Lego Batman: Legacy of the Dark Knight

Når spill blir annonsert høres de ofte umiddelbart helt strålende ut, basert på en fristende teaser og korte detaljer som fremhever de viktigste punktene. Før eller senere har imidlertid hypen en tendens til å avta litt når utviklerne avslører ting som samfunnet vanligvis ikke blir begeistret for.

I tilfellet Lego Batman: Legacy of the Dark Knight har det imidlertid ikke vært noen slik nedtur; i stedet har det på magisk vis klart å øke hypen hele veien fra kunngjøringen til det øyeblikket jeg endelig har fått sjansen til å nyte eventyret. TT Games har i rask takt avslørt flere og flere spennende funksjoner, og de har klart det kunststykket å sjarmere alle, enten de er Lego-fans, fans av Batman-filmene, de som bare har lest tegneseriene, eller de som fortsatt drømmer om Arkham-trilogien.

Kort sagt er spillet spekket med innhold, men som alle andre eventyr begynner det med et enkelt steg, der vi følger den unge Bruce Wayne fra å være et elsket enebarn, til å bli foreldreløs etter at foreldrene hans blir drept, og selvfølgelig til slutt bli opplært til å bekjempe Gothams verste skurker og bli Batman. Dette er selvsagt ikke noe nytt, og for å være ærlig er jeg ganske lei av opprinnelseshistorier, men her fungerer det som en slags interaktiv introduksjon samtidig som det gir en smakebit på et av de tilbakevendende, litt mer unike elementene i Lego Batman: Legacy of the Dark Knight.

Det er en vill blanding av inspirasjon fra forskjellig kildemateriale, og gjør ikke noe forsøk på å følge en kronologisk rekkefølge. Åpningen føles inspirert av Nolans elskede Batman-trilogi (og inneholder en god del Ra's al Ghul), men vi finner også elementer fra Tim Burtons filmer, og når vi først er i Gotham, er det tydelig inspirasjon fra TV-serien Penguin, før det dukker opp noe som fans av The Batman vil elske. Og midt oppi alt dette fortsetter vi å låse opp drakter, dingser og figurer fra alle hjørner av Batman-universet, der ikke engang jeg, som anser meg selv som en Batman-entusiast, ærlig kan si at jeg kjenner igjen alt.

Som om ikke det var nok, er spillet sjenerøst drysset med andre referanser som faktisk ikke har noe med Batman å gjøre - jeg skal ikke ødelegge moroa for noen, men jeg likte spesielt godt et veldig smart nikk til American Psycho. Naturligvis går slike ting helt over hodet på barna, som tross alt er hovedpublikummet for Lego Batman: Legacy of the Dark Knight.

Så før jeg lar meg rive med og begynner å fortelle om alle de gangene jeg har sittet der og pekt fingeren mot TV-en som Leonardo DiCaprio i det evig populære memet, la meg gjøre det klart med en gang at Lego Batman: Legacy of the Dark Knight definitivt er rettet mot yngre spillere. Standard vanskelighetsgrad er den laveste (av tre), og jeg valgte å spille på den midterste og har også prøvd den vanskeligste. Bortsett fra et og annet feiltrinn og lignende, har jeg ikke dødd en eneste gang i kamp. Jeg prøver absolutt ikke å si at jeg er en power-spiller på toppnivå, men snarere at Lego Batman: Legacy of the Dark Knight er et veldig enkelt spill - så mye at jeg virkelig anbefaler deg, med gjennomsnittlige ferdigheter, å spille på den høyeste vanskelighetsgraden. Det er morsommere, og er fortsatt ganske enkelt. Men det betyr ikke at det mangler utfordringer; det skal jeg komme til.

For alle som har spilt TT Games' Lego-spill før, vil mye av det naturligvis føles kjent. Spillopplegget er det samme, og går stort sett ut på å knuse alt med X-knappen og hoppe med A-knappen. Deretter flyr "studs" (spillets valuta) over skjermen, ettersom nesten alt kan knuses i småbiter. Hvis du samler nok "studs" på kort tid, får du multiplikatorer som gir pengene dine et ekstra løft. For meg ble dette i hvert fall et slags spill i spillet, noe som gjorde det morsommere å samle knotter og fikk meg til å bruke unødvendig mye tid på å holde multiplikatorene aktive før jeg plukket opp verdifulle gjenstander som blå eller lilla knotter, for å få maksimalt resultat.

Bortsett fra å ha den ene foten godt plantet i TT Games' klassiske Lego-verdener, er den andre like godt forankret i Arkham-universet. På mange måter er dette virkelig som et Arkham-spill i ny Lego-versjon. Kampene fungerer på samme måte, der du kan ta deg an horder av fiender ved å hoppe mellom dem, utføre kontringer, unnvike prosjektilangrep og utføre tøffe bevegelser. Det eneste negative jeg kan komme på, er kanskje at sistnevnte ikke spiller noen stor rolle. Å utføre en rekke kombinasjoner for å fylle fokusmåleren og til slutt kunne angripe kraftigere er på papiret en god idé, men som nevnt er fiendene så enkle at det ikke er noe å strekke seg etter. Jeg tar meg ofte i å ikke engang bruke angrepene når jeg har sjansen.

