Man O' War: Corsair - holder det mål?

Forrige uke, da vi tok en titt på Warhammer 40,000: Rites of War, kikket vi på et spill som virkelig var fra en svunnen tid. På en måte er Man O 'War: Corsair ganske lik. Det følger en setting som ble drept av Games Workshop, bare for å bli brakt tilbake mange år senere. Men Man O' War: Corsair tar oss ikke tilbake til de berusende dagene på 90-tallet. Det er ikke engang så gammelt som 2000-tallet. I stedet ble dette spillet utgitt for bare ti år siden, i april 2016.

Nå har spill utviklet seg mye siden den gang, og Evil Twin Artworks' Man O' War: Corsair ser absolutt litt eldre ut enn det er, men det er det yngste spillet vi har anmeldt i disse ukene med klassikere så langt, og en av de titlene du må stille mest spørsmålstegn ved statusen som en klassiker på. Det er forresten ikke bare fordi det er ungt, men mottakelsen var ganske blandet ved lanseringen.

I likhet med en god del av spillene under Warhammer Classics-banneret, spilte jeg ikke Man O' War: Corsair da det ble lansert. Jeg var opptatt med å spille Total War: Warhammer i stedet, eller rettere sagt vente en måned på at det skulle komme ut. Derfor kan jeg ikke uttale meg om kvaliteten på Man O' War: Corsair da det ble lansert, men etter å ha lest gjennom gamle anmeldelser virker det som litt av en blandet pose. Det er et veldig unikt spill, så mye vil jeg gi det. Der du vanligvis forventer store slag utkjempet på land eller i verdensrommet med Warhammer og Warhammer 40,000, tar Man O' War: Corsair oss med til det åpne havet i den gamle verden, og gir oss et piratspill i en åpen verden der vi står ganske fritt til å gjøre som vi vil. Du kan utforske en historie i kampanjemodus, eller sette opp tilpassede slag, litt som Warhammer: Mark of Chaos.

Merkelig nok vil jeg si at Man O' War: Corsair føles som det mest utdaterte spillet jeg har spilt så langt i denne serien. Jeg er helt for grafikk som har en eldre sjarm, men Man O' War: Corsair har ikke nødvendigvis den nostalgien som er forbundet med virkelig gamle spill og deres grafikk, fordi det ikke er så gammelt. Det er som om noen ser ut som 60 år i en alder av 23. Da spillet opprinnelig ble utgitt, slet det med at det var uferdig, og selv om det har blitt gjort mye arbeid med Warhammer Classics-utgivelsen, er det fortsatt noen gjenstående problemer som egentlig ikke er feil, men mer bare mangler ved den opprinnelige opplevelsen. Animasjoner, for eksempel, ville kreve en fullstendig omarbeiding for å se bra ut, og det samme ville spillets lyd.

Likevel, hvis du vil oppleve et ekte Warhammer-spill av en unik type, passer Man O' War: Corsair godt inn i den nisjen. Det får meg til å ønske at Creative Assembly hadde laget noen skikkelig kule sjøslag i Total War: Warhammer-serien sin, for når du og mannskapet ditt sparker Skaven og Orcs av skipet ditt, kan det være ganske kaotisk og morsomt. Det er bare veldig upolert. Det er ikke gammel skrøne som du kan finne litt sjarm i, men det er ganske mye som forringer spillopplevelsen, noe som er uheldig når Warhammer-pirateneventyr er en så sterk idé på papiret.

Dette er nok det første spillet jeg vil si ikke holder mål, da. Man O' War: Corsair kommer med sine DLC-er og mange feilrettinger hvis du plukker det opp i dag, men det er vanskelig å tenke på hvem dette spillet er for med mindre du har spilt det og elsket det allerede. Hvis du vil prøve noe nytt og virkelig unikt i Warhammer-verdenen, så kan dette kanskje være noe for deg, men jeg kan ikke se for meg at det vil bli stående i spillrotasjonen din i mer enn et par lange ettermiddager på åpent hav. Faktisk, hvis du virkelig vil ha en slags Black Flag-erstatning i tide til nyinnspillingen, men ikke bryr deg om å gå tilbake til det originale spillet, så kan du få sjøkampen din her, bare med mye mindre polering og mye dårligere grafikk. Beklager Man O' War: Corsair, du har din sjarm, men det er ikke et piratliv for meg.