Norsk
Gamereactor
forspill
Lightning Returns: Final Fantasy XIII

Lightning Returns: Final Fantasy XIII

Vi har fått spille Lightning Returns: Final Fantasy XIII for å finne ut hvordan trilogien skal avsluttes, og vi er positivt overrasket...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Etter at jeg fikk spille Lightning Returns: Final Fantasy XIII i forrige uke var jeg både overrasket og overveldet, og jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne for å beskrive mine inntrykk fra spillet. Jeg kan være ærlig å innrømme at aldri var noen fan av Final Fantasy XIII. Jeg syntes at det var for lineært, likte ikke at det spilte seg selv, hadde problemer med å bli engasjert i historien og jeg hadde heller ikke så mye til overs for hovedpersonen Lightning.

Jeg mislikte det ikke, men det var ikke det Final Fantasy XIII som jeg hadde håpet på. Med Final Fantasy XIII-2 endret jeg derimot litt innstilling ettersom Square Enix tydelig hadde lyttet til kritikken, og med Lightning Returns: Final Fantasy XIII ser det ut til at trilogien skal få en skikkelig avslutning. Nå er det verdt å nevne at jeg kun har brukt en time på et spill utviklerne hevder å vare i omtrent 50 timer, så man kan trygt si at jeg kun har skrapet litt i overflaten.

Lightning Returns: Final Fantasy XIII
Det merkes at Square Enix har lyttet til kritikken mot forgjengerne og brukt dette til å forbedre Lightning Returns: Final Fantasy XIII.

Uansett. Det første som slår meg er at jeg er helt alene denne gangen. Man er som kjent vant til å være en hel gjeng med figurer på eventyr i Final Fantasy-spillene, men Lightning skal redde verden helt på egenhånd. For å skape variasjon og gjøre Lightning til den mektige krigeren hun markedsføres som, kan hun nå veksle mellom tre ulike utrustninger i kampene. De antrekkene hun tidligere har kunne velge blant har altså fått mer betydning i Lightning Returns: Final Fantasy XIII.

Dette er en annonse:

Dermed blir hun som tre figurer i en, og hvert plagg hun bytter mellom har sin en Active Time Battle-måler. Det handler derfor om først å dele ut skade med hoppangrep iført Dragoon-antrekket, slenge ildmagi i middagskjolen og deretter bruke vannangrep etter at Lightning har skiftet til en minibikini. Systemet er ikke bygget på noen form for realisme eller logikk, men det viser raskt å være en ganske underholdende måte å spille på. Dette sender tankene til mer klassisk Final Fantasy.

Lightning Returns: Final Fantasy XIII
Kampene i Lightning Returns: Final Fantasy XIII er veldig annerledes enn i tidligere spill, men samtidig passer det bra til seriens grunntanker.

Dette er blant annet takket være at antrekkene er mye basert på gamle Final Fantasy-yrker som svart magiker, Lancers og så videre. For en som liker det undervurderte Final Fantasy V best i hele serien, så er det en fryd å se det gamle yrkessystemet vende tilbake på denne måten.

Jeg liker også friheten. Der Final Fantasy XIII ikke tillot mange avstikkere, får man her en tilsynelatende åpen verden. Det finnes begrensninger i hvor jeg kan gå, men nå føles det som et rollespill igjen, I demoen jeg spilte fikk jeg i oppdrag å lete etter en hvir chocobo. Igjen merker jeg hvor japansk Lightning Returns: Final Fantasy XIII er - på en god måte - når jeg blir fortalt hvor usannsynlig hellig denne chocoboen er, hvordan den bare lystrer en bestemt person og at den er alene om å vite veien til et hemmelig sted.

Dette er en annonse:
Lightning Returns: Final Fantasy XIII
Grafikken i Lightning Returns: Final Fantasy XIII er den beste i serien så langt.

