Lost Records: Tape One - Bloom

Da jeg anmeldte Life is Strange i januar 2015 ble jeg imponert over hvor godt Don't Nod kunne fortelle en svært relevant og realistisk historie. Mye har skjedd med Don't Nod siden den gang, men med Lost Records: Bloom & Rage er de rett og slett tilbake i toppform.

Historien i Lost Records: Bloom & Rage handler om fire tenåringsjenter, Nora, Autumn, Kat og Swann, som blir ført sammen en sommerkveld i 1995 under ganske dramatiske omstendigheter. I løpet av sommeren knytter jentene tette bånd, og det er en sommer de aldri kommer til å glemme - av flere grunner. Spillets historie hopper frem og tilbake mellom sommeren 1995 og 2022, da venninnene har vokst opp og etter mange år fra hverandre møtes på en lokal pub - til tross for at de har lovet å aldri se hverandre igjen. Så hvorfor blir de plutselig gjenforent i samme by som i 1995 - dette er det sentrale plottet i Lost Records: Bloom & Rage.

Fra første stund inntar du rollen som den litt tafatte, litt nerdete, litt innadvendte og litt usikre Swann, som også er spillets eneste spillbare karakter. Don't Nod er veldig flink til å portrettere mennesker, og du får raskt en følelse av hvem de fire jentene er. De føles ekte, de er engstelige, feilbarlige, usikre, og de kommer i forskjellige størrelser, etnisiteter og proporsjoner - akkurat som virkelige mennesker. De utgjør sentrum i en historie om selvutforskning, om å overvinne tenåringslivets utfordringer og om å knytte nye vennskap. Og om frykten for å miste hverandre.

Historien i Lost Records: Bloom & Rage utvikler seg langsomt - veldig langsomt. For noen blir det nok for langt, men jeg liker det langsomme tempoet hvor det er rom for ettertanke og hvor det er sekvenser hvor stillheten og roen tar overhånd. Man kan ikke unngå å få en Twin Peaks følelse når spillet beveger seg sakte og av og til blir avbrutt av sekvenser der det ikke skjer noe - det gir spillet en helt spesiell atmosfære.

Det er ikke så mye gameplay her, for du er egentlig vitne til en interaktiv fortelling som du har noe å si på. Du må utforske omgivelsene og løse enkle gåter, og du kan velge ulike dialogretninger som vil endre forholdet mellom de fire jentene. For å skape litt mer spillerinteraksjon har Swann et videokamera som hun elsker å bruke. Hun filmer dyrene i skogen og de tre venninnene som tuller rundt, og noen av opptakene er faktisk obligatoriske for den overordnede fortellingen, men det er også mange muligheter til å filme ekstra elementer i verden bare fordi Swann føler for det. Det kan være å dokumentere ulike fuglearter i nærområdet, graffiti på parkeringsplassen, filme det uvanlige vanntårnet fra ulike vinkler, eller filme Swanns katt når den gjør noe spesielt.

Bildene er ganske behagelige og stemningsfulle, og bruker generelt svært filmatiske kameravinkler og jevne panoreringer for å gjøre det hele roligere og langsommere. Don't Nod har også klart å fange 90-tallsstilen ganske overbevisende, spesielt når Swanns videokamera brukes. Her skifter bildet til 4:3-format, med kornete kvalitet og overdrevent hard kontrast, akkurat slik det så ut med disse videokameraene på 1990-tallet.

Den tekniske siden er imidlertid en litt rotete affære. Grafikken går ikke alltid helt knirkefritt, overflater kan av og til bruke lang tid på å vises korrekt, noen karakterbevegelser er litt rare, og jeg opplevde en progresjonsfeil på et tidspunkt, som gjorde at jeg måtte laste inn mitt lagrede spill før jeg kunne gå videre.

Stemmeskuespillerne gjør en god jobb, og dialogen er alltid troverdig og overbevisende. Musikken har alltid vært en sentral del av Don't Nods fortellerstil, og det er den også i Lost Records. Lydsporet er i hovedsak levert av den amerikanske singer-songwriteren Ruth Radelet (vokalist i bandet Chromatics) og det kanadiske bandet Milk & Bone, og det er et drømmende og melankolsk lydspor som passer perfekt inn i spillets stil - et mektig lydspor.

Du kan velge å se på Lost Records: Bloom & Rage på to måter. Hvis du velger å se på det som et spill i tradisjonell forstand, vil du bli skuffet. Her er det rett og slett ingenting å gjøre, og som nevnt tidligere er det veldig, veldig tregt. Du kan også velge å se på det som en interaktiv fortelling, og da kommer det virkelig til sin rett. Historien er overbevisende, karakterene er utmerkede, og spillet holder seg til det velkjente formatet fra Life is Strange -serien - bare bedre.

Lost Records: Bloom & Rage er en veldig sterk historie - og slutten overrasket meg virkelig. Man hadde følelsen av at "noe var i gjære" - bare ikke det! Det er en sterk historie om mennesker, om usikkerhet, om kjærlighet, om hat, om å være tenåring på 90-tallet, og ikke minst er det en gripende historie om vennskap og noen menneskelige egenskaper som ville gjort verden til et mye bedre sted hvis flere av oss hadde dem.

Lost Records: Bloom & Rage er et spill som sitter i hodet ditt en stund etter at du er ferdig med å spille det. Det er det ikke mange spill som kan gjøre.

Lost Records: Bloom & Rage kommer i to deler (kalt tapes), og Tape 1: Bloom er ute nå, mens Tape 2: Rage kommer som en gratis oppdatering i midten av april.