Faste lesere av Gamereactor vil nok kanskje tenke at jeg er en Nintendo person, spesielt en Mario person. Egentlig er jeg meget, meget allsidig når det kommer til spill - men jeg er glad i Mario, og det er ikke uten grunn! Nintendo har gjort mye spennende med Mario og vennene hans, og Mario Party er et godt eksempel. Det siste som har kommet ut i en lang rekke av avhengighets dannende party spill er nummer 6, og vi har festet!
Men hva er det som er så nytt og spennende med nummer 6? Er ikke alle Mario Party spillene ganske like? Jo, i grunn alle tidligere Mario Party-spill har gått ut på å flytte en av Nintendo figurene rundt på spillebrett med forskjellige temaer - og Mario Party 6 er intet unntak. Men det vil jo alltid være små ting som skiller dette fra de øvrige. Denne gangen har solen og månen som holder festene begynt å krangle om hvem som er kulest, og dette resulterer i store og små endringer på brettene ettersom det skifter mellom å være natt og dag. Brettene i seg selv er også en smule annerledes fra den siste versjonen. Som i de forrige spillene skal spillerne ha tak i stjerner, og alle stjernene som blir samlet inn i løpet av et spill, blir lagret i en bank hvor du kan kjøpe en rekke nye ting. Nye karakterer, et nytt brett, mini game moduser og masnge andre spennende finesser. I de tidligere spillene har det jo som sagt vært ulike temaer på alle brettene, og det er det her også - men alle brettene har forskjellige regler. Før løp man febrilsk rundt og forsøkte å få tak i stjernene før de flyttet på seg og noen andre tok de. I Mario Party er det noen brett som er slik, men de andre skiller seg ut. Her starter alle spillerne med 10 stjerner og så må du finne Boo eller Choomps for å stjele stjerner fra de andre spillerne. Så hvis du er heldig kan du ende opp med 40 stjerner, men på en annen side - har du uflaks ender du opp med null. Andre steder fungerer det slik at Donkey Kong er med på brettet, og det er han som har alle stjernene. Når natten kommer blir Donkey Kong forvandlet til Bowser, og brettet skifter retning. Utrolig fascinerende til tider og fantastisk frustrerende iblant.
Enspillermodusen er også annerledes nå. Du er alene på spillebrettet og det er for eksempel 17 plasser til stjernen. Da blir du nødt til å bruke sopper og god beregning for å havne på riktig plass og få stjernen. Går du for langt får du ingen stjerne i det hele tatt, og det er jo synd... Noe annet jeg syntes var veldig morsomt med Mario Party 6 er at det følger med en liten mikrofon. Ja en sånn du prater i. Det er nemmelig noe som heter Mic-Mini Games der du kontrollerer spillets gang med mikrofonen. Word Herd, Verbal assault og Fruit talktale er noen av de morsomme spillene - hvis du vil at Mario skal løpe roper du "run", og roper du "jump", ja da hopper han. Nå er ikke denne funksjonen best i verden, men Nintendo skal ha for å ha inkludert en morsom å kreativ måte å spille på. Ellers er Mario Party 6 ganske lik sin forgjenger, men små forandringer kan bety mye glede for de som vet å sette pris på denne typen spill. Helt klart morsomst i godt selskap - så inviter over vennene dine og stomp løs på hverandre!