfelle også satt i lys av at jeg parallelt har plukket opp igjen Xenoblade Chronicles 3, ett av fjorårets klart beste japanske rollespill og som absolutt må spilles om man har en Switch og liker sjangeren. De seks rollefigurene vi følger i Xenoblade Chronicles 3 har sine tydelige og distinkte måter å ordlegge seg på, noe som på japansk kommer til uttrykk gjennom ulike sosiolekter og hva slags ord de bruker eller ikke. Mens den skolerte og kalde Taion bruker et analytisk språk med mange formelle ord og endelser, vil Lanz og Eunie bruke et mye mer direkte og røft språk med langt mindre formaliteter. Selv om dette ikke alltid kan overføres direkte fra japansk til engelsk, kommer disse forskjellene likevel godt til syne i den engelske oversettelsen takket være kløktig bruk av ordvalg og dialekter. Heller ikke Xenoblade Chronicles 3 oversetter alle setninger 100% ordrett, men innholdet i setningene er alltid ivaretatt og intakt. Dette er etter mitt syn et eksempel på en god oversettelse. Å oversette noe utelukkende ord-for-ord fungerer sjeldent godt, men ved å studere hva som er innholdets essens og den underliggende meningen har oversetterne sørget for at spillet får en god engelsk språkdrakt. Når Final Fantasy XVI skriver om innholdet i hele samtaler, foretar man en redaksjonell endring som er vesentlig mer inngripende.

Final Fantasy XVI
Lokaliseringsarbeidet som ble gjort med fjorårets eminente Xenoblade Chronicles 3 er et godt eksempel på hvordan en oversettelse kan og bør gjøres.

Et poeng som må påpekes i denne diskusjonen er at det opprinnelige manuskriptet til Final Fantasy XVI faktisk er skrevet på engelsk, ikke på japansk, noe som er uvanlig for serien. Dette har vært et bevisst valg for å gjøre spillet mer salgbart internasjonalt, blant annet ved å sørge for at flyten i den engelske språkdrakten føles mer naturlig enn det mange ofte kan kjenne på når de spiller japanske rollespill. Dermed kan man alltids innvende at det er teamet som har oversatt spillet til japansk som bør kritiseres for ikke å legge seg tettere på den engelske teksten. Samtidig har forhåndsinntrykket vært at det helhetlige språkarbeidet i spillet har vært en samordnet og koordinert prosess, og uoverensstemmelser i oversettelsene er derfor ikke et resultat av feil eller forhastet arbeid slik det gjerne var i gamle dager (som med for eksempel Final Fantasy VII). Den ulike språkdrakten må dermed tolkes som et bevisst valg fra et ledelsesperspektiv, og et slikt valg skaper etter min mening en skjevhet mellom ulike regioner vi ikke er tjent med.

Relaterte tekster

0
Final Fantasy XVIScore

Final Fantasy XVI

ANMELDELSE. Skrevet av Ketil Skotte

På overflaten er det vanskelig å kjenne igjen barndommens Final Fantasy, men bak det dystre ytre banker seriens hjerte sterkere enn på flere tiår.

0
Noen andre bør lage Final Fantasy XVII

Noen andre bør lage Final Fantasy XVII

NYHET. Skrevet av Olof Westerberg

Naoki Yoshida: "Det ville være bra å se fremover og hente inn en yngre generasjon, med mer ungdommelige følelser, for å lage et nytt FF med utfordringer som passer til dagens verden."



Loading next content