Vanligvis er jeg ikke noe fan av relanseringer av gamle spill eller gamle spill i ny drakt. Jeg har som regel aldri opplevd dem før og da er det ikke like spennende. Dessuten er det ofte at det er en rein melking av serien. Men New Super Mario Bros. er et hederlig unntak.
New Super Mario Bros. er så retro som det kan bli. Det er snakk om plattformaction i to dimensjoner. Du hopper med a, løper med x, tar smash ved og hoppe og trykke b i lufta osv. Det tar tre og et halvt sekund å komme inn i det, nettopp fordi vi har gjort det før. Det er Mario slik han var for 20 år siden.
Alikevel føles det friskt og deilig. I hvertfall ikke foreldet. Dette skyldes i stor grad grafikken som er noe av det beste jeg har sett på DS. Nintendo har faktisk jobba litt. De er fargerike og vakre, alle verdnene man løper igjennom. Det ser gammelt og nytt ut samtidig.
For n-te gang blir Peach kidnappa av Bowser og det er selvfølgelig Mario som må redde henne. For å gjøre dette må han kjempe seg igjennom åtte kreative og varierte verdener krydret med mange fiender og bosser. De har forskjellige temaer som is, ild og ørken, og hver av dem har godt over ti ulike baner. De er alltid spennende, ikke et sekund kjeder jeg meg. Dette er en av spillets store styrker, plattformspill har nemlig en tendens til å bli veldig frustrende innimellom. Sånn er ikke dette spillet. Ja, du kan stå fast, men du har ofte flere baner og velge mellom, og du vil alltid komme deg videre før irritasjonen kommer krypene.
I New Super mario Bros. er det mange forskjellige sopper som gir Mario ekstrakrefter. Du har selvfølgelig vanlig sopp, som gjør mario til super-mario, og ildsopp, som gjør at han kan skyte ildkuler, men også mange nye. Mini-soppen gjør at Mario blir bitteliten. Da dør man veldig lett men til gjengjeld kan man gå på vannet og hoppe høyere enn vanlig. Skjellet gjør at Mario får et skjell på ryggen og med det kan han skli bortover bakken og slå ut fiender. Selve perlen er jo Mega-soppen som gjør Mario like stor som skjermen. Da er det om å gjøre å knuse mest mulig får å få ekstra liv.
Gjennom hele spillet blir Mario akkompagnert av den glade mario-musikken vi kjenner fra gamledager. Det er deilig å høre den på nytt og det vekker minner om et av de første spilla jeg spilte. Hoppinga hans lager den smått irriterende lyden som før og det samme gjelder mynter og fiender. Mario har ennå ikke lært seg å snakke, men han roper etter bevegelsene sine. Når du dør kommer den alltid like irriterende musikken som alle mariospill har. Da er det noen ganger like før jeg slenger DS-en i veggen. Alt er som før, med andre ord. Men ingenting av de overnevnte tingene er noe negativt. De er laget for å gjøre opplevelsen mer stressende.
Bosskampene er et kapittel for seg. Det er en i slutten av hver verden, alle med tre liv selvfølgelig, den ene bedre enn den andre. Bossene er som regel velkjente figurer fra Mario universet det vil si kreative, stressende og utrolig morsomme å sloss mot.
Men hele spillet går ikke ut på å bare hoppe på fiender. Mange steder vil du støte på noen genialt vanskelige partier som krever masse tenkning. Selv om det å redde Peach ikke tar alverdens med tid så har du ennå ikke fullført spillet. Opptil to verdener skal oppdages og mange av banene er ennå ikke utprøvd. Dessuten er det strødd tre stjernemynter på hver eneste bane som må skaffes. Og det tok meg litt tid. Mange av dem er veldig vanskelig å få og krever enormt med kreativitet.
Helt til slutt må det nevnes at spillet også har med en bunke minispill. Disse utnytter DS-ens egenskaper til det fulle og er alltid like morsomme å spille. Hektisk og frenetisk.
New Super Mario Bros. er en perfekt kombinasjon av plattform, action og puzzles. Det er veldig inspirert av gamle dager, men føles alikevel friskt og nytt. Men det beste av alt er at Mario er tilbake i toppform.
Grafikk: 9
Lyd: 8
Gameplay: 9
Holdbarhet:9
+varirte og kreative baner, fin balanse mellom plattform og hjernetrim, bosskampene, soppene som gir mario ekstrakrefter, flott musikk, morsomt å spille
-Peach, hvordan klarer du det?