Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Race Driver: Grid

Røyk, vrakrester, og illsinte engelskmenn. Fest setebeltet og grip hånkontrollen for The Heretic har testet høyoktan racing på godt og vondt!

Race Driver: Grid er på en måte en oppfølger til Colin McRae: DiRT, det forrige spillet Codemasters. Man merker det med engang, kontrollen er nesten lik og det som før var rally på grusvei og hill climb, har nå blitt byttet ut med byer, trange gater og motorsportbaner over hele verden.

Grid starter ikke som andre bilspill. Ikke i det hele tatt. Her blir man kastet rett ut i et løp allerede før du rekker å nå hovedmenyen og fortvilet som den nybegynneren du er rekker du knapt å surre deg frem til hvor gass og brems er på kontrollen før du starter. Banen er San Francisco. Søren klype tenker du mens du kommer på at San Francisco ikke er noe annet et bilmareritt med trange gater og bratte veier. Løpet starter. Du aner ingenting om hvordan kjørefølelsen er, hvordan kontrollen på bilen er, hvordan bilen din reagerer når du kolliderer med en annen bil, du aner ingenting. Med et fortvilt uttrykk i ansiktet og et håp om at dette skal gå bra, så skal du prøve deg på første sving. Dette går til helvete tenker du, da det ligger seks biler bak deg og seks biler foran deg. Du svinger, bakenden på bilen din treffer fronten til en av motstanderne. Du ser masse røyk og bilen din spoler rundt. Mot deg kommer de seks bilene som lå bak deg. Velkommen til Grid.

Det nevnte over er Grid i et nøtteskall og det vil langt i fra bli ditt siste møte med restart knappen. Etter det første løpet vil du få tilgang på andre løp. Grid har en historie som flerparten av dagens bilspillspill også har - man må jobbe seg oppover fra bunnen av. Heldigvis klarer Grid å unngå de største klisjèene og heller erstatte dem med noen twister. Man vil helt i starten måtte innkassere penger og dette foregår ved å kjøre løp for andre firmaer. Da vil man tjene penger og minimalt med rykte.
Etterhvert som man får jobbet seg oppover vil man etterhvert få tilgang til å starte din egen racingclub. Du vil ha mulighet til å kalle den absolutt hva du vil, du kan designe eget utseende på bilen din i form av en rekke forskjellige layouts og man vil også etterhvert kunne sette på sponsorer som du får når du kjører og vinner løp. Noe av det mest irriterende er manageren din. Hun som hele tiden sier; «Hello, "insert name here"» hver bidige gang jeg starter spillet, eller kommer med idiotiske og innlysende råd 50 ganger mellom hvert løp.

Vanskelighetsgradene i spillet er mange og det er 5 forskjellige vanskelighetgrader å velge imellom. Det som er så fint med Grid er at man kan skreddersy vanskelighetsgraden til noe som passer deg selv. Synes man det er for lett å kjøre Normal og for vanskelig å kjøre på Seriously, greit, da skrur vi av Traction Control og ser hvorhen vi havner. For mye av Grid handler om å skreddersy sin egen vanskelighetsgrad, slik at man kan tjene mest mulig reputation. Man vil nødig kjøre på noe vanskeligere en man selv klarer da det oftest vil resultere i knappemosing av restartknappen gjennomgående i hvert løp. Hvis man skrur opp vanskelighetsgraden så betyr det at bilen din tåler mindre og at motstanderne blir raskere, utover dette kan man velge å skru av forskjellige ting for å tjene mer reputation som f eks. å kjøre med manuelt gir, skru av traction control eller en modus som gjør at du ikke kan restarte løpet.

Singleplayeren i seg selv er rimelig lang og det er mindre variasjon i løpene i forhold til DiRT. I Grid kan man hovedsaklig enten kjøre løp, drift, eller touge som er en slags hill climb 1 vs. 1. Man har også den interessange 24 Hours of Le Mans hvor man da kjøre et løp på 24 timer som er kortet ned til 12 minutter i single playeren av åpenbare helsemessige årsaker. Hensikten her er å nå lengst på de «24» timene. Le Mans er da delt opp i klasser slik at det skal bli rettferdig. Man kan imidlertidlig også arrangere 24 Hours of Le Mans på nett eller som et lokalt løp, hvor da løpet faktisk kan vare i hele 24 timer. Hvilken nytteverdi dette faktisk har, stiller jeg meg til dels tvilende til. De fleste orker knapt å spille en time i strekk på den samme banen.

Mens vi er inne på 24 Hours of Le Mans så må jeg nevne dette med lyd. Ja, det kan kanskje høres helt urelevant ut, men det eneste punktet i det hele spillet hvor det er musikk er i sluttminuttene av Le Mans løpet, ellers er det en total mangel på musikk eller soundtrack i løpene bortsett fra at det finnes en monoton repeterende menymusikk lik den i Colin McRae: DiRT. Bortsett fra dette er lydene bra, og det gir et lite adrenalinkick å høre 12 biler gi bånn gass på 4 høytalere. Det samme går for kollisjonene, og Codemasters har klart å visualisere godt når man kræsjer i 140 km/t inn i en vegg.

