Disney's Magical Quest Starring Mickey & Minnie

NOTE: Det står at jeg skal anmelde Mickey's Magical Quest Starring Mickey Mouse 2. Men denne anmeldelsen dreier seg om 1'ern, til SNES. Så vet dere det.

Over til anmeldelsen.

Mikke Mus. En nokså kjent mus. Han har vært involvert i mange spill og filmer. Og ett av spillene han er hovedperson i er en klassiker, ett eventyr så vakkert og fantastisk at Mikke kan føyes opp i rekka sammen med de største klassikerne i spill. Men hvorfor er dette spillet akkurat så bra? Les videre.

Tittel: Disney's Magical Quest Starring Mickey Mouse.
Format: Super Nintendo Entertainment System (testet), Gameboy Advance.
Utvikler: Capcom.
Utgiver: Capcom.
Alder: 3+.

Dette spillet er kanskje husket av mange som frustrerende på grunn av ting som blir nevnt seinere i anmeldelsen. Men The Magical Quest er ikke det. Alt du trenger for å gjennomføre dette spillet er tålmodighet. Hvis du har tålmodighet, vil du få oppleve The Magical Quest på sitt beste.

Det er ett plattformspill, som Super Mario. Du skal hoppe fra plattform til plattform, og komme deg fra starten av brettet til slutten. På veien møter du fiender og du kan plukke opp forskjellige ting.

Nok snakk om det. Hva er spillets plott? Jo, det starter med at Mikke, Donald, Langbein og Pluto spiller ett eller annet ballspill hvor de kaster ballen til hverandre. Ballen fyker langt vekk etter et kast, og Pluto løper for å hente. Han kommer ikke tilbake. Redd løper Mikke etter, og plutselig befinner han seg ett annet sted. Ett ukjent sted. Litt senere møter han enn snill og ganske stor trollmann. Han forklarer at Mikke har havnet i landet til den onde Emperor Pete, og Pluto er fanget av han. Trollmannen advarer Mikke mot å lete etter Pluto, men Mikke er glad i hunden sin, å sier at han skal lete etter Pluto. Trollmannen sier så at da må han følge statuene av Emperor Pete som er spredt rundt om i landet. Mikke sier takk, og fortsetter sin reise.

Plottet er etter min mening utrolig godt, egentlig, som beskriver hva noen gjør for å finne de de er glad i. Historien er praktull, som beskriver vennskap og mot.

Spillet starter opp på ett sted i himmelen eller noe sånt. Skyer er spredt rundt, og du kan hoppe på de og slikt. Biller og bier vil ha deg dø. Men Mikke er en tøff mus. Så du forstetter, og kommer så til steder hvor du skal hoppe på tomater, gå i en lys skog også videre.

Livet ditt er fordelt på tre hjerter. Mister du alle tre, dør du. Du har alt i alt 3 sjanser, før det er game-over.

Ett brett er fordelt mellom 3-4 deler. Så når du starter ett brett, står det for eksempel "World 1 - 1." Dette betyr at du er på første brett, og i den første delen av brettet. Etter litt kommer du til en ny del. Da står det altså "World 1 - 2." Meget enkelt, og bra fordelt.
Hvert brett er bra variert og du støter aldri på det samme. Til og med fiendene er varierte fra brett.

Rundt om på brettene er det forskjellige ting du kan samle. Mynter, (som du kan bruke på hemmelige butikker), hjerter, som fyller opp hjertene, noen store hjerter som gir deg ett helt nytt hjerte, og noen mikke-dokker som gir deg ett nytt liv. I tillegg er det tomater og blåbær og andre ting som gir deg poeng.

På hvert brett er det bosser. Og for noen bosser! På brettet du spiller på er det to bosser totalt. En boss i midten av brettet og en på slutten. Den i midten er hele tida en Svarte-Petter-klone som er tilpasset brettet. Så når du spiller på ett brett hvor det er masse flammer, har den første bossen flammekrefter. Det har også da mest sannsynlig den andre også. Bossene i seg selv er utrolig bra laget, de er både litt skumle og kule. Noen er litt enkle, noen er nådeløse. Du må hele tida finne ut ett svakt punkt. Variasjonen i bossene er bra. Her har du Svarte-Petter et kostyme du får på Hawaii, en stor edderkopp, en flammedjevel og min personlige favoritt, en slange du møter på første brett. Og selvfølgelig fler. Herlig. Bosskampene er noen ganger utfordrende og ikke minst underholdende.

Fiendene i seg selv er ikke vanskelige og kan omtrent hele tida bli beseira ved å bli hoppa på eller å bli skutt på. Variasjonen her er stor. Biller, fluer, stjøstjerner, otere, bananer, Svarte-Petter kloner, og små flammedemoner. Og dette er bare en liten bunke. Det er utrolig mange fiender, så du møter hele tida på noe nytt. Og noen er enkle og andre er vanskelige.

