Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Bioshock

Blyskoene dundrer mot det svake tregulvet. En diger Big Daddy løper mot meg, og før jeg aner ordet av det, ligger jeg på bakken og hiver etter pusten. Det siste jeg ser, er en drill. Den treffer meg midt mellom øynene, og skjermen blir svart.
Velkommen til Rapture.

Bioshock forteller en dyster historie som man lett blir grepet av. En flystyrt tvinger deg til å søke tilflukt i et fyrtårn. Derfra finner du en ubåt som sender deg ned i dypet. Ned til Rapture, en by med vitenskapsmenn, lærere, ingeniører, men ikke minst visjoner.
Rapture var en by hvor alle var sin egen lykkes smed. Hvor ingen stat eksisterte for å bestemme. Et utopia.
Det som derimot møter deg, er ikke paradis, men helvette selv. Byen har blitt revet i filler av smuglere og andre som ble litt for overivrige i å gjodgjøre seg selv. Rapture er på dypt vann!

Historien er ganske bra faktisk. Med en gang du ankommer Rapture, holder du på å bli drept av en "Splicer". En av dem som har sakte men sikkert blitt gal.. Genmodifiserte vrak. En mann ved navn Atlas kontakter deg via radio, og hjelper deg med informasjon slik at du får lært deg det grunnleggende. Grunnen til at han hjelper deg er enkel. Andrew Ryan, grunnleggeren av Rapture, har kona og sønnen til Atlas. Ditt mål er å redde dem, og konfrontere den nå maktsyke og korrupte Andrew Ryan.
Dette er ikke alt, og halveis i spillet kommer en gedigen plot-twist som snur alt på hodet. Alt i alt kan historien virke litt tynn om du ikke utforsker og finner små radiodagbøker. Jeg skal ikke røpe noe mer, så would you kindly ikke tenke mer på det.

Grafikken er ved første øyenkast fantastisk og forunderlig bra, men om du tar deg tid til å lete etter feil, så kan du finne dem.
Jeg elsker å slå en fiende i skallen med wrenchen bare for å se spliceren fly med et kvalmende splætt i det du treffer. Fysikken i spillet er også ganske bra, og du kan slå og rive ned det meste av ting, men illusjonen brytes når du prøver å slå en stabel med telefonkataloger, men de reagerer ikke på slaget på noen annen måte enn litt papir som flyr.
Ellers er den meget bra, og absolutt tilfredstillende for en grafikkhore.

Lyden er bare helt fantastisk! Selv om det ikke er noen merkbar musikk i BioShock, er alle andre lyder skikkelig godt laget. Spesielt dunkingen hver gang en Big Daddy er i nærheten. Den er skummel, den er realistisk og den er stilig som juling!
Alle andre lyder i spillet er også i toppklassen. Alt fra skudd, til elektrisitet, flammer og til og med splættelyder høres fantastiske ut, og det er lett og leve seg inn i spillet da.
Voiceactingen er fantastisk, og siden dette er en by uten et spesielt land folk kommer fra, er det fullt med utlendinger med geniale aksenter. Du har tyske mennesker, du har russiske mennesker, du har irske mennesker, og så klart amerikanske, og med høy klasse på voiceactingen er dette litt av en pakke.
Selv om fiendene har mange replikker som de sier, virker det som om noen replikker kommer oftere enn andre, og når du hører "Jesus loves me, this i know, for the bible tells me so" for ørtene gang, blir du ikke redd lengere for en potensiell fare.

På overflaten kan dette virke som et standard FPS spill med de vanlige våpenene, men i realiteten er det så mye mer. Det har blitt jobbet mye med genmodifisering, og resultatet ble plasmider. De endrer genstrukturen din, og gir deg evne til å skyte ut elektrisitet, flammer, is og til og med skape små avledningdukker. Plasmidene er spillets største styrke, og bare noen få av dem er plasmider du må velge å bruke. De som er passive kalles Tonics. "Wrench Jockey" er en passiv Tonic, og øker skaden du tar med wrenchen din. Dette skaper et svakt, men fengende RPG-element og er utrolig genialt.

ADAM er et genmodifisert materiale som du kan bruke for å få nye plasmider, eller oppgradere de du allerede har. For å få ADAM, må du "høste" en Little Sister. De høster ADAM, og er de eneste som kan gi deg det du har behov for, ADAM.
Problemet er bare at de alltid har en Big Daddy som beskytter dem. Det er her spillets sterkeste side viser seg, og andrenalinet i kroppen din når du sloss mot en Big Daddy er bare ubeskrivelig!

Når Big Daddyens vekt dundrer i gulvet og han er død, har du et valg når det gjelder Little Sisteren. Enten dreper du henne og får masse ADAM, eller så redder du henne ved å gjøre henne normal igjen. Ved å gjøre sistnevnte får du mindre ADAM, men en og annen gang kommer det en belønning til deg. Tro meg når jeg sier at disse gavene er verdt offeret.

Våpenene er klassiske med pistolen, maskingeværet, granatkasteren og armbrøstet, og hvert våpen har minst tre typer ammo. Blant den alternative ammoen er eksploderende skudd, armorpiercing skudd og "antiperson" skudd som dreper fiender uten beskyttelse.

Alt av maskiner som gun turrets, kodelåser og securitycameras kan bli hacket til å jobbe for deg i stedet for mot deg. Hvis et kamera ser en fiende, sender den security-bots etter fienden, og det er utrolig tilfredstillende å se en fiende prøve å ødelegge robotene bare for å til slutt dø en pinefull død med kroppen full av bly.

Med en gang du har kommet i gang med BioShock er det vanskelig å legge fra seg, og for å være ærlig er dette et av de spillene jeg faktisk har spilt igjennom i det siste. *Looking at you LittleBigPlanet*
Jeg har rett og slett elsket mange spill, men har ikke klart å fullføre dem fordi nye spill har dukket opp. Dette er ikke saken med BioShock. Kanskje fordi siden jeg kjøpte det, har det ikke kommet ut noe nytt.
Dette spillet er vanskelig å legge fra seg, og spennende fra start til slutt. Noe av spenningen gir seg når du konstant må gå fram og tilbake mellom plasser for å finne visse ting. Det blir frustrerende når du vet at du skal inn en dør som er rett forran deg, men i det du går fram til den, så raser taket og sperrer deg ute slik at du må gå en lang omvei.
Klarer du å venne deg til dette slik jeg til slutt klarte, er dette et spill som du sikkert blir å like.
Dette er et spill som er nytt samtidig som det ikke er nytt!

Grafikk 8/10
Lyd 9/10
Gameplay 9/10
Holdbarhet: 9/10

Pluss: Fantastiske stemmer, fantastisk stemning, og et fantastisk kampsystem!

Minus: Til tider litt merkelig grafikk og fysikk. Litt småirriterende å løpe rundt i Rapure som en løpegutt.

Now would you kindly leave a comment?

Hmm... følte at noe var galt med denne anmeldelsen her, og da jeg begynte å skrive på den, fikk jeg total sperre..

Medlemsanmeldelser28
Samlet karakter: 9.1/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10