Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Metal Gear Solid 3: Snake Eater

Litt informasjon før jeg starter denne anmeldelsen!
På grunn av alle spoilerne ute på nettet, har jeg bestemt meg for å ikke inkludere noen av de. Metal Gear Solid vil bli omtalt som "MGS". Mens Metal Gear Solid 2: Sons of liberty vil bli omtalt som "MGS2" eller "Det forrige spillet".

Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty var et av de beste spillene til Playstation 2. Spillet hadde episk historie. Grafikk som på sin tid kunne smeltet ansikter, og musikk som kan beskrives som "øresex". Så hvordan i huleste topper man det?

Det er ingen hemmelighet for noen at etter jeg hadde klart MGS2, to ganger, var jeg sulten på mer taktisk spionasje action. Gleden min for å få sjansen til å få spille dette spillet, var så stor at jeg unngikk nettsider, anmeldelser og medlemmer, i fare for å få ødelagt noe av historien. En ettermiddag på Gamestop forandret alt...

Etter å ha beundret coveret til denne etterfølgeren, satt jeg spillet inn og ventet spent på å se hvordan selve menyen var satt opp. Sjokkerende nok, var det satt inn flere deler enn det forrige spillet hadde. Til slutt klarte jeg ikke å holde meg selv fra å trykke på "New Game"... Det jeg ble møtt med, var en liten start med en kjent person som satt i et fly, mens han ventet på å hoppe ut i fallskjerm. "Snake? Er det deg?" Tenkte jeg. Noe stemte ikke. Utstyret var for gammelt. Da de begynte å nevne Nikita Krustsjov skjønte jeg med en gang at dette var en prequel. Det var ikke Solid Snake i det hele tatt... Det var en annen person som ser lik ut.

Etter litt om og men, hopper Snake endelig ut av flyet. I mellomtiden mens han koser seg i luften, ser du en tilbake på briefingen Snake fikk, før han tok oppdraget. Oppdraget innebar å rette forskeren Nikolai Stephanovich Sokolov, som ble holdt ufrivillig i en forskningsbase. Etter en god og rask fortelling på hvorfor du gjør det du gjør, kommer du tilbake i nåtiden og ser på at Snake fortsatt faller ned.
Når han endelig lander, tar av seg hjelmen og står stødig, kan du endelig se at Solid Snake og denne personen ser ut som to dråper vann. Etter en liten samtale med Major Tom, personen som leder deg gjennom oppdraget, får du kodenavnet "Naked Snake". Sånn som spillet ser ut, mener jeg at det fortsatt holder godt i dag.
De første jeg merker da jeg prøver ut de forskjellige knappene, er at han har andre bevegelser. Grunnen til at Snake har disse angrepene, er for at det skal bli mer nærkamp, noe som alltid er et pluss i action spill, for meg da. Ting som kamuflasje hadde en ekstrem stor faktor i dette spillet, siden det hele utspiller seg i en sovjetisk jungel. En annen ny funksjon som har blitt lagt til, er "Stamina" funksjonen. Dette vil si at jo mer du går, skyter, eller rett og slett beveger på deg, bruker du energi. Jo mindre engergi du har, jo værre blir ting som sikting og sniking, siden motstandere for eksempel kan høre rumlingen i magen din. For å få opp stamina må man spise. Spisingen til Snake bringer fram et helt nytt aspekt i denne serien, siden alt han eter har en innvirkning. Etter en stund med spilling starter jeg å bli mektig irritert av kameraet, fordi at i forhold til de andre MGS spillene, var det et lite kart oppe til høyre som viser hvor fiendene er, og hvor de ser. Det tar nøyaktig tre timer før jeg finner ut av at det er mulig på dette spillet også, bare at her må jeg bruke det og kaste bort batteri tid.

Fiendene i dette spillet gjør en veldig god jobb med å være morsomme å drepe. Det er rett og slett så ekstremt mange måter å ta deres ynkelige liv på. Selvfølgelig kan du hoppe fram og fylle de med god gammel sekstitalls bly, men det er ikke i nærheten så tilfredsstillende, som å komme bak de og kutte strupen. Ahh... Animert blod, trenger vi noe annet? Skytingen er kraftig forbedret i forhold til det forrige spillet. Siktesystemet er blitt mer brukervennlig. Nå er det mulig å skyte fra hoften, eller fra skulderen. Det systemet er ikke så langt unna det som er i Call of Duty serien, så her er det ingenting å være redd for.

Desverre er mange av bossene i dette spillet er helt følelsesløse, og helt lette å finne ut av hvordan de skal bli henrettet. Likevel er det to svært unike bosser som gjør opp for hele greia. De som har spilt spillet vet hva jeg snakker om, la oss bare si at det er en stor "Sorg" at ikke de andre har opplevd "Slutten" (Forferdelig setning). Humor og "Easter Eggs" er det plenty av i dette spillet, og man må egentlig klare det opptil flere ganger for å få med seg alt og spillet vil fortsatt være underholdende.
Ting som forskjellig kamuflasje og nye våpen å drepe folk på, er en konstant motivasjon for å klare spillet på.

Når jeg ser grafikken, kan jeg ikke gjøre noe annet enn å gape av overraskelse. Trærne, dyrene, gresset. Alt er vakkert. Jungelen er levende. Selve stedene er designet veldig godt og selv om det er et spill der du går fra punkt A til B, føles det fremdeles ut som et freeroaming spill. Hvis det er noe som minner med om det samme så må jeg si at det er Resident Evil 4. Du har en bestemt vei du skal dra, men du er så oppslukt i spillet, at du egentlig ikke tenker så mye over det.

