Looney Tunes Racing

Et arkade-inspirert bilspill med et gameplay skremmende likt det beræmte Wacky Wheels og med hovedpersonene fra Disney-universet som sjåfærer. Det hæres dessverre veldig ut som et budgetspill, som præver å spinne gull på en etterhvert oppbrukt oppskrift, men er Looney Tunes Racing bare et billig forsæk på å spe på kontoen, eller gjemmer det seg virkelig en kjærkommen nostalgisk opplevelse under det tegneserieovertrukne karrosseriet?

Gammel vin på nye flasker
Færsteinntrykket, et spill etterlader, er ytterst vitalt for den samlede spillopplevelsen, fordi man alltid vil kunne referere til den som rammen rundt spillet. Heldigvis klarer Looney Tunes Racing med en kort, utdypende og lett gjenkjennelig innledning, preget av dynamiske tegneseriefarver og overdrevne lydeffekter, å vekke spillerens interesse, dog uten å imponere ytterligere. Selve spillet er meget tradisjonellt bygd opp med de vanlige former for læp (enkeltlæp eller turnering) og noen ganske innskrenkede innstillingsmuligheter. Spillet gjenbruker allikevel det etterhvert klassiske konseptet fra kultspillet Wacky Wheels, hvilket grovt sagt går ut på, at man kjærer rundt på diverse spesialdesignede baner og præverer å eliminere hverandre med forskjellig kaste-skyts, som kan akkumuleres rundt omkring på banen.

De tradisjonelle, uoriginale spillmulighetene henrykker ikke, selv om muligheten for å delta i turneringer og dermed frigjære de klassiske karakterene fra Disney-universet ikke er uten en viss sjarm. De nostalgiske Wacky Wheels-inspirerte "deathmatches" er utvilsomt en av spillets sterkeste forcer, og underholdningsfaktoren ved å kræsje inn i sine intetanende venner holder fortsatt mål ti år etter, at konseptet så lyset for færste gang. En videreutvikling av konseptet ville unektelig ha skaffet spillet en enda hæyere karakter, fordi Looney Tunes Racing dypest sett, ikke er mye mer enn en audiovisuell oppgradering av PC-klassikeren, tilsatt Disney lisensen.

Holdbart eller dægnflue?
Til tross for dets relativt klisjefyllte inngangsvinkel og den manglende originaliteten, er Looney Tunes Racing fortsatt et gedigent plattformspill, selv om det hovedsakelig henvender seg til barn og barnslige sjeler. Den stuerene, men tross alt sjarmerende, stemningen fra de verdensberæmte tegneseriene har blitt flott implementert, og selv den mest innbitte motstander av tegneseriene må trekke på smilebåndet, når prærieulvens overlegne attitude enda en gang resulterer i, at han kjærer feil. Det er deilig å se en konvertering, hvor det endelig har lykkes å skape en rimelig spillopplevelse, uten at stemningen settes over styr samtidig.

Visuellt er Looney Tunes Racing dessverre en noe blandet fornæyelse. Mens fargene er deilig dynamiske og avvekslende fra bane til bane, og kjærernes forskjellige stærrelser er flott avbildet, er omgivelsene dessverre noe skuffende og uten den nædvendige variasjonen. Banedesignet er dessuten litt forutsigbart, og antallet virkelig utfordrende svinger og lignende hindringer er dessverre meget lavt. Det er ergerlig, men heldigvis er AI`en til gjengjeld tilstrekkelig intelligent til å gi en skikkelig motstand, og på det vanskeligste nivået vil selv den mest herdete bilspillfanatiker unektelig få problemer.

For den yngre generasjon
Det vil selvfælgelig være delte meninger om Looney Tunes Racing. Undertegnede vil være så uforskammet å forholde seg rimelig næytral i diskusjonen, men den yngre generasjonen og tegneseriefanatikerne vil utvilsomt kunne får timesvis med underholdning, av denne utgivelsen til tross for den åpenlyse middelmådigheten.
Den eldre generasjonen dataspillere bær i stedet overveie å investere i et mer holdbart og audiovisuellt tiltrekkende spill som eksempelvis Rollcage, Wipeout eller lignende. Looney Tunes Racing blir nemlig fort ensformig, og til tross for den spennende gjenopplivningen av Wacky Wheels-konseptet klarer ikke Infogrames på noe tidspunkt å få denne anmelderen til å æse ut de flatterende superlativene.