Norsk
Gamereactor
artikler
The Last of Us: Part II

Kommentar: Kjenn din plass

Kanskje er det ikke homofobi som ligger i furoren bak The Last of Us: Part II-traileren, men god gammeldags egoisme. Kristian tar et oppgjør mot privilegerte spillere.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

I kjølvannet av E3-annonseringen til Naughty Dogs kommende The Last of Us: Part II, har tilbakemeldingene ikke latt seg vente på. Traileren til spillet viser en lengre filmsekvens hvor Ellie, nå voksen, kysser en annen jente. Etter kommentarfeltene i forskjellige videoer og fora å dømme, er dette et forsøk på å pushe en slags «politisk korrekt homo-agenda.»

Hver gang denne typen diskusjon dukker opp følger den et mønster. Et eller annet stykke intellektuell eiendom viser noe homofilt, vrede utspiller seg i et kommentarfelt, en innbitt skribent eller journalist skriver en respons om verdier og mangfold, meningsfellene er allerede enige, målgruppen bryr seg ikke, mediene erklæres til rette «libtard snowflake cucks» å være og den kollektive IQ'en faller nok en verdifull desimal. Repeat.

Det blir som regel en nedlatende debatt om hvem som har de beste verdiene, og kanskje dette ikke trenger å være tilfellet.

The Last of Us: Part II
Dette er en annonse:

"Om dere leser gjennom alt jeg skrev, så sa jeg bare at jeg var lei av og bli prakket på det at vi skal bøye oss for jenter."

- utdrag fra Barack Obamas innsettelsestale 20. januar 2009.

Jeg tror at spillere generelt har en tendens til å glemme sin plass, både i og utenfor spill. Det siste tiåret med E3-messer og Comic Con, som praktisk talt er parader til ære for spillere og popkultur-forbrukere, har gitt det feilslåtte inntrykket av at man er som en middelaldersk konge å regne. Hoffnarrene gjør krumspring til kongens bitre fornøyelse, men dersom resultatet ikke møter forventningene eller må utsettes skal narren trues for å gjøre et eksempel.

Det er den slags som kan føre til et oppblåst ego. Kanskje det er enkel egoisme som er årsaken til furoren bak kyssescenen i traileren. Ikke homofobi. At en forbrukergruppe som avskyr sensur og regulering ifører seg innstillingene til Amerikas konservative politikere er ganske intens kognitiv dissonans. Hvorfor være sin egen verste fiende?

The Last of Us: Part II

"Skjer med gay picture på fremsiden? Ikke alle som har lyst til å se det der.."

- Nelson Mandela etter å ha vunnet Nobels fredspris, 10 desember, 1993.

Det er altså krise når de moralske vokterne hamrer ned på torturscenene i Grand Theft Auto V, men når en post-apokalyptisk softcore-utgave av de gjennomsnittlige Pornhub-søk skildres i svett detalj, da er det plutselig verre.

Dette er en annonse:
The Last of Us: Part II

"Mangfold handler om å vise respekt for kvarandre på eit generelt grunnlag. Håper nesten du har sansen for eget kjønn, for da kunne jo du og din kjære ta ein tur innom nærmaste moske og vise di litt mangfold, heftig tungekysssing burde holde plenty."

- Dalai Lama, Dharamsala, 11 mars 2003.

Det er bred enighet i spillmiljøet om at spill er kunst, og det er denne vissheten som forener oss i krisetilstander. Det du derimot har glemt, Joffrey Baratheon, er hva kunst er og selve kunstneren. Hvis spill fulgte en spesifikk formel ville det etter hvert blitt like kjedelig som stilleben. Det er ment for å provosere. South Park har gjort det til sitt levebrød. Noen er nødt å presse grensene ellers hadde vi aldri visst hvor grensene var.

Tidene er annerledes og mediet har utviklet seg. Spill handler ikke bare om hva de kan gjøre for deg. Noen der ute, det være seg en forfatter eller regissør, har en visjon de ønsker å realisere. En historie de vil formidle. En grense å presse.

The Last of Us: Part II

"Man kan ikke glemme at i hovedsak er et spill et spill, men personlige politiske meninger skal man holde for seg selv når man skal lage et spill for alle."

- Martin Luther King Jr. 28 august, 1963.

Kanskje denne misforståelsen kommer av rollespill. I lang tid har spilleren blitt fortalt hva slags fantastisk menneske de er gjennom titler som Mass Effect, Dragon Age og Skyrim bare for å nevne noen. Universet snakker direkte til deg. Du bestemmer hvem karakteren din er og du, i motsetning til virkeligheten, kan du bli hva som helst. Det ville altså ikke gitt mening om fortellingen, uten handling fra din side, definerte legningen din.

Det er et annet tilfelle med spill som Uncharted og The Last of Us. Tredjepersonsperspektivet og handlingens lineære vesen indikerer en ferdig utviklet fortelling. De er filmspill hvor den eneste påvirkningen du har er å dytte karakteren fra én filmsekvens til en annen. Nathan Drake, Joel og Ellie er ikke representasjoner av spilleren. De kan inneha gjenkjennelige karaktertrekk, men de er ikke deg. De er hva forfatteren eller handlingen vil at de skal være.

The Last of Us: Part II

"Hvorfor ikke bare la spilleren selv velge hvordan hovedpersonene skal se ut før spillet starter?"

- utdrag fra Stephen Hawkings bok A Brief History of Time, side 420.

Ikke misforstå. Kritikk er prisverdig og hvis det er noe i spillmiljøet som trenger å kritiseres er det noe så påtatt som E3 og AAA-spill. Ingenting kan bli bedre dersom man ikke erkjenner dets svakheter, men kritikken rundt The Last of Us: Part II er ingenting annet enn å dømme en bok etter omslaget. Påstanden om at Ellies legning føles påtvunget er fullstendig grunnløs når dette er en narrativ sti som allerede er nedtråkket i The Last of Us: Left Behind

Jeg regner med at du kom deg noenlunde helskinnet ut av grunnskolen, og at norskfaget lærte deg noen grunnleggende analytiske ferdigheter. La meg så gi et råd før vi avslutter. Hvis historietunge spill som Bioshock, Spec Ops: The Line og Far Cry 5 har lært meg noe, er det å distansere seg litt fra handlingen, lete etter mønstre og spørre: «hvorfor viser du meg dette?» Hva slags spørsmål kan vi stille ut ifra det vi nå har sett?

The Last of Us: Part II

Kan Ellies legning i The Last of Us: Part II kan være grunnlag for konflikt? Hvordan blir slikt ansett i post-apokalypsen, hvor lov og orden har opphørt og menneskeliv ikke bærer like mye vekt? Hvorfor sier Dina at folk burde se på Ellie som en trussel etterfulgt av en scene hvor Ellie leter etter husnøklene sine i noen andres hals? Hva har skjedd i mellomtiden? Kan det være en religiøs vinkling, ettersom setningen "they are nested with sin" blir brukt i en av spillets teasere?
Det er i det minste noe å tenke på, men hvis alt dette høres ut som venstrevridd, politisk korrekt svada, kan du alltids kalle meg en «bluepill SJW cuck» i kommentarfeltet.

"Jeg kan ikke se hvordan historien gjøres bedre eller dårligere av om hovedpersonene er en hvit hetero mann eller en burkakledd transperson."

- Albert Einstein, et eller annet sted, jeg vetta pokker.

Relaterte tekster



Loading next content