Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Legend of Zelda: Twilight Princess HD

En gang i herrens år 2006, var en yngre utgave av meg selv på vei til spillbutikken for å kjøpe Nintendo's nyeste konsoll: Wii, som jeg hadde spart opp nok penger til å kjøpe. Da fyren i spillbutikken spurte hvilket spill jeg hadde lyst til å kjøpe med, var ikke valget særlig vanskelig. Siden jeg stiftet bekjentskap med serien tidlig på Nintendo GameCube, har The Legend of Zelda vært en av mine absolutte favorittspillserier og Twilight Princess er blant spillene som rager høyest av dem alle. Derfor har det heller aldri herset tvil om at jeg nå, snart 10 år senere, skulle unne meg et kjært gjensyn med spillet. Denne gang på Wii U, i full HD og med flere andre goder på kjøpet. La oss ta en kikk på The Legend of Zelda: Twilight Princess HD!

For de som måtte være ukjent med et av Nintendo's flaggskip, handler Zelda-spillene om en ung helt ved navn Link (ikke Zelda, fordi det er liksom prinsessen i serien).
I Twilight Princess bor Link i skogslandsbyen Ordon i kongedømmet Hyrule. Han er godt likt blant alle i landsbyen, særlig barna som ser veldig opp til han. Når barna en dag kidnappes av inntrengende skapninger, ser Link det som sin plikt å bringe dem tilbake. På sin vei ut av skogen, blir han sugd inn i en portal og transformeres til en ulv. Han våkner opp i skumringsverdenen, en parallell verden til Hyrule, lagt i tussmørke. Forvirret og rådvill får han hjelp av en mystisk skapning kalt Midna, som sier hun vil hjelpe Link å gjenopprette Hyrule slik det var, men at Link må gjøre det hun ber om til gjengjeld. Link's ferd for å redde sine venner, ender dermed opp i et mye mer omfattende eventyr for å gjenskape en verden lagt i mørke.

Historiene i Zelda-spillene er som oftest spennende, tidvis noe inviklede, og svært minnverdige. Samtidig finner du ofte et meget interessant persongalleri. Er det noe jeg bestandig har vært fascinert over i denne serien, er det hvordan karakterene kan skape så mye personlighet, uten å si et eneste ord. I Zelda er det stort sett bare en eller annen form for stønning eller mumling som kommer ut av munnen på karakterene. Dette er noe av særpreget med disse spillene. Jeg har aldri etterlyst stemmeskuespill i Zelda og håper jeg aldri trenger å se det heller. I Twilight Princess møter du kjente gjengangere som hovedpersonen selv, prinsesse Zelda og visse andre jeg skal unngå å navngi i fare for å ødelegge for nye spillere. Dog er det kanskje innbyggerne i Ordon som utpreger seg mest. De følger deg gjennom store deler av spillet og har en karakterutvikling som er ganske interessant. Zelda-serien er kjent for sine sjarmerende, merkverdige og uforglemmelige karakterer og Twilight Princess er intet unntak.

Selve settingen i Twilight Princess bærer et mye mer dystert preg enn mange av de andre spillene i serien. Historien er ganske mørk og personlig synes jeg det bare er Majoras Mask som overgår guffenhetsnivået til Twilight Princess. Dette skyldes nok også en mye mer moden grafikkstil. Der The Wind Waker, Ocarina of Time og Skyward Sword hadde en grafkkstil som minner mye om tegneserier, har Twilight Princess en stil som er mer voksen og realistisk. For min del er det denne stilen som tiltaler meg mest blant spillene i serien og da er det naturligvis en god bonus at nyversjonen kjører i full HD. Jeg har fremdeles vanskeligheter med å innse at originalen snart er 10 år gammel, men etter å ha fyrt den opp og sammenlignet med HD-utgaven, ser jeg at forskjellen er nokså merkbar. Twilight Princess HD har en bedre lyssetting og mer detaljert omverden. Allikevel er det lett å se at spillet tilhører forrige gjenerasjon og de fleste vil nok mene det er langt ifra å matche mange av dagens grafikkbeist. For en som derimot aldri så særlig begrensninger ved originalen, er denne HD-utgaven derimot mer enn god nok. Spillet er en fryd for øyet og beholder, men samtidig forbedrer det jeg likte så godt med originalen.

Som nevnt mangler Twilight Princess stemmeskuespill og som nevnt er dette aldri noe savn heller. Lydeffektene generelt er det derimot lite å si på. Uansett om det er trasking i skogen, sverdfekting eller ridning på hesteryggen. Dette mye takket være at lydeffektene også backes opp av et fantastisk lydspor. Mange av låtene i Twilight Princes har jeg muligens hørt et tresifret antall ganger, men den gode, nostalgiske følelsen, dukker allikevel opp når jeg hører de på nytt i spillet. Og jeg elsker de like høyt som jeg gjorde for 10 år siden. Låtene er en solid blanding av følelsesladde, stemningsfylte og episke. Dog skal det sies at det er vanskelig å legge merke til noe særlig oppdatering på låtene. I motsetning til The Wind Waker HD som hadde nyversjoner av enkelte lydspor, virker det som om Twilight Princess beholder sine originale. For min del gjør ikke det noen verdens ting.

