Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Shadow of the Colossus (2005)

Skrevet av: HaCkzur   2008-11-23

Ok, um, denne anmeldelsen var opprinneligt en spillanylyse som jeg gjorde på videregående. Vi fikk i oppgave å "analysere" ett videospill, noe som også kan kalles en anmeldelse, og den skulle også gjøres på nynorsk. Så, derfor er denne anmeldelsen på nynorsk. Sorry til alle de som hater det, håper dere andre liker den allikevel.

Spelet Shadow of the Colossus begynner med ein film kor ein mann rir på ein hest gjennom eit enormt landskap. Han rir så over ei bru og inn i eit stort tempel. Mannen som rir på hesten har bare eit einaste desperat ønskje i heila verda, å få tilbake kvinna som han elskar som liggar død i armane hans. Når han går ned frå hesten med kvinna i armane og leggar henne ved alteret så hører han ein stemme i frå himmelen. Stemmen fortel han at den einaste måten han kan få sitt største ønskje oppfylt, er å beseire 16 kolosale kjemper som lever spreidd i dette enorme landskapet.

Målet i spelet er ganske enkelt: Å finne og beseire kvar einaste av dei 16 kolossane, men det å gjera det er ein stor utfordring. Helten i spelet er veldig anonym, det vil sei at ein ikkje får vita mykje om bakgrunnen hans, bare at han elska kvinna som ligger død ved alteret. Dei einaste våpna som du er utrusta med for kamp er eit simpelt sverd og pil og bue, også kan ein ri på hesten din, som heitar Agro, til dei forskjellige kolossane. Spelet skilder seg veldig frå andre spel innan sjangeren. Grunnen til det er at i staden for å møta hordar kor enn du går så finnas dei i alt bare i alt 16 fiendar, nemleg kolossane. Det å finne fram til kvar enkelt koloss, kan være ei utfordring i seg sjølv, men før du skal ta ein koloss får ein ei kryptisk melding i frå stemmen frå himmelen om kor neste koloss befinnar seg.

Nokon gonger er ikkje hintet nok til å forstå kor ein ska finna neste koloss, men ved å trykkja på ein spesiell knapp på kontrollaren kan ein få helten til å heve sverdet og ein lysstråle vil guide deg til den neste kjempa, som eit kompass.

Når ein kommer fram til ein koloss kan ein bli bergtatt av både dens størrelse og tanken på kossen ein ska kunne beseire den på. Måten å bekjempe dei på varierer frå kvar koloss. Noen skal du simpeltent klatre prøve å klatre opp på(det er det ein alltid gjer) og nokon gonger må ein være smartare enn som så.
Når ein først kommer opp på ein prøver den alt den kan for å rista deg av, men kolossane har på dei fleste stedar på kroppen tykk pels som ein kan gripa tak i og klatre på. Måten ein drepar ein på er ikkje at ein ska stikke sverdet febrilsk inn i ryggen på dei eller at ein ska skyte den i hel med pil og bue, men alle kolossane har svake punkter på kroppen som visar seg som blåglødanes teikn.

Sida verda er så stor og at det ikkje er plasser kor ein må loade spelet får å nå vidare, gjer at grafikken ikkje er helt tipp topp nå ein ser over landskapet. Spelutviklerane har fokusert mye av detaljane på heltens klede, utsende og måten han bevega seg på, som ser naturlige ut. Kolossane er også verdt å nemne. Dei har detaljert grafikk og bevegelsane deira ser bra ut. Spelutviklerane har tydeligvis fokusert meir på kunst enn teksturer i grafikken.
Musikken i spelet er også noko av det beste eg har høyrt i eit spel. Den er episk, storslagent og passar perfekt i spelets mange situasjonar. Det einaste som irriterar meg nokon gonger er at kontrollane i spelet kan være noe frustrerande og enkelte kameravinklar som av og til gjer at ein ikkje ser den du spelar og ein kan da bli trampa på i kampens hete.

Måten ein kommer vidare i spelet er simpelt, ein drepar ein koloss og ein går vidare til den neste utan at historia utviklar seg noko særlig. Spelet er noe lineært, men det betyr ikkje at det ikkje er veldig underholdenes.

Slutten kom noko uventa på meg og den var ikkje som eg hadde trudd at den kom til å bli, noko som eg meinar er bra at ikkje spelet var helt forutsigbart. Når ein først rundar spelet kan ein godt spele det om igjen i ein høgare vanskeligheitsgrad. Ein blir også belønna med sterkare våpen enn kva du først begynte med.

Shadow of the Colossus er eit utroleg bra spel som personleg er ein av mine favorittspel. Spelet er unikt, flott og det er eit spel som ein har lyst til å runde fleire gonger. Minuset, for nokon folk, kan være at det er lineært, historia utviklar seg ikkje så mye og det kan være ekskluderande. Uansett, personleg anbefalar eg dette spele på det varmaste til alle som liker å drepe kolosale kjemper og som digger fantastiske spel!

Grafikk: 9/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 10/10
Holdbarhet: 9/10

Medlemsanmeldelser8
Samlet karakter: 9.9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10