Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Pokémon Ruby/Sapphire

Skrevet av: Eyvo   2008-12-07

Det var en tid der Pokemon var kjempe populært. Lite overraskende så var "populær-tiden" i perioden kort etter pokemons ankomst. Jeg var sånn rundt 6-7 år (husker ærlig talt ikke hvor gammel jeg var) da denne perioden foregikk. Bytting av pokemonkort var hovedaktiviteten i skolegården, og de som ikke byttet, satt som oftest klistra til gameboy-skjermen og spilte selvfølgelig pokemon. Jeg hadde ikke gameboy, men jeg byttet litt kort. Men ikke tro at vi spilte med dem, bare byttet og viftet.
Det var først senere jeg fikk tilgang til et pokemonspill, og det på en DS. Nemlig 3-generasjonsspillet Ruby.

Hvis du ikke har prøvd et bærbart pokemonspill før, så går det hovedsakelig ut på å: Fange og trene pokemon... ok, litt mer enn det da. Men å trene og fange er hovedelementene i spillet. Du skal også utforske en ikke alt for stor verden, utfordre trenere, utfordre gym-lederne (en trener som er litt vanskeligere å ta enn vanlige trenere) også til slutt vinne ligaen (det innebærer å ta enda vanskeligere trenere, såkalte champions). Når du har klart ligaen, så har du rundet av spillet, men dette er egentlig bare tull. Man har ikke runnet av spillet før man har klart å fange alle pokemonene som eksisterer på spillet, noe som er fryktelig vanskelig (har prøvd :p).

Først velger du om du vil være gutt eller jente, så skal du lage et navn (enten selv, eller at spillet kommer opp med alternativer), så er spillet i gang!
Du og foreldrene dine har flyttet til et nytt sted og har akkurat kommet hjem til det nye huset. Der møter du på professor ett-eller-annet, og vennen din (enten May eller random) som bare er det andre kjønns-alternativet. Altså hvis du velger gutt, så blir vennen din ei jente ved navn May, og motsatt (bare at navnet til gutten blir random). Møtet med professoren er ganske dramatisk. Han blir jaget av en sint Poochyena (ulve-pokemon) og du må ta en pokeball fra baggen til professoren for å redde han. Her er det viktig at du velger med omhu, for den du velger kommer til å bli din startspokemon. Etter en kjapp tur innom laboratoriet til professoren, skal du endelig begi deg ut på eventyret.

Det jeg liker med dette spillet (dette gjelder også andre lik type pokmonespill som denne) er at du kan velge å trene hvilken som helst skapning du vil! Her er det bare etter smak og behag, noe som kanskje er grunnen til spillenes popularitet. Du kan også velge hva slags angrep pokemonen din skal ha, men dette med en viss begrensing. Hvis du har valgt en grass-type som du skal trene opp så kan du ikke for eksempel lære den et ildangrep. Jeg syns dette er bare bra, siden det bare virker logisk.
Det er utrolig mange systemer som man må forholde seg til. Stats er jo i og for seg greit, men jeg tenker på natures. Alle pokemon har et navn (såkalt nature value) som representerer en svakhet og en styrke i pokemonens stats (*attack, defense, speed osv). Navnene er på engelsk, og betyr ofte en væremåte. Eksempel: naughty som betyr frekk, timid som betyr sjenert/skvetten. En nature gjør ikke en pokemon bedre, den bare konsentrer seg på en stat og en annen stat blir svekket. Et eksempel (jeg elsker eksempler :D): hvis din pokemon er bold (betyr dristig) så forbedres attack med 10%, mens defense svekkes med 10%.

Historien er ikke så veldig forskjellig fra de andre spillene. Først forlater du huset og begynner å utforske verden. Etter en tid møter du på en bandegjeng, i dette tilfelle team Magma. Det ser mange forviklinger rundt dette, også skal du tilslutt ta lederen og fange legenden (Groudon). Historien er fengende og det er veldig spennende til tider, men når den samme historien går om igjen i alle spillene så er det bitte litt teit.

Grafikken er grei etter datidens standard, men er utrolig kornete når du går rundt i verdenen. Det ser ut som vi lett kunne ha tegnet det på en data. Når det skifter til kampscenen derimot, så er det litt bedre. Alt i alt kan jeg ikke si så mye positivt om grafikken.

Lyden her, er ikke bra. Den kunne ha like godt kommet ut av en dukke som sier: "mama, mama, mama". Men likevel har de prestert å lage sanger ut av de skjærende notene, noe som bidrar litt i spilleopplevelsen (ikke mye, men litt). Her også er det lite å si positivt om lyden.

Gameplayet er bra til forskjell fra lyden. Lite du skal lære deg. I utforsknings-scenen så er det å bruke piltastene, startknappen og select-knappen. Du skal bare gå rundt og utforske. Det samme gjelder kamp-scenen. Bruk piltastene, velg angrep, åpne bagen eventuelt. Lett som en plett.

Holdbarheten er ganske bra, siden jeg fortsatt (veeeeeldig sjeldent) spiller på det. Man blir fort lei av historien, og etter hvert så blir det helsikes irriterende å bli stoppet av trenere. Men det at man har utrolig mange pokemon man kan velge mellom for å trene opp, er nok hovedgrunnen til at det er en litt god kvalitet på holdbarheten.

Det er en ting jeg ikke skjønner. Hvorfor er det 3-årsgrense? For det første er det på engelsk, for det andre er det masse systemer og stats osv som barn fra 3 og oppover skal forholde seg til. Jeg skjønte ikke bæret av det derre med stats og natures første gang jeg spilte det, og da var jeg 12 år!

Opptur: Et bra og underholdende spill som varer lenge.
Nedtur: Merkelig aldersgrense, dårlig lyd, middelmådig grafikk

Grafikk: 5
Lyd: 4
Holdbarhet: 8
Gameplay: 7

Samlet karakter: 8.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10