Ellers er det et tvers igjennom herlig system, og her finner vi til og med funksjoner som muligheten til å snike seg innpå fiender og svinge seg opp og ned med en gripekrok, slik at du med et trykk på RB kan ta ut intetanende fiender ovenfra. Du kan også snike deg inn på motstandere bakfra eller dra dem ned fra avsatser hvis du nærmer deg nedenfra. Topp dette med ganske varierte bosskamper, og du har en virkelig fornøyelig spillsløyfe.

Lego Batman: Legacy of the Dark Knight Men spillet er best hvis du har noen å spille med. Du kan selvfølgelig spille gjennom alt på egen hånd, men det er flere tilfeller der du må spille co-op med deg selv - for eksempel ved å ta en karakter til et sted, bytte til en annen karakter og dra til et annet sted, og så videre. Det er ikke noe problem, men disse øyeblikkene senker tempoet litt, og hvis dere er to, er skjermen delt, slik at dere kan hjelpe hverandre på best mulig måte.

Verden er stor og åpen, men likevel delt inn i seksjoner. Du og en eventuell samarbeidspartner må holde dere innenfor samme område. Disse områdene er imidlertid imponerende store, og som jeg nevnte ovenfor, er det utfordringer utover bare kamp. TT Games har tatt et blad ut av Nintendos bok og inkludert et stort utvalg av samleobjekter, hvorav mange er notorisk vanskelige å finne. Men det er ofte verdt innsatsen å lete, for et komplett sett med statuer, spillkort, bonsaitrær eller hva det måtte være, gir deg ekstra bonuser, noen ganger i form av gadgets (for å pimpe Batcave-hulen din, hvis du er interessert i den slags) og noen ganger i form av en av flere valutaer.

Det er også gode muligheter til å tilpasse Batman (og hans medhjelpere) etter eget ønske ved hjelp av en arbeidsbenk og et slags erfaringspoengsystem for å øke nivået på gjenstander og figurer. Dette gir spillet litt Metroidvania-følelse, ettersom du plutselig kan få tilgang til ting du visste var der, men ikke visste hvordan du skulle nå. Litt etter litt låser du opp mer av spillverdenen, og du kan selvfølgelig gå tilbake for å fortsette å lete etter ting. Det er også et fast reisesystem, og det er alltid krystallklart hvor du skal gå videre. På toppen av dette har du også tilgang til klassiske Batman-kjøretøy, så det er raskt og enkelt å komme seg rundt.

Bortsett fra Batman selv, er det bare en håndfull andre karakterer du kan spille som i løpet av eventyret. Hvis du spiller med to spillere, vil spiller to måtte bytte ganske ofte, ettersom flere seksjoner er designet for Batman og en annen figur, som da har de evnene du trenger på akkurat det stedet. Dette gjør det til et ganske unikt spill i TT Games' Lego-serie, ettersom disse titlene noen ganger har vært kjent for å ha over 100 spillbare figurer. Personlig ser jeg ikke på dette som en ulempe i det hele tatt; det gir snarere en mer sammenhengende fortelling og en tydeligere definert spillopplevelse.

Før jeg avslører min vurdering, vil jeg gjerne benytte anledningen til å kommentere grafikken og lyden. Disse er faktisk helt i toppklasse. I løpet av testperioden har jeg knapt støtt på en eneste feil, til tross for at dag én-oppdateringen ikke er utgitt i skrivende stund. Det kjører nydelig jevnt, effektene er godt laget og animasjonene er helt i toppklasse. Å klatre rett opp i høyden og rett og slett kaste seg ned for å gli sammen med Batman over Gotham med en storslått utsikt er faktisk like kult i dette Lego-spillet som det var da Batman: Arkham City ble utgitt i 2011. Jeg vil også fremheve Alexandros Nikolaidis' lydspor, som er virkelig velskrevet og betydelig mørkere og mer truende enn vi har vært vant til fra Lego-serien tidligere. Det binder virkelig presentasjonen sammen og får det til å føles som en litt usannsynlig Batman-simulator.

Så ... karakteren? Det har faktisk vært et par øyeblikk i løpet av eventyret hvor jeg har lurt på om jeg skulle gi vår absolutte toppkarakter (noe jeg ikke har gjort siden 2021). Til syvende og sist gjorde den litt for lette vanskelighetsgraden og det noe upolerte kombinasjonssystemet i kampene at jeg ikke helt kunne rettferdiggjøre det - men når det er sagt, er dette uten tvil det beste Lego-spillet jeg har hatt gleden av å spille. Det er så mye å oppdage og låse opp, og det har så god støtte for samarbeid at jeg vil anbefale dette på det varmeste til alle.