Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Pokémon Go

Ja, jeg vet jeg er urimelig sen med å gi Pokemon Go en anmeldelse, og jeg vet ikke egentlig når det rette tidspunktet ville vært da dette er et spill som har utviklet seg mye fra det debuterte. Jeg kan iallfall si med hånden på hjertet at jeg har tilbrakt mer enn nok timer med det til å oppgi min mening om dette avhengighetsskapende, vonde svinet.

Jeg startet mitt Pokemon-eventyr 15. Juni 2016 da min samboer greide å overtale meg til å laste ned spillet. Jeg var ikke spesielt gira på å henge meg på hypen, men jeg ga det en sjans for å blidgjøre henne. Du verden hvor avhengig jeg ble!
Nå sitter jeg her, litt over to år senere i en leilighet i Bulgaria på ferie, overlykkelig over en by full av Pokestops samt en leilighet med en Pokegym like ved. Jeg er nylig på level 32 og med hele 3 165 288 poeng i potten.
Jeg vet level 32 ikke er en bragd for alle timene jeg har brukt på spillet, men jeg har ikke akkurat tatt snarveier med å bruke Lucky Egg og slike metoder så alt for ofte. Men jeg vet jeg har brukt forferdelig mange timer i det, og er glad jeg ikke har noe nøyaktig tall for hvor mange det er snakk om.

Trenger jeg å fortelle de grunnleggende faktorene ved spillet? De fleste, unge så vel som pensjonister vet hva spillet går ut på og er selv også ihugga Pokemontrenere. Det er et av de utrolige aspektene med spillet; det har grepet folk i alle aldre, også de som nødvendigvis ikke bryr seg katta i spill.
For ordens skyld kan jeg informere om at spillet baserer seg på kartet til Google Maps, og ved å dele din posisjon kan du se din figur forflytte seg på kartet hvor du enn befinner deg i verden. Med andre ord må du lette ræva fra sofaen, ta på deg joggeskoa og vandre ut fra ditt hjem for å ha en god sjanse til å få noe ut av spillet. Da vil det plutselig dukke opp ulike Pokemoner du kan velge å fange. Disse fanger du ved å kaste Pokeballer på dem.
Og som slagordet alltid har lydet; gotta cath'em all!

Om du til og med ikke vet hva Pokemon er, må jeg si du er litt på bærtur. I hvilken grotte har du i så fall bodd de siste 20 åra? Det er på lik linje med Super Mario og PacMan kjent over den vide verden. Det har opprinnelig sine røtter fra to japanske rollespill (Pokemon Red og Blue) fra 90-tallets GameBoy Color.
Pokemoner er ulike monstre/lommemonstre som man fanger til bruk i både kamp, som hjelpemiddel og til og med kjæledyr. Figurene ble megapopulære og kom i både animeform, som ulike spill, kortspill og alskens leketøy og klær, klistremerker og også veggtapet(!).
Undertegnede vokste opp med disse figurene, og derfor har nåtidens Pokemon Go også en nostalgisk betydning.
Er det flaut å ikke vite alle fylkenes plassering på Norgeskartet, men derimot vite navnene på samtlige Pokemoner fra den første generasjon? Vi snakker 151 Pokemoner på rams.

....Bulbasaur, Ivysaur, Venusaur, Charmander...også videre....

Pokemonene deles inn i generasjoner og hittil har tre generasjoner nådd Pokemon Go, med den fjerde trolig like rundt hjørnet i skrivende stund. Og alle kan fanges eller utvikles i spillet. Hittil er vi på nærmere 380 ulike lommemonstre som man kan karre til seg i spillet, og det er absolutt ikke gjort i en snarvending å få alle i samlingen.
En måte er jo å fange de, en annen er å utvikle de. Ved hjelp av å samle Candy for ulike Pokemoner kan en god del av dem utvikles. Her kan man gjøre ulike triks som å gi Pomeonene bær før de blir fanget for å få mer Candy. Grensen av Candy for å utvikle kan variere alt fra 12 til 400. Her finnes det også en del som må ha ulike gjenstander for å utføre denne utviklingen, samt noen som bare kan utvikles på natten. Det gjelder å kjenne til hver enkelt Pokemon.

