Crysis

Det er over to år siden Crysis første gang ble vist frem på E3-messen, og helt siden den gang har spillere verden over ventet på at grafikkmonsteret skulle komme ut av hulen sin. Nå er tiden kommet, og spillet har endelig sett dagens lys.

Vi har tatt på oss nano-drakten, og tatt turen inn i Crysis' fantastiske verden.

Plottet
Guttene i Crytek er overraskende ferske når det gjelder spill, og har kun spillet Far Cry på sine lister over tidligere spill. For mange døde Far Cry i det øyeblikket monsterne inntok birollen, og satt derfor store spørsmål til hvorfor den tyske spillutvikleren har valgt å inkludere utenomjordiske krefter i Crysis også.

Selv mener Crytek helomvendingen i historien er et genitrekk, og sier de like greit kunne laget to spill ut av det hele.

Som i alle andre skytespill, er plottet enkelt:
Amerikanske arkeologer gjør mystiske oppdagelser på en tropisk øy utenfor Korea. Nord Korea er raske på beina - og sperrer av hele øyen for andre nasjoner. Gruppen med amerikanske arkeologer blir meldt savnet, og USA bestemmer seg for å sende en elite-gruppe for å rydde opp i sakene. I timene før USA nærmer seg øya mottar de et nødsignal fra en av arkeologenes kjøretøy, og velger derfor å spore signalet.

Oppdraget ditt er i utgangspunktet enkelt - du skal finne arkeologene, hente de ut og skjule alle spor.

Utfordrende kunstig intelligens
Dumme fiender er et irritasjonsmoment i alt for mange spill. Fiender går forbi deg, skyter i alle retninger, og har rett og slett ikke kontroll på trådene. I Crysis blir kunstig intelligens tatt til nye høyder, og jeg blir stadig imponert over hvor uforutsigbare fiendene er.

Kulehylsene flyr, granatene hagler mellom ørene og koreanere detter over gjerder.

Ja, det er faktisk realiteten. Greit man blir imponert når fiendene dekker hverandre rundt hushjørner, men når de snubler over et gjerde og sliter med å komme seg opp igjen, kan det ta pusten fra hvem som helst.

Ikke nok med at fiendene oppfører seg skremmende realistisk, men de er også veldig uforutsigbare. Du kan ikke lenger skyte igjennom bestemte plasser fordi du vet fiendene oppholder seg der, eller kaste granater inn i samme rommet hver gang kun fordi du vet fienden står der hver runde.

Hver eneste gang er forskjellig. Selv om du har spilt oppdraget før, kan du ikke vite hvor fienden dukker opp neste gang. De samarbeider, dekker hverandre, og er du ikke rask nok, kan de også finne på å kalle på hjelp fra naboleirene på øya. Dette betyr mer fiender, mer action og flere tomme kulehylser. Underholdende? Ja.

Banebrytende fysikk
Fysikken i Crysis er imponerende, tvers igjennom imponerende. Selvfølgelig har dine omgivelser begrensninger, men de er ikke store. Det meste kan plukkes opp og det meste kan ødelegges.

Knuser du en husvegg, kan du for eksempel plukke opp bærebjelken som detter ned. Hvis du igjen knuser denne stolpen, kan du også plukke opp bitene. Dette gjelder for det meste i spillet - inkludert trær, kasser, paller og lignende.

Den fengende grafikken setter sitt eget preg på spillet, og får deg til å føle at dette er noe du ikke har spilt før. Det åpner også for kreative og morsomme nærkamper, da omtrent alt av ting rundt deg kan kastes på fiendene. Du trenger faktisk ikke bruke et eneste våpen, da blomsterpotter, husvegger og tønner gjør jobben like godt. Som et artig tillegg til dette, kan du også ta strupetak på fiender, for å så kaste de der du måtte ønske.

Supermann-drakten v.2
Gruppen du er en del av i Crysis er utstyrt med en svart drakt kjent som The Nano Suit. Drakten er det nyeste av amerikansk teknologi, og gir deg mange kjekke fordeler i i kampsituasjoner.

Drakten din har evnen til å rette kraften på den måten du måtte ønske, og valgene er som følger:
# Fart: I fartsmodus løper personen fortere, og har i tillegg muligheten til å løpe veldig fort i et par sekunder ved hjelp av sprint-knappen. Veldig nyttig for å overraske fiender, eller for å komme seg fort ut av vanskelige situasjoner.
# Beskyttelse: I armor-modus rettes draktens kraft mot skallet. Du tåler på denne måten flere treff fra fienden, og healer deg selv fortere.
# Styrke: Sier seg selv egentlig - karakteren din blir sterkere. Kan brukes til å for eksempel slå ned fiender mer effektivt, kaste forskjellige elementer hardere, samt få mindre rekyl når du skal skyte. Dette er veldig nyttig når du skal plukke ut fiender på lengre avstand, da siktet beveger seg betydelig mindre.
# Usynlighet: Du blir ikke helt usynlig for fienden, men du går mer i ett med omgivelsene dine. På denne måten blir du vanskeligere å oppdage, men er samtidig veldig sårbar, da alt av draktens kraft går til dette. I bevegelse varer "usynligheten" i veldig kort tid, så den må derfor brukes i de rette situasjonene.

