Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Gears of War

Skrevet av: Plornt   2008-12-24

Jeg ser ikke Gladiator på grunn av kjærlighetshistorien mellom Maximus og kona (navnet har jeg glemt i farten, og gidder ikke sjekke wikipedia). Jeg ser Gladiator fordi Maximus sparker rompe, og det holder i massevis for meg.

Jeg spiller ikke Gears of War fordi det gir meg en meningsfylt historie, der vi blir godt kjent med de ulike karakterene. Jeg spiller Gears of War fordi det sparker rompe. Jeg vil gladelig diskutere de ulike nyansene av rompesparking med deg, skulle du være uenig, men vit dette før du begir deg ut i en lang diskusjon med meg: Gears of War er et spill jeg liker, og om du ikke gjør det tar du feil.

Ettersom jeg vet at jeg ikke er den eneste personen i verden som ser på alle skjermskudd fra spill med en viss skepsis, la oss starte med grafikken: Det er en butikk i Oslo jeg er innom ganske ofte, og hver gang får jeg spørsmålet: "Skal du kjøpe noe til kjæresten din?", hvorpå jeg svarer: "Nei, jeg liker meg her. Kan jeg prøve denne på?" På samme måte vil jeg tro at mange spurte butikkansatte da Gears of War kom ut om "spillet virkelig er så bra?". Svaret er et soleklart "Ja". Gears of War er überkult. Gears of War ser så bra ut at jeg ofte glemmer at jeg legger merke til den. La meg forklare:

Jeg elsker filmen Star Wars IV: A New Hope. Likevel klarer jeg ikke helt å overse den totale mangelen på realisme; Romskipene ser ut som modeller, og eksplosjonene ser tullete ut. Misforstå meg rett, det er ingen dårlig film. Lucas gjorde sikkert så godt han kunne, men det mangler realisme. For å bruke et annet eksempel: Star Wars III: Revenge of the Sith. Du kan si hva du vil om manus, handling og en klagende Skywalker, men spesialeffektene i filmen er så bra at det glemmes når man ser filmen.

Noe som bringer oss tilbake på Gears of War. Du finner ingen firkantede karakterer og tåkete teksturer. Alle omgivelsene er svært detaljerte og utformede. Hvis jeg skulle stoppe opp underveis skyldes det ikke at jeg har oppdaget en glitch, men at jeg vil studere området jeg befinner meg i i detalj. Poenget er: Grafikken er så god at du glemmer at den er der. Og når grafikken er så god er det ingen grunn til å stykke det opp med videosekvenser. Alle klippene i spillet er laget i samme stil som spillet selv, og ingen av dem krever lastetider.

Gameplayet er vanlig nok til å være enkelt, men forskjellig nok til å være artig. Den analoge stikken fungerer på samme måte som alle FPS og spill som Kameo: Elements of Power. Epic Games har til og med inkludert "Legacy"-kontroller, ettersom du kanskje er en av få som ikke har spilt et skytespill på konsoll siden Goldeneye på Nintendo 64. Dekningssystemet er knirkefritt, noe som er bra, ettersom det er halve gameplayet. Etter en halvtime er du godt vant til å hoppe over en barrikade til en annen i et forsøk på å nedsable fienden. Alle animasjonene flyter fint, kameraet forsterker bevegelsene i ekte Blair Witch Project-stil (på en god måte, filmen suger jo balle).

Våpenutvalget er også velkjent, men samtidig unikt. De vanlige våpnene er presentert: Machine gun, shotgun, sniper rifle, rocket launcher... for ikke å glemme de elendige pistolene. Du vet, alt det vanlige. Men, i tillegg introduserer Gears of War et par geniale, oppfinnsomme idéer. Blant annet en overdimensjonert motorsag festet til geværet, og muligheten for å feste håndgranater på fienden. Begge er gode, men ikke fullt så tilfredsstillende som Hammer of Dawn. Hammer of Dawn er ikke et våpen i seg selv, men en slags retningspeiler. Det virkelige våpenet er en satelitt i verdensrommet. Når du trykker på avtrekkeren til Hammer of Dawn vil den lille anretningen peile seg inn på et bestemt punkt. Deretter vil skyene åpne seg, og ild vil komme ned fra himmelen og destruere fienden i en blodpøl av kroppsdeler. Tilfredsstillende? Så til de grader.

