Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Legend of Zelda: Twilight Princess

Alt begynner med at vi ser Link som sitter i en utrolig vakker lysning med en mann som virker som en slaks mentor eller en far? (trodde ikke han hadde noen far vi kjenner til) Uansett slutter undringen min brått da de zoomer litt vekk fra de to mennene og jeg får se landskapet rundt dem. Bakgrunnen er nydelig, de sitter i en utrolig vakker lysning i skogen. Frysningene brer seg utover kroppen fra hårstrå til hårstrå. Nydelig musikk spilles i bakgrunnen (i hvert fall i mine ører) Skikkelig zelda musikk for en trofast spiller. Tankene går til Oot og frysningene dukker opp igjen sterkere en før. De snakker om et oppdrag Link skal gjøre. Link skal dra til Hyrule og levere noe, og kanskje få møte prinsessen. Selvfølgelig er helten vår mer en villig til å hjelpe. Byen Link bor i nå (som heter Ordon) er skikkelig idyllisk, også virker det som den er godt gjemt fra den skumle og mørke verdenen utenfor, men er den virkelig det?

Dette stedet var nok ikke så gjemt allikevel, litt ut i spillet blir Link og noen av hans venner angrepet av griser, som rir på ja faktisk så ligner også de på griser.. Griser som rir griser Yes da... Uansett var det nå litt kule. Vår kjære helt blir slått ned og grisene tar vennene hans med seg til gud vet hvor. Når Link endelig våkner igjen får han panikk og han er ikke alene. Jeg sitter selv og skjelver for jeg er så sint. Hevnen skal bli søt som honning. Jeg får Link til å springe etter grisene alt han makter, men plutselig støter han på en underlig vegg. En sort vegg, med gylne kruseduller på. Hva i alle? Før jeg får sukk for meg blir jeg dratt inn i veggen av en gigantisk sort hånd. Hva nå? Hva er dette for noe greier, aliens? Hva slaks mørke krefter er i spill nå?

Spillet var bare helt utrolig, savnet litt av musikken fra Oot men noe musikk fikk en spille, en fuglesang og selvfølgelig Eponas sang, vakre minner dukker opp:) Det er bare så utrolig herlig og ri rundt på henne, ri over enger, fjellknauser og sletter. Hun er raskere en på Oot, men med så store områder en har og ri på nå skulle det bare mangle. Turene med Epona er noe av det beste med hele spillet, og når den da får buen i tillegg og kan bare plaffe ned de patetiske fiendene, maktfølelsen er stor. Ingen, INGEN kan ta meg nå. Men jeg rir ut i solnedganger skrur jeg volumet opp, musikken bølger ut i rommer og roen faller over meg, hvem trenger vel yoga og meditasjon..

Jeg lengtet etter og enda en gang å spille som den grønnkledde helten ridende på sin stolte ganger Epona, og jeg fikk virkelig mitt ønske oppfylt. Jeg kan bare anbefale dette spillet, liker du zelda spill kommer du til å elske dette, det kommer ikke forbi Oot, men er ganske så nært.
Det var fantastisk og enda en gang kunne spille som verdens kuleste spillefigur, altså selveste Link.

The End

Medlemsanmeldelser31
Samlet karakter: 9.7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10