Medal of Honor Heroes

Medal of Honor er en serie som jeg kan like veldig godt. Allied Assault er for eksempel et helt fabelaktig krigsspill, og absolutt det beste i serien, men enkelte utgivelser har blitt generiske samlebåndsprodukt uten særlig mye sjel. Denne gangen har EA bestemt seg for å lage en eksklusiv Medal of Honor-tittel til Sonys håndholdte maskin. Jeg er i utgangs-punktet skeptisk til førstepersons-skytere på PSP, for med bare én analog stikke blir det trøbbel. Men jeg liker trøbbel, så jeg plukket opp min gamle venn Thompson, og dro ut på nazijakt.

Her skal vi gjennom 15 oppdrag i henholdsvis Italia og Nederland før vi ender opp i Belgia og det velkjente Battle of the Bulge. Grafikk- og designmessig er dette veldig bra. Bortsett fra et par grafiske bugs, så er det ikke mye å klage på her. Alt fra idylliske søreuropeiske kystbyer med mange små hus, bakgater og sideveier, til snødekte landskap i Ardennene føles balanserte og intense, og dette er et av spillets aller sterkeste kort. Banedesignet blir ekstra viktig når man entrer flerspillerdelen. Heroes stiller med en kul onlinedel med støtte for opptil 32 spillere, men har dessverre ikke påtrengende mange moduser.

Kontrollen er nesten veldig bra, men har noen litt klønete løsninger. Problemene man støter på er ting som man egentlig ikke kan klandre EA for. Det er Sony som har laget en maskin med litt for få knapper og spaker, og EA prøver bare å gjøre det beste ut av det.

Medal of Honor: Heroes er et fint lite spill. Det er ikke veldig originalt, og tilfører ikke sjangeren noe den ikke allerede har. Enspillerdelen er litt kort, men når den er unnagjort kan du dra online og skyte enda noen timer til. Og når du først er online, se etter en hissigpropp i rosa nazipysj - og be dine siste bønner ...