Grafisk sett kan jeg også nevne at spillet er merkverdig bra. Man kan se i reprisen at bilen din blir vraket bit for bit i en såkalt instant replay modus tilgjengelig via "back" eller "select" knappen, og det er helt fantastisk å se bilen bli most inn i veggen, saaaakte. Fra instant replay knappen kan man også spole fremover, bakover, sakte film, pause osv. i tillegg har den en funksjon ulik i noe annet bilspill, nemlig flashback.
Flashback gir deg mulighet til å spole maksimalt 10 sekunder tilbake i tid, starte løpet og unngå den kjempekollisjonen du nettopp var involvert i

Multiplayeren i Grid er tilfredstillende. I starten var den fyllt med irriterende bugs, som ødela spillopplevelsen totalt, men nå har det heldigvis kommet oppdateringer fra Codemasters som har fikset det meste. Men det er fortsatt en ting som de ikke kan fikse og det er alle de idiotene av noen motstandere man spiller mot. I hvert eneste løp man kjører er det alltid noen som skal lage kvalm, alltid noen som skal gi bånn gass i første sving og røske med seg alt av biler. Resultatet blir da 3 biler, masse vrakrester og 3 personer som må vente til løpet er ferdig før de får kjøre igjen. Heldigvis kom Codemasters med en permanent løsning for dette, da man nå kan velge å skru av kollisjonene. Men fortsatt kan folk ødelegge ved å sperre utsikten til motstanderne da bilene ikke blir usynlige. Da spillet kom ut hadde det også problemer med lagg. I opptil 40% av løpene var det noen som begynte å lagge slik at de plutselig havnet i mål og vant løpet, selv om det var tre runder igjen. Meget irriterende, da personen som lagget går opp i rank og får et løp som teller som en seier. Det har heldigvis blitt fikset på nå. Det gode med multiplayeren er at det er meget underholdende når det ikke lagger. Man kan sammen med de andre i pre-game lobbyen velge hva man skal kjøre i form av at man stemmer på det man vil ha, og det er mange forskjellige løpstyper å velge imellom. Det som derimot er litt synd er at mange av det som i mine øyne er gode løpsmoduser blir kastet bort av alle de 12-årige amerikanske ungene som konstant vil spille Demolition Derby modusen.

Alt i alt vil Race Driver: Grid by på høyoktan bilaction både offline og online. Det appellerer til mange konsollforbrukere, også de som ikke er så veldig mye inni dette med racing. Spillet passer bra for de som enkelt vil komme seg inn i denne sjangeren og vil være en opplevelse for personer i alle aldre.

Grafikk: Fantastisk

Grafikken i spillet er upåklagelig, den er hele tiden som den skal og er fantastisk. Man opplever sjelden framedrops og de visuelle effektene som røyk eller gjenspeiling av solen i bilen din er fantastisk. Man vil sannsynlgvis ikke finne et annet bilspill som overgår dette grafisk i denne generasjonen. Ihvertfall ikke enda.

Gameplay: Bra

Gameplayet i spillet er bra, og det er veldig likt DiRT i kjørefølelsen. Selve kjøringen i spillet er upåklagelig, styringen på bilene er enkelt å lære og noe enklere å meste enn andre bilspill. Det som derimot er galt med gameplayet er alle bugs i spillet. Eksempelvis det som er nevnt i multiplayeren. Jeg kan også nevne at motstanderne i singleplayeren har blitt gitt billige triks for å kunne ta deg igjen dersom du kjører fortere enn dem. Jeg snakker da om det velkjente catch-up. Samme teknologien som ble brukt i Mario Kart spillet til Nintendo 64, at motstanderne plutselig ut av ingenting får en bil som går mye fortere enn din.

Lyd: Bra

Lyden i spillet er genrelt sett bra. Spesielt kollisjonene og lydene bilene gir fra seg. Det spillet derimot svikter på er soundtrack. Spillet har en total mangel på soundtrack. Eneste er menymusikken som er noe monotont repeterende lyder og en avslutning musikk som kommer når det er 1 ½ minutt igjen av Le Mans løpet. Eller er det ingen musikk, da må man isåfall streame fra Pcen eller bruke en MP3 spiller.

Holdbarhet: Veldig god

Med Grid kan jeg garantere deg mange timer med underholdning. Spesielt multiplayeren vil holde deg opptatt i mange uker med sitt dype rankingsystem som fører statistikk over alt du har gjort. Singleplayeren er lang, men blir etterhvert repeterende og en smule kjedelig.

Pluss:

Gode baner, mange biler, stor multiplayer, nydelig grafikk, skreddersy din egen vanskelighetsgrad

Minus:

Mange bugs, irriterende lett å miste kontroll over bilen, repeterende singleplayer

Martin Sollien

Samlet karakter: 7.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10