Jeg har alltid likt fighting-spill. Helt siden jeg prøvde tekken 3 på en arcademaskin på et hotell jeg var på, har jeg elsket dem:D Tekken har vært en yndlingsserie lenge, men så plutselig skjedde det noe. Jeg oppdaget Soul Calibur.
Soul Calibur er egentlig nesten som Tekken. Men den store forskjellen er det at alle personene har våpen. Dette syns jeg er en genial idé og det løfter hele fighting-sjangeren til et høyere nivå, ved å innføre en slags rollespilldel, hvor du kan oppgradere eller kjøpe nye våpen. Noe av det beste med spillet er at hver karakter er unik og det er ingen våpen som er like. For eksempel har du Kilik med en lang stav, Astaroth med gigantisk øks og Raphael med lanse. Alle disse har forskjellige styrker og svakheter som går på hurtighet, styrke og teknikk. Kampoppsettet foregår sånn: Det er to personer som slåss mot hverandre i en 3d verden. Du kan bruke kraftig slag (trekant), kjapt slag (firkant), spark (runding) og guard (x). Jeg syns kampoppsettet er veldig bra, men det kan bli litt repetivt. Særlig hvis du prøver å tenke deg at det er et ekte slagsmål. Da føles det egentlig bare litt teit. Men er du ikke som meg, og tenker sånne idiotiske tanker, da er dette skikkelig bra:D
Lyden i Soul Calibur 2 er egentlig veldig bra. Alle personene har forskjellige og vellagde stemmer som passer til dem. Lydeffektene er også kjempe bra. For eksempel når du slår med et sverd mot et annet sverd som blokker. Da kommer det en kul lyd som høres akkurat ut som om det skulle vært et ekte sverd. Musikken i bakgrunnen er helt ok. Det er ikke noe du ville lastet ned på ipoden siden det blir litt irriterende noen ganger. Men det er heller ikke noe du hater og skriver hatbrev til Namco om, hvis du skjønner:P
Historien i alle Soul Caliburspillene er egentlig bare tull. Det er ganske kult at det er to sverd. Ondt og godt. Og det er også bra at alle personene har egne historier. Men det er teit at historien i hvert spill er nesten helt lik! Det er akkurat dette jeg skrev om Sonic Advance også. At ikke utviklerene kan komme opp med noe nytt! Så klart, i alle oppfølgere må det nesten være noen paralleller med forløperen, men helt likt? Men historien er spennende, det er ikke det som er problemet. En litt teit ting er da det at når du tar en campaign med en person er alt du får i "premie" en liten historie med tegninger til som forteller historien videre og så får du også litt info om personen du har tatt det med. Men dette er egentlig ikke nok motivasjon til å ta samme HELT like campaign gang på gang ca 20 ganger!
Jeg hadde egentlig tenkt å gi holdbarheten 6 av 10, for enplayerdelen er egentlig bare latterlig dårlig! Men så kom jeg på twoplayerdelen. Og det er vel egentlig det som er poenget med fightingspill? Å gruse venner ned i støvla med de slåsskjempene du liker best! Derfor hevet jeg karakteren til 7 av 10.
Grafikken er ikke så verst. Egentlig er den vel skikkelig bra, med tanke på at spillet kom ut i ps2s barndom. Men sammenligner du den med denne generasjonens spill er så klart grafikken sugen. Men jeg syns dette blir ganske urettferdig så jeg har sett karakteren på grunnlag av når det kom ut.
Soul Calibur 2 er et fett fighting-spill det. Men det når ikke helt opp til perler som ssbb og fireren av samme spill. Men uansett er det ganske bra og noe de fleste figherfans bør ha i hylla. Jeg er litt trist for at jeg ikke har det til gamecube, hvor jeg kunne vært Link fra Zelda. Men men... Jeg får klare meg med Heihachi fra Tekken...
Grafikk: 8/10
Lyd: 8/10
Gameplay: 9/10
Holdbarhet: 7/10
Historie: 5/10