Marvel vs. Capcom: Infinite

Det er ingen tvil om at Marvel sitt filmunivers, MCU, har blitt uhyrlig populært, og er en Hollywood-suksess nesten uten like. Da passer det jo ganske greit å feire tiårsjubileet med å slippe enda et samarbeidsprosjekt med Capcom. Spørsmålet er bare om jubileetfeiringen kan leve opp til jubilanten.

Nå er ikke jeg en slåsspillekspert, men etter å ha spilt et par runder med både Marvel vs Capcom 2 og 3 opp igjennom årene har jeg fått inntrykk av at Capcom virkelig kan å lage slåssespill. Marvel vs. Capcom: Infinite er ikke et unntak når det kommer til kontroll og spillmekanikk.

Kontrollene føles presise og responsive på de fleste av karakterne, men på noen få føles de litt tregere og mindre presise. Om dette er et problem fra spillet sin side eller med meg har jeg ikke helt klart å avgjøre enda, men jeg frykter at det er meg siden jeg spiller med en vanlig håndkontroll og derfor er ikke presisjonen helt på topp for de mest avanserte kombinasjonene. Jeg kan definitivt se nytteverdien av en dedikert arkadepinne. Til slutt fant jeg mine favoritter med Morrigan, Dante, Arthur og X. Disse fikk jeg god kontroll over kombinasjonene med, og følte meg komfortabel med animasjonene deres.

Kombinasjonangrepene er mange og variererte, og spesielt tilfredsstillende å utføre. Det er like gøy å se Dante spinne i en flammende tornado, for så å følge opp med en sjokkerende el-guitar solo som sender motstanderen flyvende hver eneste gang . Eller hva med å la Rocket rope på Groot som smadrer motstanderen med en tilfredsstillende «I am Groot»-kommentar?

Den største utfordringen for utviklerne var nok hvordan man «frisker opp» et slåsspill. Hvordan unngår man at det hele føles som ting vi har gjort før, bare med litt ekstra finpuss? Vel, Infinity Stones står ganske sentralt i MCU for øyeblikket, og de har derfor sett sitt snitt til å inkludere de seks steinene her.

De seks Infinity-steinene gir forskjellige effekter i og under kampene, noe som gir spillet en ny strategisk dybde. Ikke nok med at det er viktig å velge to figurer som det går an å ha en fin synergi mellom, nå kan du også bruke steinene til å overkomme svakheter eller styrke heltene dine. Trege karakterer som Hulken vil for eksempel ha god nytte av Time Stone, som lar deg bevege deg over kamparenaen på et blunk, og på den måten gi motstanderen den fulle effekten av Hulk Smash! Soul Stone kan brukes til å helbrede og gjenopplive lagkameraten din, mens Power Stone skyter ut prosjektiler ut ifra hvilke kombinasjonangrep du utfører.

Kreftene til Infinity-steinene kan ikke brukes konstant, og er avhengig av at du klarer å lande angrep på motstanderen for å fylle opp måleren som til slutt lar deg unytte den fulle kraften til steinene. Det er ikke veldig avansert, men er nok til å gi spillet mer kjøtt på beinet. Jeg leder meg uansett til å se hvilke steiner og figurkombinasjoner som blir favorittene blant de litt mer seriøse spillerne, og hvordan dette vil balanseres.

Capcom fikk en del kritikk da de lanserte Street Fighter V uten en ordentlig Story Mode. En tabbe de ikke ville gjenta denne gangen. Her er Story Mode med fra dag en. Bare synd at den er kjedelig og klisjéfylt.

Injustice-spillene har vist meg at slåsspill kan ha ganske så interessante og spennende historier, men i Marvel vs. Capcom: Infinite er det lite engasjement å finne. Joda, det er et episk klæsj mellom to universer, hvor Ultron og Sigma har gått sammen for å bli Ultron Sigma. Sammen ønsker de å utslette alt biologisk liv i begge universene. Et passende plot for superhelter og spillfigurer, men gjennomførelsen er ganske slapp. Det spilles mye på den typiske Marvel-humoren fra filmene, og one-liners fra Capcom sine figurer, som igjen skaper artige øyeblikk. Uheldigvis er det ikke nok til å holde historien flytende over vannet.

Mellomsekvensene mellom kampene er mer introduksjoner til de forskjellige figurene, og over halvparten av kampene består av å banke opp de samme Ultron Sentry-robotene om og om igjen. De kampene hvor du faktisk kjemper mot andre figurer sparsomt brukt, og over før du vet ordet av det. Man kan si de fungerer mer som minibosser gjennom historien.

Jeg føler at de kunne brukt litt mer tid på å gjøre historien litt mer fengende og interessant, spesielt kampene. Den er ikke forferdelig, men ikke noe å skryte av heller. Det tar ca. bare tre timer å komme gjennom den, men heldigvis er det andre moduser å kose seg med også.

Du har for eksempel Mission Mode. Her skal man fullføre forskjellige kombinasjonangrep med de forskjellige figurene, så denne modusen vil være meget nyttig for dem som vil sette seg litt mer inn i figurene sine. Dette kan gjøres både mot CPUen, en venn, eller online, noe som garantert kommer til å stå for mesteparten av gjenspillingsverdien.

Grafikken er dessverre ikke akkurat hva jeg ville kalle nestegenerasjons, og ansiktsanimasjonene i mellomsekvensene kunne trengt en ekstra finpuss. I mange tilfeller blir ansiktsuttrykkene rett og slett ganske så kleine å se på. Stemmeskuespillet fungerer bra. Det er godt å høre kjente stemmer, samtidig som vi får høre stemmer som gjør gode etterligninger av de vi har blitt kjent med i MCU.

Spillets kanskje største svakhet er hvor opplagt det er at mer innhold skal låses opp via DLC. Joda, det er et greit utvalg av figurer, med 15 fra Capcom og 15 fra Marvel, men det føles likevel som om det mangler en rekke essensielle figurer. Midt under historien møtte jeg på et par figurer jeg tenkte kom til å bli artige å prøve ut, bare for sp å finne ut at de ikke er tilgjengelige...enda. Selv historien slutter på en liten cliffhanger som klart og tydelig hinter til utvidelser. Det er virkelig synd at et spill som har de riktige og solide grunnelementene på plass, skal føles, vel, litt uferdig.

Ja, dette er et spill som kommer til å bli bedre etterhvert, men er det virkelig slik vi vil ha det? At det må gå et par runder med DLC før vi får den «komplette» opplevelsen? Jeg har ikke noe imot at det kommer mer innhold til et spill, men da skal det være nettopp det. MER innhold til en allerede komplett pakke, ikke at det skal være de siste bitene som trenger for at spillet skal føles ferdig. Det samme skjedde med Street Fighter V, og det ser ut som det skal gjelde for Marvel vs. Capcom: Infinite også.

Spillet har potensialet til å bli et fantastisk slåsspill, og er egentlig bare hold tilbake av litt klønete animasjoner, og et klart og tydelig preg av å være DLC-avhengig.