Star Fox Zero

Savna Star Fox? Ikke jeg. Men her er han igjen, med sine gode venner.

Fox får virkelig bruk for sitt kallenavn i denne tittelen. Her er han en star, med stor S. Fra første stund merker du ar godfølelsen er tilbake, og den følelsen er ikke til å kødde med. For å slippe å gjøre ting simpelt så må du styre skipet samtidig som at du sikter med gamepaden. For en god ide! Detta funker som smør. Dine favorittcharacters er tilbake selvfølgelig, til og med Slippy the Toad, min favoritt.

Ganske tidlig i spillet møter du nye folk som du gjøre missions med, som en slags katt som redder deg fra å bli knerta. Husker ikke hva hun het, men hun var snasen til å være katt, og Fox har helt klart noe på g med henne. Må forresten si at dette spillet kjører i 60 fps og ser sykt deilig ut. Dette trekker opp selvfølgelig. Uten den smoothe grafikken ville spillet fått 7/10 av meg, men når spillet leverer noe så flott så vil jeg gi det 10/10. Vi lever jo ikke i steinalderen lenger, vil gjerne trekke frem slike aspekter ved spill så vi kan sammen verdsette kunsten i spill. Edvard Munch lagde malerier, Shigeru Miyamoto lager spill. Men for meg er det det samme. Vet du hva? Spør du meg så kunne de fjerna Skrik fra nasjonalgalleriet i Oslo og hengt opp en plasmaskjerm fra Panasonic der med en Wii U teipet under med disken til Star Fox Zero under. For dette spillet fortjener det... Det fortjener å bli verdsatt. Både av eliten og oss vanlige folk i gata.

Erna...fikser du dette?

Og du...som leser...kjøp dette spillet.