Mario Kart 8 Deluxe Booster Course Pass Wave 5

Det er nesten rart å tenke på, men det er nå gått rundt ett år siden Nintendo annonserte at Mario Kart 8 Deluxe skulle få en DLC-pakke som ville doble det totale baneantallet i spillet. Nå begynner vi å nærme oss enden på visa, men før vi kommer så langt har vi nå fått servert den nest siste bølgen av nye baner.

Som vanlig er det åtte baner fordelt på to cuper vi får servert. I Feather Cup får vi banene Athens Dash (Tour), Daisy Cruiser (GCN), Moonview Highway (Wii) og den helt nye banen Squeaky Clean Sprint, mens Cherry Cup byr på banene Los Angeles Laps (Tour), Sunset Wilds (GBA), Koopa Cape (Wii) og Vancouver Velocity (Tour). Fordelingen er dermed relativt god, selv om Tour blir overrepresentert med tre baner. I tillegg til de nye banene får vi også denne gangen servert tre "nye" sjåfører: Petey Piranha, Wiggler og Kamek. Ingen av disse tre byr på noen ekstremt spennende nyheter siden de alle har vært spillbare i serien tidligere, men de sørger likevel for litt ekstra moro for spillerne. Spesielt den absurde Petey Piranha som er altfor stor for kjøretøyet han sitter i uansett hva man velger.

De fleste som har spilt Mario Kart en stund kan være enige i at det er i de senere cupene man finner de beste banene, fordi vanskelighetsgraden blir høyere, utfordringen større og underholdningsverdien dermed bedre. Dette passer godt for de to cupene som nå er lansert, hvor baneutvalget er tatt fra de mer kreative delene av Mario Karts historie. Resultatet er merkbart med det samme, for dersom man begynner med Feather Cup får en det som trolig er den beste cupen i hele DLC-pakken så langt. Her har Nintendo valgt ut banene med omhu og servert oss fire slagere som alle underholder på hver sin måte. Athen-banen er den beste banen vi får fra Mario Kart Tour i denne omgang, hvor det å navigere seg gjennom greske ruiner og et eldre bylandskap gir en god start på spilløkten. Daisy Cruiser er en uforglemmelig bane fra GameCube-spillet Mario Kart: Double Dash, som her har blitt gjenskapt og pusset opp med et flott blikk for detaljer. Moonview Highway byr på sin side på store kjøretøy som kommer mot deg i et mørkt bylandskap, og det er noe med det å manøvrere seg unna lastebiler og busser som er dobbelt så store som deg som aldri slutter å underholde.

Kronen på verket er likevel den helt nye banen Squeaky Clean Sprint, som tar deg med gjennom et heseblesende løp i et baderom. Dermed er det opp i badekaret, ned i sluket og fly over et toalett som spruter opp vann mens man kjører på og forbi baderomsartikler som håndklær, hårfønere, badeender og tannbørster. Kreativiteten som stråler av hele banen gjør den til et klart høydepunkt i denne femte pakken, og sammen med de andre nye banene som Ninja Hideaway og Yoshi's Island viser den at Nintendos utviklere fortsatt har mye kreativ Mario Kart-moro å by på. Dette gjør meg samtidig litt trist fordi vi ikke har fått flere helt flunkende nye baner, men man kan som kjent ikke få alt her i verden.

Går man imidlertid videre til Cherry Cup er banesammensetningen litt mer blandet drops. Den gode Wii-banen Koopa Cape gjør et fint comeback med noen fine justeringer, inkludert noen antigravitasjons-implementeringer som passer godt, og Tour-banen Vancouver Velocity er ikke så verst den heller. De to første banene føler derimot hakket svakere enn resten av banene i pakken, hvor særlig Los Angeles Laps skuffer med sin temmelig platte og anonyme fremstilling av englenes by. Mens baner som Tokyo Blur, Paris Promenade og Sydney Sprint fanger essensen av sine byer på en god måte, kunne Los Angeles Laps vært en bane for nærmest hvilken som helst kystby. Sunset Wilds er på sin side et ålreit innslag, men som problemet ofte er med baner fra Super Mario Kart og Mario Kart: Super Circuit er denne for flat til å bli noe særlig spennende, til tross for litt oljesøl og et par BMX-bakker mot slutten. Sammenlignet med den forrige GBA-banen som ble inkludert, Riverside Park, føles Sunset Wilds dessverre som et steg tilbake. I det minste er Shy Guy-ene som vandrer rundt på banen festlige og bidrar til god stemning, så fullstendig ille er det ikke.

Presentasjonsmessig er banene også litt ujevne. For det meste ser de flotte og spennende ut, men Los Angeles Laps er preget av lite detaljerte bakgrunnsdetaljer. Vancouver Velocity ser bedre ut, men har på sin side noen fjell i det fjerne som føles svært todimensjonale. Antigravitasjonselementene er ikke spesielt fremtredende denne gangen heller, men de er i det minste representert på baner som Koopa Cape. Samtidig har man Squeaky Clean Sprint og Daisy Cruiser som veier opp for de litt svakere presentasjonene med en variert detaljrikdom og fine farger. Et annet område som også er proppfullt av detaljer er musikken. Man burde kanskje ikke bli overrasket lenger over at musikken i Mario Kart 8 Deluxe er så god som den er, men nok en gang leverer musikerne slager på slager med utsøkte oppdateringer av gamle låter og et kjempeunderholdende storband-stykke i Squeaky Clean Sprint.

Med den femte bølgen av nye baner har Nintendo gravd opp noen gamle klassikere og snekret sammen en utmerket ny bane. Resultatet er at Feather Cup blir stående som den beste helhetlige cupen blant de nye DLC-cupene så langt, noe som veier opp for at Cherry Cup føles litt mer ujevn. Nå er det bare å håpe at Nintendo klarer å hente frem de siste store klassikerne når de lanserer den sjette og siste bølgen av nye baner mot slutten av året, for det er fortsatt en rekke perler å hente.