Enhver oppegående gamer har hørt om Half-Life, men ytterst få (i hvert fall i mine kretser) har spilt det. Spillet blir fort avskrevet som gammelt og utdatert, noe som er veldig synd. På tross av gammel og utdatert grafikk og teknologi er Half-Life fortsatt kongen på FPS-haugen.
Arnold kan bare gå og legge seg
I FPS spill er helten vanligvis en gigantisk muskelbunt som lirer av seg en macho one-liner hver gang han dreper noe, enten det eller så er det en kvinne med latterlige brystproporsjoner. I Half-Life er alt det lagt til side. Du spiller som Gordon Freeman, antakeligvis den tøffeste fyren i historien som går kledd i oransje kjeldress. Freeman er nyutdannet teoretisk fysiker, hvor han lærte og håndtere skytevåpen, eksplosiver og militærkjøretøy sies ingenting om. En dag på jobben går ting fryktelig galt og arbeidsplassen din blir oversvømt av zombie-aliens. Siden alle dine kollegaer er like feige som de er nerdete, blir det din oppgave å redde dagen. Historien er intens og spennende, et annet interessant touch er at den er drevet fram utelukkende av scriptede hendinger. Det er ingen cinematiske scener her og du forlater aldri ditt førstepersons perspektiv. Dette høres kanskje dødt ut, men det er gjort på en så god måte at opplevelsen blir helt herlig.
Heftig action
I et FPS spill er det jo så klart selve skytingen som er viktigst, og Half-Life består med glans. Du får servet en drøss med interessante og unike våpen pluss en håndfull godt designede slemminger du kan rette de mot. Half-Life byr på noen skikkelig intense action opplevelser som intet spill har matchet så langt. Den gode settingen bidrar og med å øke kulhetsfaktoren. Du tilbringer mesteparten av tiden i en avseilet kontor/eksperiment fasilitet. Dette gir spillet en litt sånn klaustrofobisk "vi-er-de-siste-menneskene-på-jorda" feel. Herlig! (OBS! Bitte liten spoiler: Mot slutten av spillet tar historien en dramatisk vending som forandrer miljøet ditt betraktelig, dette er dessverre til det verre.)
Ikke bare skyting og eksplosjoner
Half-Life byr og på noe plattform hopping og oppgave løsning mellom skytesekvensene. Dette kan fort bli sett på som en potensiell game-breaker, men heldigvis er det ikke det som er tilfelle her. Alt i alt er det veldig godt implementert. Når jeg tenker meg om vet jeg ikke hva jeg liker best, plaffe ned aliens med min partikkel-splittende laser støvsuger eller hoppe rundt i en heisjakt på randen av kollaps?
Men hva med grafikken?!
Grafikken i Half-Life er ikke pen, det går det ikke å stikke under en stol. Det lille spillet har og by på av fysikk er og ganske merkelig. Den kunstige intelligensen til fiendene dine får og av og til hjerneblødning, men alt dette blenker i sammenligning med alt det positive. Half-Life står er tittelen som beviser at ren og skjær moro vil alltid være mer tungtveiende enn hvor mange polygoner det er på skjermen. (PS: Utvidelsespakken Blue Shift inneholder nye teksturer til spillet, og gir grafikken et skikkelig løft.)
Pluss/Minus
+God historie
+Nydelig action
+Kule omgivelser
+Gordon Freeman
+Variert gameplay
-Teknologsik utdatert
Dersom du klarer og overse spillets alder, tør jeg påstå av Half-Life er en av de morsomste spilleopplevelsen du kan få, kos deg.