Spillet har som sagt utviklet seg med tiden, og man kan i dag skaffe seg venner i andre som spiller spillet. Man kan ved dette sende gaver til hverandre som kan inneholde førstehjelp, egg og mange andre ting. Man kan også bytte Pokemoner seg imellom.
Ja, jeg nevnte egg. Egg er noe man får i ulike farger avhengig av hvor mange kilometer man må gå i virkeligheten. Når man har nådd målet for et egg, vil det klekke ut en Pokemon.
En ny ting i spillet er dessuten et værsystem som baserer seg på virkeligheten. Regner det hos deg, vil det trolig også regne i spillet. Ulike Pokemoner vil dukke opp mer jevnlig alt utifra hvilket vær det er og hvilken tid det er på døgnet. Dette gir deg en god unnskyldning til å være oppe sent på natten.

Når man starter spillet kan man velge å innvies i et av tre ulike lag; team rød, blå eller gul. Dette vil ha en innvirkning fordi man må kjempe mot andre på Pokegymer som er spredd utover kartet. Her er det om å sette på en Pokemon hver som enten er god til å forsvare eller god til å kjempe. Et annet lag vil da kunne komme og kjempe mot disse for så å sette på sine egne. Man kan ved dette også samle mynter slik at man kan kjøpe kosmetiske ting eller både feller og Pokeballer. Man finner også Pokeballer og andre ting ved å nå en Pokestop på kartet. En slik stop kan spinnes for å sanke ting, og man kan også sette ut en felle som vil tiltrekke seg Pokemoner innenfor en begrenset tid.

En nyere oppdatering ga oss også Raids. Raid er noe som hender til ulike tider på en Pokegym. Det er et stort egg som klekkes med en Pokemon i. Dette kan være både en vanlig Magikarp eller en noe sjeldnere Ho-Oh. Hvor sjeldne de er bestemmer også hvor vanskelige de er. Her kan man samarbeide med flere spillere om å greie å bekjempe den angitte Pokemon. Greier man det vil spillerne få muligheten til å fange den. Dette er noe som har bundet spillere sammen og tvunget dem til å samarbeide, og det har jommen gitt valuta for enkelte enstøinger som vanligvis ikke oppsøker "fremmede" for å spille sammen med.
Desverre finnes det per i dag ingen mulighet for at spillere fysisk kjemper mot hverandre samtidig. Kun ved Pokegymmer da de som vil bekjempe gymmen sloss, mens de som opptar gymmen kun kan velge å gi bær for å holde sine Pokemon i live. Håpet og troen ligger sterkt hos meg for at vi skal få en mulighet til å kjempe sammen med andre på en mer underholdende måte i fremtiden.

Spillet har en enkel og grei grafikk. Pokemonene har fin design og er slik man ønsker å se dem. Musikken er preget av ulike Pokemontemaer fans raskt vil kjenne igjen. Kontrollene er godt utformet og gjør det slik at man lett kan spille spillet med kun en hånd.
Det er dog det tekniske som ofte svikter i spillet. Mange ganger har jeg fått horn i pannen av vrede over å miste muligheten til å fange en Pokemon fordi spillet "har hengt seg". Det kan være alt fra problemer med posisjonen på GPS-en, dårlig nettverk, eller rett og slett at spillet fryser seg. Det finnes noen bugs i spillet selv om en del allerede har blitt fikset.
Jeg kan aldri glemme den gangen jeg sto ovenfor å kunne fange Lapras ved vannsermonien. Man måtte lete lenge etter den sjeldne Pokemonen, og ved den siste dagen av sermonien, etter mange timers spilling fant jeg den. Da frøs spillet og jeg måtte restarte, hvilket resulterte i at Lapras hadde forsvunnet. Surt. Meget surt. Både situasjonen og humøret mitt. Da skulle jeg aldri spille det mer. Jeg greide ikke å la være å begynne igjen.

På mange måter er sommeren og den lyse tiden en mere spillervennelig tid å spille Pokemon Go på. Jeg har selv erfart at den sure vintertiden har gitt et mere lunkent forhold til å dra ut å spille. Men nå har jeg uansett en hund så jeg må ut likevel, så Pokemon spiller jeg gjerne året rundt. Man tar seg gjerne pauser i stunder, men kommer gjerne tilbake. Jeg hadde opphold i årets vinter, men frem til nå har jeg nesten spillt konstant hver dag i 4 måneder.

