Fallout 3

Jeg har overlevd kjempeskorpioner, supermutanter og atomeksplosjoner, lettere sagt jeg har spilt Fallout 3!.

Jeg skal ærlig si at jeg var spent til Fallout 3. Det skulle ha mange timer med spilletid, bra rollespillelementer, en stor verden og det er utviklet av Bethseda, som er utviklerne bak The Elder Scroll serien.

Det hele starter med at du ser lys for første gang. Det starter med din egen fødsel, det er nå du skal velge hvordan du ser ut. Dette er ganske enkelt og går litt fortere en i Oblivion. Etter at du har bestemt din eget utseende, så skal du spille gjennom barndommen din. Det er her du vil velge hvordan du vil at person skal være. Du må velge om han skal være sterk,smart,flink å snakke,smidig og andre slike ting. Dette gir deg muligheten til å skape din egen spillestil. Etter å ha gjort alle disse valgene, så starter spillet skikkelig.

Gjennom hele din barndom har du levd i Vault 101, men en dag så får du vite at din far har rømt fra hvelvet. Du flykter også, og slikt startet du dit nye liv. Nå bor du ikke lenger i trygge Vault 101, nå bor du ute i ruinene av Washington. Det er bare en ødemark etter en atomkrig, livet er hardt her ute og det er en kamp om overlevelse. Når du kommer ut av hvelvet så får du med en gang følelsen av å være i en ødemark. Uansett hvor du ser, så ser du bare ruiner. Selvfølgelig er det også byer ute i denne ødelagte verden, den første byer man kommer til heter Megaton og er også det første stedet, man kan finne ledetråder etter hvor faren din er.

Etter at man har spilt Fallout en stund, så er det umulig å ikke merke hvor likt det er Oblivion. Det er basert på samme spillmotor, så det er mange likhetstrekk. Menysystemet er mer eller mindre helt likt, og fungere godt når det først sitter inne. Verden i Fallout er ganske stor, og akkurat som i Oblivon så kan man teleportere seg til steder man allerede har vært. Dette er en bra ting, siden det ville tatt alt for mye tid å reise over alt.

Siden spillet bruker Oblivion sin spillmotor så er grafikken nesten identisk. Den eneste forskjeller er at Fallout er såpass mye eldre en Oblivion at grafikken sliter mot andre stor spill i dag. Grafikken er ikke dårlig, men det kan ikke matche de andre grafiske mesterverkene som er ute på markedet. Noe som jeg finner veldig negativt er at Bethseda ikke har gjort noe får å få menneskene til å virke mer ekte. Kropps og ansikts animasjonene er ikke noe å skryte av. De ser veldig kunstig ut, og dette dreper litt av den stemningen i spillet. Heldigvis så byr spillet på andre ting, som er veldig bra.

Kampsystemet er solid, du kan bytte mellom første og tredjeperson, men det skal sies at førsteperson er best når man bruker våpen. Bethseda har også laget noe som heter V.A.T.S, og dette er noe som falt utrolig i smak. Dette lar deg stoppe tiden og velge hvor på kroppen du vil skyte din motstander, du ser også hvor mange prosent du har på å treffe, og hvor skadet den kroppsdelen er. V.A.T.S bruker attack power, så du kan ikke bruke det hele tiden. Du får en skikkelig god følelse når du skyter hodet av en patetisk banditt som akkurat prøvde å drepe deg.
Levle systemet til Fallout fungerer også godt. Hver gang du går opp et nivå så får du poeng du kan bruke i valgfrie oppgraderinger. Du får også en perk, som du kan bruke for å forbedre deg selv. Perk systemet funger godt, og lar deg tilpasse personen din til din egen spillestil. Du kommer opp i høyere nivå, ved å gjøre oppdrag og drepe fiender. Det tar betraktelig mindre tid å nå høyeste nivå på Fallout en det gjør på Oblivion. Du vil også oppdage at du har et karma system i spillet, dette avgjør om du er snill,nøytral eller slem. Valgene du gjør avgjør selvfølgelig dette, og det er mye å tjene på ved å være snill eller slem.

Lydene i spillet har også sine negative og positive sider. Bethseda har klart å fremheve følelsen av å være alene i ødemarken, men dialogene er ofte direkte dårlige. Våpnene kunne også trengt litt mer kraftige lyder, men alt i alt så er det ikke mye å klage på.

Det er mye bra med Fallout, men uheldigvis så har spillet sine svakheter. Hovedhistorien er relativ kort, og etter man har klart det, kan man ikke spille videre. Jeg ble ofte nødt til å tilbringe mye tid, med å lete etter oppdrag isteden for å gjøre oppdrag. Spillet er fult av glitcher. Utrolig mange ganger har mine fiender sprunget i en vegg når de er i kamp, eller rett og slett sprunget til helt andre steder en jeg er. Spillet er ganske tøft, men har ikke den samme følelsen som Oblivon hadde. Kampene er ikke så veldig mye å skryte av, siden de sjelden er intense. Du må også bruke mye tid, på å lete etter ammunisjon til våpnene dine, og dette fører til enda mer tid som føles unødvendig. Jeg ble veldig frustrert når ikke butikkene hadde ammunisjonen jeg trengte. Det største problemet er at spillet har alt for mye død tid. Alt for ofte må jeg lete etter oppdrag eller ammunisjon.

Å avgjøre hva jeg syns om Fallout er vanskelig. Det er et spill som gir mange timer med glede, men også flere timer med kjedsomhet. Kampene er litt kjedelige i lengden, men V.A.T.S gjør delvis opp for det. Det er godt over 30 timer å hente i spillet og dette er fint, siden flere og flere spill i dag er under 10 timer. Uheldigvis så klarer ikke Fallout å matche Oblivon og dette fører til at spillet blir litt skuffende.

Fallout 3 er alt i alt et godt spill. Det er gode RPG elementer her og masse spilletid. V.A.T.S fungere bra, og verden er stor og full av steder å utforske. Men alle de glitchene kombinert med mye død tid, og en litt for gammel spillmotor drar karakteren langt ned.

+ med spillet: Stor verden, V.A.T.S, mange timer med spilling, gode RPG deler, god stevning

- med spillet: Mye død tid, litt svak grafikk, elendige animasjoner, kjedelig i lengden, alt for mange glitcher

Grafikk:6
Lyd:7
Gameplay: 7
Holdbarhet: 9