Så over til det som er det største plusset med spillet: Kostymer. På reisen får Mikke forskjellige drakter han kan bruke får å komme seg videre. Disse er store hjelpemidler. Du har: Magi-drakten. Den skyter stråler ut fra fingeren din. I tillegg kan du puste under vann. Strålene har ikke evig kraft, så når du er tom for "ammo", så må du lete etter mer i form av de klassiske magiske lampene.
Andre er brannmann-drakten, som skyter vann. Går også på "ammo", så du må leter ett er mer i form av brannhydranter når du er tom. Den siste er en fjellklatrer-uniform som gjør at Mikke kan klatre og slikt med ett tau. I tillegg har du jo standard Mikke-uniform. Når du får draktene opp gjennom spillet, kan du bytte når du vil. Draktene kan også bli brukt til å beseire spesielle fiender og bosser.

Over til det de fleste har irritert seg skrekkelig over siden det kom. Save-systemet. Eller rettere sagt: Save-systemet som ikke finnes. Du leste riktig: Du kan ikke save i spillet. Det betyr altså at hvis du er på siste boss, og du tar på pause for å spise litt, og hvis lillesøstera di kommer å skrur av, ja da må du begynne helt på nytt. Du må ikke skru av. Da er det på nytt igjen. Hva er egentlig forklaringen på det, da? Jeg tror det er fordi at spillet er rimelig kort. Du kan lett runne på det. Det er 6 brett, og hvis du er skikkelig pro, kan du lett runne spillet på 2-3 timer. Selv har jeg brukt 4 timer ellerno'. Så hvis du tenker over det, så er ikke savinga noe minus. Hvis du dør, så kan du starte fra det samme brettet. Samme gjelder game-over. Du må bare ikke skru av.

Vanskelighetsgraden er lett for noen og vanskelig for andre, tenker jeg. Hos meg falt det midt i mellom. Ikke for lett og ikke for vanskelig. På hvertfall ett brett kommer du sikkert til å tenke "Hva skal jeg egentlig gjøre nå?", men du finner det ut etter litt. Dessuten er det en boss som er syk. Han gir deg ingen nåde. Tro meg. Jeg brukte en god stund på han.

Grafikken er meget bra, for sin tid. Bakgrunnene er flotte, og variasjonen er stor. Animasjonene er også gode, Mikke selv ser ut som han gjør i seriene, han ser så grei og glad ut atte. Når han blir truffet av en fiende, endrer han utrykk og blir litt lei seg. Men noen trekk er det i grafikken. Noen ganger, når jeg starter spillet, blir alt bare stygt. Trollmannen er en eneste stor skygge, og alt er dumt. Men dette er sjeldent, og når alt er normalt, så sprudler grafikken av liv og glede. Uten tvil et sterkt pluss.

Musikken er vakker. Kanskje ikke akkurat vakker, men den er bra å høre, og jeg koser meg. Noen melodier er bedre enn andre, og noen koser jeg meg med. Spesielt er World 1 og 2 musikken favoritter hos meg. I tillegg er det egne låter til bossene. Da liker jeg best den første bossen på brettene, altså Svarte-Petter klonen. Hah, utrolig kul låt, det. Musikken er et stort pluss.
Lyden er også...grei. Vet ikke helt hva jeg skal si. Når Mikke skriker når han er truffet er god, men det som ikke er bra her er når du hopper på en fiende. Da kommer det en irriterende og stygg "fjerte" lyd. Seriøst, hver gang den lyden, tror jeg det er en som...promper. Hater det ordet. Så, lyden er ikke helt på sitt beste.

Holdbarheten er jo nevnt tidligere. Det er 6 brett, og spillet kan runnes på 2 - 4 timer. Det hele avhenger av hvor ivrig du er og hvor god du er. I tillegg er det ikke noe annet du kan gjøre når spillet er runnet, bortsett fra å runne det en gang til. Og jeg har runnet det flere ganger. Så, holdbarheten avhenger av deg som spiller.

Konklusjonen min er at The Magical Quest Starring Mickey Mouse er et fantastisk spill på alle måter, en klassiker du må egentlig eie hvis du eier en SNES. Til tross for litt svak lydside og det savesystemet folk har blanda følelser for, er det et spill som oser av kvalitet. Capcom har virkelig lagt sjela si i spillet, og to oppfølgere har kommet. De har jeg ikke prøvd. Alt i alt: En stor klassiker, det er et spill som fullt fortjener karakteren sin til tross for noen feil.

Det er faktisk et av de beste spillene jeg har spilt, kommer hverfall på topp 10 lista mi.

Siste ord: Spill dette spillet.

Grafikk: 8
Gameplay: 9
Lyd: 7
Holdbarhet: 8

9.5/10 - Fantastisk og eventyrlig stemning på SNES med verdens beste mus.