Denne utvalgte personen viser seg selvsagt å være Lightning. Hun finner dyret skadet, og må ta seg av det som en Tamagotchi (for de av dere som husker så langt tilbake). Jeg løper rundt og henter geitemelk og snakker med folk i håp om å skaffe noe brukbart. Sideoppdrag blir utført, og jeg oppdager at jeg har det veldig gøy til tross for at jeg faktisk sitter barnevakt for en hvit fugl mens jeg er ikledd en kreasjon som ville fått selveste Jean Paul Gaultier til å fremstå konservativ.

Til tross for alle de rare tingene bryr jeg meg om hva som skjer, jeg vil ha mer og jeg har ikke det minste lyst til å legge fra meg kontrolleren når testrunden er over. Lightning Returns: Final Fantasy XIII føles veldig moderne, men fortsatt veldig som Final Fantasy. Men alt er ikke bare fryd og gammen, for det finnes et moment i spillets historie som gjør meg urolig. Eventyret utspiller seg nemlig 500 år etter Final Fantasy XIII-2, noe som har ført til et mer fantasy-lignende opplegg - men det er bare 13 dager igjen til verdens undergang.

Lightning Returns: Final Fantasy XIII
Det føles som en merkelig avgjørelse å la Lightning Returns: Final Fantasy XIII gå på tid, for rollespillere vil gjerne ta det med ro og utforske nøye.

Det er altså tiden hun har til rådighet for å klare biffen. Det gjør at du hele tiden ser en klokke som teller ned. Alt man gjør tar tid, og en del kamper bør man helt enkelt unngå for ikke å tape for mye tid. Og tiden kan faktisk ta slutt, og da er spillet over. Jeg synes ikke rollespill skal gå på tid. Jeg vil rusle rundt, trykke på alt, prøve sideoppdragene og så videre. Square Enix mener at man skal kunne spille spillet på nytt og fortsatt beholde alt man har samlet, men jeg tror ikke at det er et spesielt bra konsept. Når det er sagt skal jeg selvfølgelig spille hele spillet før jeg avgir en dom i saken.

Tidspresset fører heller ikke bare med seg ulemper. Det gjør også verden mer levende. For første gang i et Final Fantasy som ikke er online har vi en ekte verden som lever både med og uten hovedpersonen. Folk går hjem på kvelden, de lager mat og har sine egne ting å stri med. De er ikke der kun for min skyld. På samme måte blir det faktisk kveld. Og natt. Og morgen og så videre. Dette er langt fra revolusjonerende, men i Final Fantasy-sammenheng er det stort, og det tilfører noe nytt ettersom det blir en ekstra dimensjon å forholde seg til. Square Enix bruker også tiden på døgnet på en fiffig måte.

Lightning Returns: Final Fantasy XIII
Vi har fått spille en time av et spill som varer i omtrent 50 timer. Anmeldelsen kommer i februar.

For å oppsummmere er jeg positivt overrasket over Lightning Returns: Final Fantasy XIII. Det føles som om Square Enix har lyttet til kritikken forgjengerne fikk, og utviklet noe bra ut fra det. Jeg merker at jeg begynner å like Lightning, jeg stortrives i den koselige verdenen og jeg nyter den vakre grafikken (som er er seriens klart peneste på konsoll). Det gjenstår å se hvordan tidsaspektet påvirker spillet, men forhåpentligvis blir jeg overbevist, og kanskje blir Lightning Returns: Final Fantasy XIII spillet som lykkes med å modernisere Final Fantasy-konseptet uten å ødelegge grunnmuren. Det lille jeg har spilt tyder i hvert fall på det.

HQ
Lightning Returns: Final Fantasy XIIILightning Returns: Final Fantasy XIIILightning Returns: Final Fantasy XIIILightning Returns: Final Fantasy XIII
Lightning Returns: Final Fantasy XIIILightning Returns: Final Fantasy XIIILightning Returns: Final Fantasy XIIILightning Returns: Final Fantasy XIII

Relaterte tekster

4
Lightning Returns: Final Fantasy XIIIScore

Lightning Returns: Final Fantasy XIII

ANMELDELSE. Skrevet av Martin Eiser

Vi har prøvd å redde menneskeheten på under 13 dager, men til tross for en interessant historie er vi likevel litt forvirret. Her er vår dom av Lightning Returns...



Loading next content