Som alle de andre spillene i serien har du med deg din trofaste radiosender. Med denne kan du snakke med alle de forskjellige personene som er på laget ditt for å hjelpe det. Disse er blant annet: "Major Tom, Para-Medic og "The Boss". Det er forskjellige ting personene du har på listen snakker med deg om. Major Tom hjelper deg med oppdraget generelt, og kommer med forskjellige tips. Para-Medic er en dame som gir deg informasjon om de forskjellige tingene du kan spise, alt fra frosker til nudler gjelder. Hun forteller deg også hvilke dyr som lever i det området du beveger deg i, og nøler heller ikke med å si når du er skadet. The Boss er en kvinne Snake har vært sammen med i ti år. Det blir feil å si at de er venner, kjærester, sensei og lærling, så jeg tar en skikkelig sjanse og sier at de er sjelefrender. Uansett, The Boss er personen som hjelper deg med Close Quarters Combat, eller CQC. CQC er det du i bruker når du ikke føler for å gjøre motstanderen om til en sveitserost, og heller har lyst å bruke stealth elementene som er med i spillet.

Når du kommer deg videre inn i spillet, er det folk som går vekk fra radio listen din og andre som kommer inn igjen. Noen av disse personene er "Eva" og Signit. Deres involvering i spillet sier jeg ikke, grunnet til spoilere som ødelegger for de som ikke har prøvd spillet. Med alle disse personene, samtalene, og humoren, blir det aldri et kjedelig øyeblikk.

Animasjonene til de forskjellige karakterene er knallgode og stemmene er nok en gang fabelaktige, og holder sin standard i denne spillserien . David Hayter er fortsatt en imponerende stemmeskuespiller og dette spillet ville ha mistet sin sjarm uten han. Det eneste som er skuffende med stemmene er Lip Sync'en. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å oversette et spill fra Japansk til Engelsk, men det er jo bedre Lip Sync, i de gamle Bruce Lee filmene.

Siden dette spillet er en prequel, er det ofte man får sjansen til å møte til å møte forskjellige personer som er de spillene "før". Noen av disse personene er "Ocelot" som har vært med så vidt jeg vet i alle "Metal Gear Solid" spillene, så vidt jeg vet, og Eva, som jeg har fått vite, også er med i Metal Gear Solid 4. Ocelot er med i spillet som en perfekt yngre versjon av seg selv, kanskje litt for perfekt. Dette fordi at, etter det forrige spillet, så var Ocelot akkurat den samme personen. Folk forandrer seg på femti år, så jeg merket at det var besynderlig. Likevel er han en person som du nesten får et forhold til i løpet av spillet, noe som hjelper å få fram spillets historie og Ocelot's personlighet.

Musikken i dette spillet er ekstremt variert. Fra den "James Bond" inspirerte introsangen, til musikk som forteller deg hvordan status du har blant fiendene. Hver eneste lyd dette spillet spyr, tar jeg gladelig imot, og det med glede. Intromusikken har jeg faktisk ikke noe imot å høre på til vanlig, den gir bare den spionasje/rambo feelingen som regjerer dette spillet.

Det er flere moduser i dette spillet som du kan kommedeg inn på via start menyen. En av disse er "Snake VS Monkey" som er en humoristisk parodi på "Ape Escape" serien. Denne er i bunn og grunn bare Snake som går rundt i forskjellige baner og skyter ape parodier med en bedøvelses pistol. Er egentlig ikke mye mer å si om det.

Jeg kan ikke si annet enn at dette spillet har mer enn en gang gitt meg frysninger, og kommer garantert til å gjøre det flere ganger. Hvor har du vært hele mitt liv?

Alt i alt:

Grafikk
Har du noe bedre grafikk til Playstation 2, vil jeg gjerne se det. Alt fra planter, til papagøyer er godt animert. Personene er godt modelert og det eneste som trekker det ned, er lip sync'en som kan sammenlignes med å se "Flukten fra Hønsegården" med Japansk dub.

Holdbarhet
Du oppdager ting for hver gang du klarer spillet. Jeg har klart det to ganger og jeg har fortsatt kommet i gang med moroa.

Lyd
Er tro mot musikken til sine forgjengere, og legger også til sin del i denne sagaen med spill. Likevell kan det bli litt irriterende at alt er helt stille, og så plutselig blir du oppdaget og hele greia blir forvandlet til actionmusikk som han få deg til å skvette opp fra stolen.

Gameplay
Det det forrige spillet manglet i gameplay, tok dette med. Ikke trenger du å knote skikkelig når du skyter med våpnene dine, eller forskjellig nærkamp. Det hele gir en Rambo aktig følelse, i og med at du egentlig kan gjøre hva du vil i jungelen.

Pluss
To av bossene var ekstremt originale. Grafikken. Den gode musikken som gir frysninger. Det varierte området du omgir deg i. Den velskrevne historien. Forbedret kontrollere og et nytt nærkamp system. Ikke like mange cutscenes som det forrige spillet, i allefall ikke så mye i forhold til gameplay.

Minus
Selv om det er en god del bosser med i spillet, var mange av de så lette å forutsi, at det egentlig ble latterlig. Kameraet er ikke like lett å bli vandt til som de andre spillene. Lip Sync'en som ødelegger litt av cutscenene.

Medlemsanmeldelser6
Samlet karakter: 10/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10