Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Kingdom Come: Deliverance

Året er 1403 og en krig har brutt løs i Bohemia, landet hvor Kingdom Come finner sted. I en liten landsby, nærmere bestemt Skalitz, starter vi som Henry, sønn av en smed. En sønn som ikke akkurat er meget fornøyd med å føle seg fanget innenfor landsbyens murer.
Dette tar raskt en fatal vending da hjembyen plutselig blir angrepet av en hær som er sendt under Kong Sigismund, på grunnlag av landsbyens gruvearbeid og tilgang til sølv. De legger raskt alle hus i ruiner og slakter innbyggerne. Henrys foreldre blir dermed brutalt drept rett forran hans øyne, og selv greier han med nød og neppe å slippe unna. Med smaken på hevn vil han risikere mye for å felle Sigismund og la den rettmessige kongen entre tronen.

Dette er den dramatiske starten på det historiekorrekte rollespillet satt til middelalderen med en nøye presisjon for tidsmessige detaljer. I motsettning til lignende spill som The Elder Scrolls, utelukkes fantasy-elementene her til fordel for at det skal føles så ekte som mulig. Ja, man skal virkelig kunne føle at man lever i det 14. århundre. Jeg kan bare ikke tro at landskapet var så innholdsløst som dette.

Joda, landsbyene er fulle av liv; folk som gjør sine dagligdagse gjøremål, gårdsdyr som tasser rundt og en virkelighetstro verden vi lett kan tro var slik på den tiden. Ørsmå detaljer forsterker det faktum at man trer inn i et museum som tar for seg den middelalderske tidsepoke.
Når man derimot trer ut av byene og vandrer på stier, sletter og i skoger, gjør ensomheten seg raskt til kjenne. Til tross for vakre landskap er det ikke mange levende ting å se bortsett fra banditter som raskt vil angripe og hjort som løper i skogene. Ting vi har sett i andre rollespill er i Kingdom Come tatt vekk. Ja, bortsett fra noen ussle fiender og hjort.

Musikken er preget av middelalderske melodier som setter en fin stemning på atmosfæren. Lydeffektene er greie, men ikke noe spesielt å skrive hjem om. Stemmeskuespillet er derimot noe av det bedre. Det er stort sett god innlevelse og en troverdig dialog i filmsekvensene. Og de er det mange av. Litt for mange.
Det er nemlig ikke feil å påstå at spillet føles delvis som en film og delvis som et spill. Det er fine sekvenser selv om de enkelte ganger kan bli litt langdryge. Det blir litt mye tørrprat som man gjerne begynner å skippe over etter hvert. Men det bedrøvligste er når ting man gjerne skulle gjort selv blir fremført i form av en filmsekvens. Jeg satt flere ganger klar til å gripe kontrollen da jeg trodde jeg skulle få muligheten, men ble skuffet.

Man spiller som sagt som Henry, sønn av en nå avdødd smed som setter ut for å hevne sin hjembys ødeleggelser og drapet på foreldre og venner. Dermed er historien satt og man får ikke mulighet til å forme like mye av sin karakter som i mange andre rollespill. Man kan derimot sanke seg klær og rustninger og når man har på seg rustningehjelm så ser det ut slik det ville gjort i førstepersonsperspektiv, og det er jo litt kult.
Det samme kan sies om kampsystemet. Det føles ekte og kult når man går til kamp sverd mot sverd eller denger løs i en god, gammeldags slåsskamp med utallige knyttneveslag og sleipe triks.

Hvert et stort åpen-verden spill har som kjent sine bugs, og Kingdom Come har mange. Personlig synes jeg det er humoristisk men det kan lett ødelegge litt av virkelighetsfølelsen for noen spillere. Det er stort sett bugs av det flaue slaget.
I starten av spillet var jeg uheldig å ga en hest et knyttneveslag da jeg prøvde å bestige den. Min udåd ble møtt med avsky fra vaktholdtet i byen som mente jeg skulle straffes for det jeg hadde stjålet. Stjålet?
På en åkerflekk like ved sto to bønder med raker. Eller det var raker som manglet. De gjorde bevegelsene med hendene uten å ha rakene i hendene.
Mye av det klassiske gå inn i en vegg, objekter i løse luften og lignende finner man også her.

Men til tross for noe kritikk fra min side rundt dette ambisiøse spillet, kan utviklerne fint finne på å rydde opp i rekkene. De fikser stadig bugs og gir også ut DLC-er. For min del håper jeg de slenger inn litt mer å gjøre på flatmarkene, og dessuten blir det man ser i byene lite varierende fra hverandre i lengden. Spørsmålet for den uvitende er da om man skal gå til innkjøp av dette kongeriket eller vente og se det an.


+
Stemmeskuespillet, kampene, landskapet, realismen, musikken, grafikken og det vakre kartet.

-
Litt repeterende, lite å gjøre utenfor bymurene, mange bugs, lite variasjon

Samlet karakter: 6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10