La oss meditere på det et par sekunder. En blodpøl av kroppsdeler. Ahh...

Over til historien. Historien i Gears of War er uten tvil en historie. Problemet er at det ikke er mulig å forstå hva historien handler om. Selv når man har kommet seg gjennom spillet! Handlet det om monstere som lever under jorda? Hovedpersonen heter Marcus, såpass vet jeg, og han har pannebånd. Faktisk var det ikke så viktig med en historie da jeg spilte, jeg var nemlig så opptatt av å spill at jeg ikke tenkte over det. Man kan argumentere med at spillet er så bra at det ikke trenger noen historie, andre vil si at jeg bare var for sløv til å gidde å følge med, mens andre igjen vil si at mamma og pappa bør dø siden de satte meg til verden. Jeg vet ikke hva som er riktig, men det faktum at jeg aldri forsto hva alt oppstyret med Halo dreide seg om har muligens noe med saken å gjøre. Jeg vet at gameplay, nivåene og de mange kampene er mer enn nok for å få meg til å returnere til Gears ved flere anledninger, selv et drøyt år etter at det kom ut. Gang på gang på gang. Tre ganger holder, fire vil være å overdrive.

Flerspilleren. La oss først slå tre ting fast. 1) Jeg har venner. 2) Det har ikke du. 3) Flerspilleren i Gears of War er suveren.

Med en enspiller som ruler hardt er det ikke noe krav med en flerspiller. Epic kunne lett ha sluppet unna med en flau kopi av Quake 4s Capture the Flag. I stedet har de laget et feilfritt samarbeidsmodus, og en avhengighetsskapende Team Deathmatch. Samarbeidsmoduset tillater at vennen din (eller han du finner på Xbox Live, du har tross alt ingen venner) kan hoppe inn- og ut av spillet når det passer dere. For å oppsummere akkurat det, la oss ta et Haiku dikt:

Jeg så deg spille
Jeg joinet, vi spilte sammen
Jeg stoppet, det gjorde ikke du

Deathmatch er strålende. Alle banene er balanserte, og tilbyr en rekke taktikker og strategier. Du tvinges til samarbeid, noe jeg tror er et bedre alternativ enn et spill dere en syk motherføkker kan vinne alt alene. Steven Seagal og Claude van Dammes tid er nemlig forbi. Gears of War er mer Tom Hanks. Litt Saving Private Ryan, pluss et par Gumper.

Det eneste minuset mitt ved spillet er systemet for matchmaking. Halo 2 gjorde dette fantastisk bra (eh, sa ikke jeg nettopp at jeg aldri forsto Halo-oppstyret?), så det er ingen grunn til at noen andre skal gjøre det dårligere. Det er ikke noen skam i å bygge videre på et system alle elsker fra før. For å sammenligne: I Halo 2 kan jeg logge inn, koble meg opp med tre venner, og alle fire vil gis fire vilkårlige mål på et tilfeldig brett. Vi gjør oppdraget, og får et nytt. Det hele er svært enkelt, det handler om action, action, action. Med en gang.

I Gears of War kan jeg hoste et spill, invitere venner til å spille, og vente. De gangene jeg har spilt har jeg holdt på en halvannen times tid, og hver gang har vi spilt 4 mot 4 i rundt 15 minutter. Det finnes bare ett ord for slikt: Ergerlig.

Dette til tross, Gears of War er et av de spillene jeg har satt mest pris på i mine mange år som spillentusiast. Grafikken er strålende, og å kalle det avhengighetsskapende vil være å underdrive. Spillet er så bra at det er fare for at det vil bli korsfestet om ikke lenge. Har du ikke en Xbox 360, her har du en grunn til å kjøpe det. Nå.

Medlemsanmeldelser32
Samlet karakter: 9.6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10