Like a Dragon: Pirate Yakuza in Hawaii

Jeg har anmeldt mange Yakuza -spill de siste årene, og har sett hvordan Ryu Ga Gotoku Studio har blitt verdensmester i å resirkulere innhold. Det høres hardere ut enn det kanskje er, for det kan ligge en eleganse i repetisjon. En eleganse i å la spilleren kjenne igjen miljøer, karakterer og til og med mekanikk. FromSoftware-fans har spilt stort sett det samme spillet i over 10 år, og de klager ikke akkurat... RGG har gjort det til en kunstform å gjenbruke figurer, områder og minispill, slik at de kan gi ut et nytt spill nesten hvert år og likevel få det til å føles friskt. Nå har vi det siste tilskuddet til Yakuza -familien: Like a Dragon: Pirate Yakuza in Hawaii. Jeg har spilt det på PC, men det kommer også ut til konsoller om noen dager.

Noe av det første jeg lette etter, var den mye omtalte engelske dubben. Utvikleren har gitt ut flere trailere med stemmeskuespillere, men jeg kunne rett og slett ikke finne den i spillet. Derfor måtte jeg spille med japanske stemmer. Ikke at dette nødvendigvis er en ulempe, men jeg er ikke en rask leser, og flere av mellomsekvensene endret dialog før jeg rakk å lese dem ferdig. Jeg satser imidlertid på at den engelske talen vil være på plass innen den offisielle utgivelsen, ellers er det litt av en flopp. Kanskje det ikke er viktig for deg, eller kanskje du foretrekker japanske stemmer, men jeg sier bare dette som en servicemelding slik at du vet hvor jeg kommer fra.

Historien starter med at Goro Majima skyller opp på en strand uten å ane hva som har skjedd. Klassisk hukommelsestap, en altfor populær trope. Det viser seg snart at han befinner seg på Hawaii, der han møter en gutt ved navn Noel og hans lille tigerkattunge, Goro. Et vennskap oppstår, og Noel viser Majima rundt på øya, der han raskt innser at målet hans er å komme seg vekk for å finne svar. Det tar imidlertid ikke lang tid før han havner i trøbbel. En gruppe sjørøvere angriper, men etter en rekke kamper beseirer Majima kapteinen, griper hatten og sjørøverjakken sin, og begir seg ut på et sjørøvereventyr som vi aldri har sett maken til i Yakuza -serien. Det høres litt sprøtt ut, selv til Yakuza å være, og det er det også, men med den underfundige humoren som har gjort serien så minneverdig opp gjennom årene.

Historien er akkurat det du forventer av et Yakuza -spill: en blanding av seriøs karakterutvikling og sprø, til tider syrlige plot-vendinger. Hvis du håper på en mer jordnær fortelling, er nok ikke dette spillet noe for deg. Men for de av oss som elsker Yakuza -serien for dens vanvittige blanding av action og humor, er det midt i blinken.

I motsetning til Like a Dragon er ikke kampene her turbaserte, men følger den klassiske Yakuza -formelen: kombinasjoner, brutale slag og ekstreme avslutninger. Hvis du elsket kampsystemet i de tidligere spillene, vil du ikke gå galt her. Personlig syntes jeg det var ren underholdning, spesielt fordi du kan justere innstillingene for å gjøre quick-time events mer tilgjengelige, og det er tre vanskelighetsgrader slik at selv den mest uerfarne Yakuza nybegynner kan takle det.

Det er noe utrolig tilfredsstillende ved å utslette en haug med pirater og avslutte det hele med en over-the-top-finisher. Utvikleren vet hvordan man lager et solid kampsystem, og de gjør det igjen her. Kampene kan imidlertid føles monotone til tider fordi du hele tiden støter på fiender som vil slåss, men det er en del av Yakuza -pakken. Hvis du har spilt de andre spillene i serien, vet du hva du går til. Poenget er, igjen, at utviklerne i økende grad ser ut til å slite med hvordan de skal vise spilleren at utfordringen stadig øker, og her kaster spillet bare massevis av fiender på deg, og det kan bli slitsomt.

I tillegg til de klassiske kampene er det også sjøslag. Her har Ryu Ga Gotoku Studio tydelig sett til Ubisoft og lånt inspirasjon fra Assassin's Creed: Black Flag. Du styrer skipet ditt, seiler gjennom ringer for å øke hastigheten og utkjemper intense sjøslag mot fiendtlige skip. Skipet har tre forsvarsmekanismer: kanoner på sidene, et maskingevær i baugen og en boost for raske manøvrer. Det krever litt strategi å utmanøvrere fienden, spesielt når du møter sterkere skip som krever oppgraderinger og bedre taktikk for å vinne. Etter en vellykket kamp kan du gå om bord i skipet og beseire mannskapet, en kul mekanikk som aldri blir kjedelig, og som heller ikke mister sin pomp og prakt.

Som alltid gjenbruker utvikleren områder fra tidligere spill. Hele Hawaii fra forgjengeren er fritt tilgjengelig for Majima og mannskapet hans, fylt med butikker, skatter og sjømenn å rekruttere. Det er sideoppdrag med både nye og kjente ansikter, og historien flettes godt sammen med dem.

Skattejakt er også et stort element. Noels far var skattejeger, og du kan finne skatter på kartet, seile til dem, beseire en haug med fiender og nyte en dramatisk sekvens der Majima åpner kisten og en relikvie flyr opp i luften. Disse gjenstandene gir penger og erfaring, noe som er nødvendig for å komme videre i spillet. I tillegg kan du finne ringer som gir Majima oppgraderinger i styrke og forsvar.

I tillegg til hovedhistorien og sideoppdragene er det selvfølgelig en overflod av minispill. Baseball, gokart og en rekke nye er tilbake. Disse er perfekte når du trenger en pause fra den omfattende historien, der mellomsekvensene ofte kan vare i 10-15 minutter.

Og som alltid har utvikleren stappet inn masse fanservice. Du kan låse opp lydspor fra Segas siste 40 år, spille Master System -klassikere og til og med spille som tidligere hovedpersoner fra serien. Ryu Ga Gotoku Studio vet hva fansen vil ha, og de leverer.

Jeg hadde en flott opplevelse med Like a Dragon: Pirate Yakuza in Hawaii, men det merkes at formatet trenger en oppfriskning. Grafikkmotoren er ikke på høyeste nivå lenger, og kanskje er det på tide for utvikleren å oppgradere spillmotoren sin. Den fungerer som den skal, men karakterene begynner å se litt hakkete ut. Det er derfor jeg holder litt igjen, og jeg gjør det fordi selv om dette er en sprø spin-off, slipper RGG nye ting i et så hyppig tempo at selv den mest innbitte fan som meg selv begynner å kjenne den mentale trettheten sette inn. Forhåpentligvis vil de finjustere denne formelen enda mer i fremtiden.

Når det er sagt, hvis du elsker Yakuza -serien, vil du elske dette også. Det er sprøtt, actionfylt og vanedannende, akkurat som det skal være. Jeg gleder meg til å se hva Ryu Ga Gotoku Studio og Sega finner på neste gang, men jeg tror jeg kommer til å kjenne igjen mye i det, akkurat som jeg gjør i dette spillet, og det er egentlig helt greit når alt kommer til alt.