Hva får du når du blander Mario i all sin 2D-prakt, pur plattforming, en god dose spillglede og et innblikk i geniet Shigeru Miyamoto's fantasifulle sinn i et og samme spill på Nintendo DS? Du får New Super Mario Bros.
New super Mario Bros er en remake av Super Mario Bros som kom til NES for 24 år siden. Eller, det er det noen hevder, men spillet innholder langt flere baner og elementer, og den eneste banen som ligner noe på den fra originalen er den første banen. Utenom den er alt nytt, bortsett fra Fire Flower som er like badass som vi husker den fra 1984.
Spillets historie er det nesten ikke noen vits i å nevne, men jeg kan gi den såpass mye oppmerksomhet for de som ikke er helt oppdatert på Mario-serien. Mario og Peach går en tur i Mushroom Kingdom, og plutselig ser de at det er trøbbel i Peachs slott i bakgrunnen. Mario løper for å sjekke det ut, men når Mario forsvinner i bakgrunnen kommer Bowser Jr. snikende bak Peach og bortfører henne. Nå må den italienske rørleggeren trosse alle slags farer for å redde henne igjen Dette er punktet hvor du, kjære leser, skal gispe i overraskelse.
Mario-spill pleier alltid å sette en standard for hvordan spill skal se ut på konsollen det slippes på. Dette er ikke noe New Super Mario Bros gjør, men det er ikke målet dets heller. Spillet vises fra et 2D, sideskrollende perspektiv med karaktermodeller, fiender og forgrunn i 3D, mens den skarpe 2D-bakgrunnen står i fin kontrast til resten av spillet. Lekre animasjoner på Mario, vann, snø og ild-effektene, fargerike oververdener og godt utført nivådesign trekker opp grafikkarakteren. En ting som trekker ned helhetsinntrykket er den småkjedelige layouten på underverdenene. Det blir litt kjedelig med bare grått, grått, grått, lava og noen mørke hull man kan falle ned i. Det er ikke et stort problem og ødelegger ikke nivåene eller opplevelsen på noen måte, men hvis man er av typen som ikke liker sånt, kan det være greit å være obs på det. Denne detaljen gir dog en fin atmosfære til banene man finner den på. Ellers er spillet solid visuelt sett, med en egen stil som kommer til å gjøre tilskueren glad av å se den.
Lyden i spillet er et godt verk. Nye versjoner av gamle låter er noe man forventer i et Mario-spill, og det får man i denne utgaven også. Noen sanger forblir lik originalen, men i nytt format så det høres best mulig ut på DSen. Det er ikke alt for mange helt nye låter i spillet, noe som er synd med tanke på alle de nivåene som fortjener å bli kjennetegnet med sin egen theme-sang. Lydeffektene er ganske gode og gir ekstra kraft i animasjonene og manøvrene til Mario. Nostalgi brer seg over deg når du hører lydene fra myntene du samler i spillet, knuser en "?- blokk", får tak i de forskjellige power-ups og hører et koopaskall skli mellom to kloakkrør. Karakterene i spillet snakker som vanlig ikke, men alle har sine egne utrop, stønn og latter, og de passer bra til hver av dem. Mario selv er rik på lydeffekter og "andre lyder", men Peach og skurkene kunne gjerne hatt større ordforåd. Heldigvis har de ikke på langt nær så mye screentime som Mario.
New Super Mario Bros følger den samme oppskriften som resten av rørleggerens 2D-spill. Du må hoppe å sprette gjennom veldesignete nivåer på jakt etter utgangen for å føre Mario et steg nærmere prinsessa og Bowser Jr. Denne gangen får Mario nye power-ups i form av en Mega-sopp som gjør ham mega stor og lar ham tråkke ned fiender og kloakkrør som om de var sopper. En Mini-sopp gjør Mario liten og lar ham hoppe ekstra høyt ved å flyte på vinden, og han er så lett at han kan løpe på vannet. En annen power-up han kan benytte seg av er et blått skall som lar ham gli bortover bakken akkurat som en koopa. Dog et lite problem er at man ikke kan løpe mer enn tre sekunder av gangen med blåskallet før man begynner å gli over bakken, og hvis man er veldig uheldig, ned i et bunnløst hull.
Alle disse tingene spiller en viktig rolle for å finne de tre forskjellige gullmyntene som er gjemt på de snedigste plassene på hver bane. Det gjør også at man må analysere de senere banene for å finne bruksområder for tingene, så man kan komme seg til gullmynten som venter på å bli plukket opp. På touchskjermen kan man lagre èn power-up av gangen, og trykke på den når man vil ta den i bruk. Spillet har også en god del minispill som er underholdende tidsfordriv på lange bussturer, eller kanskje man bare trenger en fem minutters siesta fra hovedspillet. Alt i spillet utføres med presisjonskontroller som føles både velkjent og riktig. Minispillene tar i bruk touchskjermen og mikrofonen, og ingen av dem føles som en hastejobb.
Selv om storyen kan beseires på et par kvelder, så har spillet mange hemmeligheter og bonuser som venter etterpå. Spillet passer for de fleste. Casual spillere vil kanskje redde prinsessa og legge det fra seg, mens hardcore gamere har mye jobb å se fram til hvis de skal finne alle gullmyntene som finnes i spillet, samt låse opp alle bonusbanene. Minispillene legger til et par timer på holdbarheten hvis man finner noen som fenger. Om holdbarheten i spillet er bra kommer helt an på personen som spiller; er du en casual spiller som ikke har planer om å finne og gjøre alt i spillet kan du trekke fra to poeng på holdbarhetskarakteren.
New Super Mario Bros anbefaler jeg til alle som liker Mario i 2D eller plattforming generelt, de som er på jakt etter et fantastisk bra spill til DS eller bare vil ha noe å spille. Dette spillet kan kjøpes med god samvittighet.
Pluss: Ren underholdning, noe for alle, stilig 2.5D grafikk og gladmusikk, kjempebra nivådesign, holder veldig lenge hvis du er en kjernespiller.
Minus: Veldig kort hvis du er spiller det casually, lite variasjon i lydeffekter fra bikarakterer og skurker, irriterende koopa power-up, få nye låter.
Grafikk: 8
Lyd: 8
Gameplay: 9
Holdbarhet: 9
Totalt: 9