Sanntids våpenmodifikasjon
Mulighetene i Crysis er store, og dette gjelder også på våpenfronten. Spillet har et stort arsenal av våpen, samt et bråte med modifikasjons-muligheter.

Kikkertsikter, granatkastere, bedøvelsespiler, lasersikter, er bare noen av de tingene våpnene dine kan utstyres med.

Våpenmodifikasjonen åpner for mange muligheter, og hjelper også med å bygge ut Crysis sin levetid. I kampens hete foregår våpenmodifikasjonen i sanntid, hvilket går at du ikke har store tenketiden. Du må tenke raskt, og hele tiden vurdere hvilke tillegg som gjør våpenet ditt mest mulig effektivt i hver enkeltkamp.

Valgets kvaler
Hvem har vel ikke irritert seg over spillene som tvinger deg inn i et irriterende spor som forteller deg hva du skal gjøre til en hver tid? Dette feies vekk i Crysis, og erstattes med en endeløs liste med valg. Du kan løse oppdragene på 100 forskjellige måter, og det varierte terrentet åpner for masse muligheter. Nano-drakten gjør også mye for å åpne mulighetene, da den sammen med omgivelsene gir deg en stor fordel over Koreanerne. Du kan storme inn på godt, gammelgdags vis, du kan plukke ut fiendene på lang avstand, eller du kan snike deg inn og plukke ut en etter en stillle - for eksempel. Mulighetene er som sagt store, og det er fantasien som setter grenser for hva du kan gjøre. I teorien trenger du faktisk ikke fyre av et eneste våpen. Knyttnever gjør som sagt susen.

Mye av det gode, men ikke feilfritt
Crysis har mye bra - Veldig mye bra. Men som alle spill, har også dette mangler. Jungelkampene i spillets første del er fantastiske. De er veldig åpne, og som nevnt tidligere har du mange valg. Dette forsvinner mer og mer utover i spillet, og det faktumet at Crysis faktisk er menneskelig kommer mer og mer til syne. Det er som å våkne fra en våt drøm og finne ut at det hele bare var lureri.

Det virker som om Crytek har hastet veldig med å få ferdig spillet siste del, da mulighetene og åpenheten plutselig er historie. Skremmende likt det som skjedde med deres første spill Far Cry, egentlig. I motsetning til et av november andre skytespill, Call of duty 4, dropper dessverre underholdningsverdien utover i spillet. Frihetsfølelsen blir litt overslasset med oppdrag der du plutselig må gå mellom bestemte steiner, brukte bestemte våpen og drepe bestemte aliens. Friheten er Crysis sin åpenbare største fordel, og det er derfor synd at Crytek har valgt å svikte den utover i spillet. Det skal sies at opplevelsen av denne delen av spillet vil variere fra person til person, og vil kanskje oppfattes som en spennende og variert del for mange.

Det er også et par irritasjonsmomenter som er med på å gjøre Crysis til et spill man ikke kan gi full pott.

# Fiendes helikopter oppdager deg uansett hvor godt du gjemmer deg. Det eneste som kan hindre det i å oppdage deg er å bruke kamuflasje-funksjonen til nano-drakten.
# Fiendene tåler usannsynlig mye. Med mindre du treffer de i hodet, og dreper de ved et skudd, kan de finne på å overleve til magasinet ditt er tomt, og vel så det.
# Spillet har fysiske bugs som at kasser står i luften, tønner snurrer rundt i løse luften etc.

Eyecandy av nye dimensjoner
Crysis har blitt skrytt opp i skyene ved hver minste anledning, mye på grunn av sin fantastiske grafikk. Dette er ikke uten grunn.

Til og med på Crysis' laveste grafikkinstillinger seg spillet fantastisk ut, og parkerer det meste vi har sett tidligere - med god margin. Sammen med den svært oppegående grafikkmotoren, er dette med å gjøre følelsen av å være i jungelen skremmende ekte. Kulene flyr mellom ørene på deg, og opplevelsen av å måtte flytte seg fordi du nesten får et gigantisk tre i hodet er ganske enestående.

Crysis har et veldig flott natt og dag-system, og dette får du se allerede i spillets første brett. Du har nettopp jobbet deg igjennom jungelens første natt, og kommer opp på en liten fjellhylle foran den første Koreanske leiren.

Solen står opp i havet, og solstrålene skyter igjennom blader og gress. Rett og slett vakkert.

Konklusjon
Crytek har gjort det igjen. De har satt en ny standard. Crysis gjør det samme som Far Cry gjorde i 2004 - gjøre noe som ikke folk har sett før. Med sin overlegne grafikk, fysikkmotor, kunstig intelligens og underholdningsverdi, er dette Call of Duty 4s første utfordrer til Årets Spill-tittelen. Spillene er dog veldig forskjellige, da COD4 er et lagspill både i enspiller- og flerspiller-modus, og Crysis er et spill der du mesteparten av tiden opererer alene.

Spillet har mangler, betydelige mangler som er med å trekke spillet veldig nedover. Crytek kunne spart oss for aliens, og heller fortsatt i det sinnsykt hårreisende-sporet som spillet starter i. Det er synd at dette skal ødelegge helhetsinntrykket på dette fantastiske spillet. Den første delen av spillet byr på en frihetsfølelse og et gameplay ingen av dagens andre spill når opp til ankelen på. Dette er en revolusjon innen PC-spill - Årets våteste FPS-drøm.