Det sterke elementet i spillet er egentlig det sosiale aspektet og det at det har fått oss gamere vekk fra sofaen og PC-skjermen og ut i frisk luft. Få spill kan si at de har greid dette på en slik skala som Pokemon Go har gjort. Intet annet spill har gitt meg de opplevelsene som dette spillet har greid. Jeg er vanligvis en usosial latsabb, men jeg kan medele at jeg nå har fått venner fra Tyskland på min ferie til Bulgaria da vi kjempet Raid, samt at jeg har trasket i gjennomsnitt 12000 skritt per dag for å sanke Pokemoner og erobre gymmer. En ferie hvor god mat og lett tilgang til øl og brennevin ikke har gitt utslag på kroppsvekten takket være lange og svette vandringer både på dagtid og natterstid. Jeg har fått sett steder jeg ikke ville utforsket om ikke spillet hadde "tvunget" meg til å dra dit. Jeg har følt meg sprek samtidig som min karriere som Pokemontrener har vokst.
Jeg spiller som regel alltid med min samboer, og vi er gode samarbeidspartnere som hjelper hverandre å nå høyere mål. Med henne har jeg opplevd mange utrolige og gode, samt forferdelige stunder i spillet. Jeg har skrevet en blogg om dette og kan ikke ramse opp alle hendelser som har skjedd under Pokemon Go her da det vil oppta alt for mye plass.
Vi har gått lange turer for å klekke egg, vært ute til 4 på natten for å sanke Pokemon og bekjempe gymmer og også møtt andre lokale spillere for å "ta ned" en Raid. Jeg har løpt fra grevling på en vakker sommernatt, dratt til ulike punkter i min hjemkommune for å finne spesifikke Pokemon jeg har lært at pleier å dukke opp der, vandret ute i dårlig vær og på farlige steder for å kanskje fange kun en Bulbasaur. Jeg har tatt fergen kun for å fange vann-Pokemoner uten å vite at man faktisk måtte betale selv om man gikk til fots, og uten å vite at jeg kunne være så distre at jeg glemte å lade telefonen på forhånd.
Vi har kjørt milevis for å oppdage nye steder, gått inn på kirkegårder på natten for å få en Pokestop, vandret i Østersunds gater for å ta ned gymmer, fanget Magikarper i Hellas hvor roaming-nettet bød på en uhyre dyr telefonregning, opplevd Røros sine faseliteter og nå er vi i Albena, Bulgaria i hovedsak på ferie med en Pokegym like utenfor vinduet. Ja, jeg fikk ramset opp mye, og enda kunne jeg fortsettte å fortelle om spillere vi har møtt ved ulike gymmer, på egne kommunale Pokemonsider på Facebook. Andre spillere man kan lære bort til og lære av.

Det jeg vil frem til er at Pokemon Go har gitt meg mange gode spilløyeblikk som har kombinert spillet og den virkelige verden rundt meg. Det er alene i sin bragd og skal hylles for dette. Jeg er ikke alene. For hver enkelt som spiller Pokemon Go, finnes det utallige små og store historier om ulike hendelser som har forekommet når man har vært ute på Pokemonjakt. Dette hadde gitt spillet en topokarakter i seg selv, men jeg velger å dra spillet ned til en 9-er på grunn av det tekniske som fortsatt har en tendens til å svikte. Det er et avhengighetsskapende spill som lett kan ta opp alt fra hundrevis til tusenvis av timer med spilling for å fange noen lommemonstre. Ofte spør jeg meg om det er verdt tiden, og hva er egentlig vitsen? Men likevel ville jeg ikke hvisket ut noe av den tiden jeg har brukt i dette spillet, ei droppe å fortsette.
Og med spillets stadig utvikling og med ulike festivaler og månedlige oppdrag innkludert ser jeg heller ikke noen grunn til å avslutte min Pokemonkarriere. Jeg ser frem til å følge med på spillets utvikling samtidig som jeg vet det vil gi meg masse gode spilløyeblikk i tiden fremover.

Hvem vet? Om 60 år sitter kanskje noen av oss på gamlehjem og mimrer tilbake til den tiden hvor vi dro ut i verden for å sanke Pokemon i bygater, på skogsstier og ved kjente monumenter vi ikke ante eksisterte...gjerne med en illsint grevling på slep.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10