Når det gjelder gameplayet følger Twilight Princess den velkjente Zelda-oppskriften, med gåtefulle templer og et sanntidsbasert kampsystem. Twilight Princess har også en relativt stor og åpen verden, slik at den eventyrlystne sjel har nok av steder å utforske. Mesteparten av tiden gjøres dette på hesteryggen til Link's hest: Epona (eller hva du velger å kalle den), før du etterhvert også får muligheten til å teleportere til nøkkelområder på kartet. Spillet har også en del andre aktiviteter man kan gjøre, om du går lei av livet som helt. Hva med en fisketur på sjøen? Eller vinne det berømte Stjernespillet eller fly gjennom den spenstige Fruit Pop Flight Challenge? Eller kanskje samle gullbiller for den noe snåle "insektsprinsessen" Agitha? Her har du Zelda-serien i et nøtteskall.

Templene i Zelda-spillene er også alltid velkonstruerte og krever ofte at man må tenke litt for å komme igjennom. Twilight Princess har det høyeste antallet på hele 9 templer, I tradisjon tro inkluderer dette naturligvis et skog, ild og vanntempel. I noe mer original grad finner du dem også på snøfylte fjelltopper, i ørkenen, skumringsverdenen og til og med i skyene. I hvert tempel finner du stort sett et unik objekt man må bruke for å navigere seg frem til bossen. Bosskampene står også virkelig i stil til sine templer og særlig den aller siste er det høy klasse over.

I sin tid kom Twilight Princess til både GameCube og Nintendo Wii. På Wii fikk det et ganske unikt kontrolloppsett, der fjernkontrollen til Wii speilet sverdbevegelsene til Link. På den tiden føltes det naturlig nok nyskapende og morsomt, men etterhvert ble man også noe lei av å sitte å fekte som en villmann for å bekjempe selv den minste fiende. HD-utgaven tar i bruk Wii U's gamepad, som opptrer i all hovedsak som en ordinær kontroll slik spillet var på GameCube. Gamepaden øker også brukervennligheten ved å ha minikartet på skjermen og en raskere måte å bytte mellom utstyr på. Når du tar i bruk avstandsvåpen som pil og bue, sprettert o.l., kan du også sikte med gamepaden ved å bevege den rundt i lufta. Heldigvis går det også an å styre vanlig med kontrollstikken, for denne måten å sikte på kan tidvis være noe knotete. Synes du Gamepaden er helt på trynet, kan du også ta i bruk Pro Controlleren, som kanskje er den beste kontrollen Wii U har å tilby. I all hovedsak følger altså HD-utgaven det samme oppsettet som på GameCube. De som spilte Wii-utgaven vil muligens huske at Link holdt sverdet sitt i høyre hånd, for å gjøre bevegelsene til Wii Remoten mest mulig realistisk, da aller fleste i verden er høyrehendte. Dette endte med at ikke bare bevegelsene ble speilvendte, men hele spillet generelt. Vanligvis er nemlig Link venstrehendt og det er han også i HD-utgaven. Spillet er dermed "snudd tilbake" igjen fra Wii-utgaven og for en som spilte nettopp denne, ble jeg lettere forvirret. I starten vel og merke. Dog tar det tar ikke veldig lang tid før hele den tankegangen er glemt.

Når det er snakk om HD-utgaven, er det også verdt å nevne den medfølgende Amiibo'en. Nintendo's populære figurer er denne gang representert som Link i ulveform, med Midna på ryggen. Først og fremst ser den ganske bra ut, så figurmessig er den et velkomment tilskudd i samlingen min. Men Amiibo'ene er mer enn bare samleobjekter, de låser også opp ulikt innhold i spillene de er knyttet til. I Twilight Princess har Wolf Link Amiibo'en en funksjon som gjør det mulig å samle opp hjerter, piler osv., som du kan hente ut om du skulle gå tom. Den gir også tilgang til en helt ny dungoen kalt: Cave of Ordeals. I tillegg har du muligheten til å velge Hero Mode fra starten av spillet, noe som vil øke vanskelighetsgraden merkbart. Dette vil forsåvidt også snu spillet tilbake igjen til Wii-versjonen. Av andre nyheter vil du i noen kister i spillet, plukke opp stempler som du kan bruke som dekorasjoner på Miiverse. Undertegnede synes ikke akkurat dette var et fryktelig nødvendig tillegg, men jeg regner med det er noen som vil ha glede av det også.

Gjensynet med Twilight Princess har vært særdeles bra. Spillet har en flott historie, interessant persongalleri, strålende HD-oppløsning og utsøkt musikk. I tillegg er det et spill som er oppriktig morsomt å spille, med sine dungeon-puzzles og actionfylte kampsystem. Til å være et action-adventure, er det også et ganske langt spill, som nesten når opp til lengden til et rollespill. HD-utgaven er alt jeg likte med originalspillet i en forbedret utgave, med stort sett kjærkomment tillegg. I mine øyne er Twilight Princess et av de det beste spillene i en serie, hvor omtrent hvert eneste spill holder skyhøy kvalitet. Det har alt et godt spill behøver å ha og det rager også høyt på listen over mine favorittspill gjennom tidene.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10