Rare Replay

Som gamer oppvokst på det ringe 90-tallet er det ikke til å stikke under en stol at Rare Ware virkelig var en av de viktigste i manersjen for meg. Dette var deres gullalder som desverre gikk fra å være et hav til å bli en ørken tidlig på 2000-tallet. Deretter gled selskapet over i Microsofts hender, kjernen i Rare ble splittet og alt av kvalitet ble sakte men sikkert redusert til det minimale.

Men minnene består, og det er det som er fokuset når de gir ut en samling av sine beste spill. I den anledning deres 30-års jubileum velger de også å innkludere en bunke spill som så dagens lys før Banjo-Kazooie kom på banen. Noen av spillvalgene de har tatt med føles litt unødvendig, så jeg velger her å redegjøre litt om de spilla jeg føler kan være grunnlaget for at jeg vil rose denne samlingen.

Først og fremst tenker jeg på Banjo-Kazooie. Her får du både debut-spillet som er en plattform-klassiker i seg selv, samt oppfølgeren Banjo-Tooie. Dette er spill som virkelig gir deg en god opplevelse med fargerike og morsomme eventyr, samt en skattekiste for de som lider av samlemani.
Desverre får du også med det tredje spillet, Nuts&Bolts som virkelig viser hvor galt det kan gå når et spillselskap blir oppkjøpt av noen som ikke ser å utnytte en god oppskrift. Nuts&Bolts er en ny vending hvor bilkjøring har tatt over det meste, men det er desverre ikke den avsluttningen de fleste ønsket for bjørnen og den rappkjefta fuglen.

Blast Corps er en perle for de som leter etter noe originalt. Her handler det om å rydde vei for en stor bil med eksplosiver. Med en rekke ulike kjøretøy får man virkelig rasere slik man ønsker, samt en mengde sideoppdrag å utføre. Alt fra bulldosere til sportbiler og roboter må i sving når Blast Corps-teamet skal utføre sitt oppdrag.

En av de kanskje mer positive spillene som Rare ga ut etter Microsoft tok over roret, er nok Viva Pinata-serien. I denne pakken får du både debutspillet og oppfølgeren. Nå er oppfølgeren lik debuten, bare forbedret på alle vis, så hvorfor orginalspillet måtte være med kan jeg ikke helt forstå.
Dette er et strategi-spill hvor man innreder en hage og på ulike vis tiltrekker seg ulike dyr i pinata-form. Det er et spill man lett kan like kun ved dets sjarm.

Conker's Bad Fur Day er det spillet jeg er veldig glad for å se igjen. Her får du et ekorn i bakrus som prøver å komme seg hjem fra en fuktig kveld på puben. Historien er en klassiker hvor vi får se mange film-relaterte settinger som virkelig får latteren til å runge. Svart-humor blandet med bæsj og blod, og et spill du aldri vil tro ble sluppet til Nintendo 64.
I tillegg følger en storslagen flerspiller man kan bruke timer på med gode venner. Dette er nok det spillet jeg gamet mest på i flerspiller på 64-konsollen, og den fenger fortsatt.

Det er disse spillene som virkelig har en drivkraft i denne samlingen, i tillegg til Perfect Zero og Jet Force Gemini. Og med denne rekken spill samlet blir det nesten fjusk å gi dette en karakter. Selvsagt får det 10/10 på grunnlag av dette, MEN jeg må si at resten av spillene her stort sett er en mengde svada. Som samling er kun 1/3-del av spillene noe å rope hurra for. Som samling vil jeg derfor si at dette fortjener 7/10, men siden de gode spilla som er med her VIRKELIG er gode, må jeg gi det full score. Banjo-Kazooie ene og alene er grunn nok for å gi denne samlingen 10/10.

Men hvor er Donkey Kong? Hvor er Diddy Kong Racing? Hvor er Goldeneye og Star Fox Adventures? Sistnevnte ble dårlig mottatt, ja, men jeg elsket også det selv om det brøt med Star Fox-serien. Hvor er disse perlene? Jo, her må nok Rare være unnskyldt da dette trolig kommer av at Nintendo ikke har gitt dem tillatelse til å bruke disse. Synd men sant.
I stedet må vi nøye oss med Grabbed By The Ghoulies og en rekke andre middelmådige flopper. Sleng heller inn remaster-utgaven av Conker's Bad Fur Day.

Slik er det når noen skal gi ut en samling. Ingen vil noen gang bli 100% fornøyd. Men tross min missnøye til mange av spilla, er det sikkert noen der ute som også liker dem både av nostalgisk og spillmessig grunn.

Rare Replay er uansett valutta for pengene uansett hvordan du vrir og vrenger på det. Det er en utrolig samling som vil oppholde deg i mange, mange timer.
Og som jeg nevnte; når flere enkelt-spill er så gode, blir det merkelig å sette karakter. Skal jeg gi 7/10 fordi jeg mener det er alt for mange spill her som føles uverdige, eller skal jeg gi 10/10 fordi jeg mener blandt annet Banjo og Conker fortjener det?

Men jeg forstår at utviklerne vil gi ut en samling som viser deres 30 år i bransjen, fra starten av og til nå. De har virkelig satt sitt preg på gaming, og denne samlingen viser (i mine øyne) deres start-prosess, deres gullalder og deres fall.
Det skal også sies at de produserer spill enda, men de når ikke opp til det nivået de gjorde på 90 og tidlig 2000-tall. Ikke en gang den utstøtte gruppen som valgte å kalle seg Playtonic Games, grunnpilarene i Banjo-Kazooie, greide å lage en like god spillopplevelse med deres Yooka-Laylee. Dette beviser bare at spill som Banjo, Blast Corps, Conker og Jetforce er umulig å toppe. Man kan ikke finne opp kruttet to ganger, men man kan lage mange små kinaputter. Det smeller bare ikke like høyt.

Uansett; liker du i det minste to-tre spill her veldig godt, er denne samlingen valutta for pengene.