Lego Harry Potter: Years 1-4

Traveller's Tales har sluppet mange mindre spill som har gjort det mer eller mindre greit. Da de i 2005 slapp Lego Star Wars ble det derimot andre boller. Spillet mottok masse presse og skryt, og lå på topplistene selv etter det offisielle Star Wars-spillet ble sluppet. Etter suksessen med Star Wars har utviklerteamet sluppet Lego Batman og Lego Indiana Jones, som begge fikk god mottakelse i pressen.

Traveller's Tales er nå umiddelbart assosiert med Lego-serien, og de ligger ikke på latsiden. Denne gangen er det den høyt verdsatte Harry Potter-serien som skal under kniven. I forbindelse med promoteringen av det nye spillet inviterte de derfor til en titt på demoen og mulighet til å snakke med teamet.

Det første som slo meg var at Traveller's Tales holder et godt grep om historien for å gjøre den så nøyaktig som mulig, samtidig som de har med den kjente Lego-humoren. Intro-sekvensen tar for seg Harrys ankomst til sin tante og onkel da han bare var et spedbarn. Etter dette tar spillet et sprang i tid og vi får se når Harry først finner ut hva Galtvort er. Huset til hans tante og onkel blir invadert av ugler med brev som ønsker Harry velkommen til skolen for magi og trolldom.

Til å begynne er det få spillbare figurer, slik at lærekurven skal være så behagelig som mulig. Vi begynner i puben The Leaky Cauldron, hvor både Gygrid og Harry er spillbare. På dette stadiet kan man ikke uttøve magi, men snarere bli kjent med hvordan kontrollen fungerer. Du kan samle blant annet bolter som ligger rundt omkring, slik som i Star Wars-spillene. Eller så kan du velge å blande eliksirer ved å samle opp diverse ingredienser du kan slippe opp i en gryte.

Det er mange morsomheter du kan foreta deg til å begynne med, og det er masse som skjer selv før du lærer deg magi. Harry kan for eksempel hjelpe studenter og omgås mange av de animerte maleriene, eller bare se seg rundt i området og oppdage nye finurligheter. Detaljrikdommen i bare de første sekvensene er meget imponerende, og det finnes små nikk til både de som er tilhengere av bøkene og filmene.

Når du først får tilgang til Galtvort er mange av stedene sperret av. Dette er ganske enkelt for å ikke gjøre det for stort altfor tidlig. Hoveddesigner Arthur Parsons understreker at Galtvort selvsagt skal være et enormt stort område å utforske, men det er bedre å begynne med et mindre området, og spe på etter hvert som man får oversikten. På Galtvort møter som kjent Harry sine venner Hermine og Ronny, og da blir også de spillbare. Det er først på her Harry begynner å lære seg magi, og også her er utvikleren tro mot historien slik den foregår i bøkene. Harry er god til det meste av magi, mens Hermine ligger alltid et hakk foran og er så godt som allvitende. Ronny, derimot, er stort sett en katastrofe, og dette fører til mange artige situasjoner. Blant annet leviterer Ronny studenter opp i lysekronen, og Harry blir nødt til å ta saken i egne hender.

I klasserommene lærer Harry seg nye trylleformler, og den første vi blir kjent med er Vingardium Leviosa, som får ting til å sveve i luften. For å lære formelen må du utføre diverse oppdrag ved å bruke den, og dette fungerer fantastisk bra. Ikke bare er det gjennomført morsomt, men hvis du blir lei er det mange andre ting du kan foreta deg.

Nok et artig element er den første Rumpeldunk-timen. Her er kanskje et av de få stedene Hermine ikke er suveren, og når du styrer henne på sopelimen er det nesten umulig å ikke smile. Hun vingler og vakler og ser alt annet enn grasiøs ut.

De ulike figurene har selvfølgelig sine egne spesialiteter: Harry er flink på sopelimen, Hermine er best med trylleformlene, og Ronny har sitt kjæledyr som har muligheten til å krype inn i små og trange rom. Selv om Ronny kan virke ganske ubrukelig til tider, finnes det fortsatt oppdrag hvor man er helt avhengig av hans spesialiteter.

Mot slutten av spillet kommer vi sannsynligvis til å ha spilt som stort sett alle figurene fra Harry Potter-universet, og det er veldig mange. Arthur Parsons ler godt når vi spør nøyaktig hvor mange spillbare figurer vi har i vente:

- Hundre pluss. Med pluss mener vi at det antageligvis kommer til å bli godt over hundre.

Det er med andre ord mer enn nok å gjøre hele tiden. Ettersom spillet strekker seg over de fire første årene er det også et veldig stort spill. Det blir spennende å se om hele spillet er gjennomført like bra som de første delene, eller om det falmer litt mot slutten.

Da jeg spurte Parsons hvordan det kom til å bli med humoren i den fjerde sekvensen av spillet, da stemningen i bøkene var ganske mye mørkere enn til å begynne med, kunne Parsons berolige med at de beholder historien slik som den - men at humoren alltid kommer til å være tilstede. De har valgt å ikke ta historien like seriøst, men heller tulle litt med den dystre stemningen. Det blir definitivt artig å se hvordan dette gjennomføres, og om det blir like bra som det tilsier at det skal bli.

I tillegg til at humoren er på plass var jeg interessert i å høre om hvordan ulike gåtene var lagt opp. Parsons understreket at det ikke kommer til å bli nedlatende lett for de litt eldre, men at det jevnt over vil være muligheter til å gjøre ting på enten en ganske simpel måte, eller velge å gjøre ting mer komplisert - og bli belønnet deretter.

Så langt er det vanskelig å ikke glede seg til det nyeste Lego-spillet. Mye står og faller på at de gjennomfører alle årene like bra, og at det ikke ender opp med å bli kjedelig mot slutten. Så langt ser dette veldig underholdende ut, og det er mer enn nok å gjøre for både eldre og yngre.