The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena

Tittel: The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena
Format: PS3 (Testet online), Xbox 360 (Testet enspiller), PC
Utvikler: Starbreeze Studios
Utgiver: Atari
Alder: 16+

Da The Chronicles of Riddick: Escape from Butcher Bay ble sluppet i 2004 ble vi servert et FPS vi aldri tidligerer hadde sett maken til, hvor en en kombinasjon av sniking og action ga spillet kultstatus verden over. Nå er oppfølgeren klar. Klarer The Chronicles of Riddick: Assault on Dark Athena å gi oss den samme følelsen, fem år senere?

Svaret er både ja og nei. For samtidig som det lykkes i de samme områdene som gjorde Escape from Butcher Bay så bra, prøver det å overdrive actionsegmentene, noe det får lide for i den siste delen av spillet. Assault on Dark Athena tar opp kampen akkurat der Escape from Butcher Bay sluttet. I løpet av kort tid blir det klart at Riddick fortsetter i god Riddick-ånd, med å lage helvete uansett hvor han befinner seg, akkompagnert av tøffe kommentarer.

Men tøffe kommentarer til tross, Riddick er heller svak i forhold til det man er vant til av helten i det fleste actionspill. Et par skudd fra et hvilket som helst våpen vil drepe ham, og man kan på mange måter si at å bli sett er som å skrive under på sin egen dødsdom. Noe som i og for seg er positivt, for det får spilleren til å foretrekke å snike seg rundt i skyggene og felle fiendene med dødelig nærkontakt, én etter én. Snikeelementet forsterkes også i og med at man ikke får et brukbart skytevåpen før halvveis ut i spillet. Dog får du et elektrisk våpen til å skyte ut lyskilder med, noe som vil utvikle seg til å være helt naturlig så snart du får følelsen med det. Du, som Riddick, begynner å trives best i mørket. Og her er er du i ditt ess. Du er kanskje den som gjemmer seg, men for hvert snikende, brutale drap blir det klarere og klarere at det er du som er jegeren. Du er Riddick.

Likevel, Assault on Dark Athena er et FPS, så det er uunngåelig med områder du må skyte deg igjennom. Noe som er dumt, for selv om Riddick er et monster i mørket er han håpløs i fullt dagslys. Du har ofte muligheten til å trekke deg tilbake i skyggene, men dette får bare kampene til å føles unødvendig langtekkelige og oppstykkede. Andre ganger vil du befinne deg i korridorer med kun en enkelt kasse å gjemme deg bak, noe som tvinger deg til å lene deg ut og skyte, gjemme deg igjen, og gjenta, til fienden er død. Dette er også noe som trekker ned, da det omformer et strålende snikespill til et spill i Gears of War-sjangeren. Noe det ikke passer som. Uten å røpe for mye kan jeg nevne at det i den siste tredjedelen av spillet blir en såpass stor endring i omgivelsene at sniking blir nærmest nytteløst, og gjør Assault on Dark Athena til "nok et skytespill". Til tider returnerer snikingen, men uten forvarsel. Du kan ofte tilbringe lang tid på å løpe og skyte, for så å entre et rom og bli drept momentant fordi du ikke var godt nok skjult i skyggene.

Flerspilleren byr på de vanlige modusene, Deathmatch, Team Deathmatch og Capture the Flag, men også et par velkomne nyheter. Arena er en én mot én- eller to mot to-kamp utkjempet i en boks, mens Butcher Bay Riot er en treveis Capture the Flag med kun ett flagg. Likevel er det beste moduset uten tvil Pitch Black. Her styrer én person Riddick, mens resten spiller vakter som jakter på ham i mørke korridorer, med kun en lommelykt å se med. Dette kombinerer vanlig skyting med strålende sniking, og gir frykt og adrenalin få andre spill har klart tidligere. Som Riddick er du i absolutt mindretall, men vil raskt lære deg å bruke mørket til din fordel, og vil uten tvil elske å være "alene mot røkla". Som vakt vil du begynne med selvtilliten det gir å holde i et skytevåpen, men så snart det har gått et minutt og ingen har funnet Riddick sniker paranoiaen kun stummende mørke kan fremkalle inn.

Oppsummert kan man si at Assault on Dark Athena begynner som et helt fantastisk snikespill, hvor Riddick er i sitt rette element. Den siste biten plasserer ham derimot i ukjente sko, og gjør ham til nok en tøff, skyteglad actionhelt. Denne delen kjenner jeg igjen fra film nummer to, The Chronicles of Riddick, som ikke på langt nær var like intens og skremmende som den første filmen, Pitch Black. Min anbefaling er at du etter å ha fullført Assault on Dark Athena fyrer opp flerspilleren og Pitch Black-moduset. Denne katt-og-mus-leken vil minne deg på hvorfor Riddick trives best i mørket.

Grafikk: 8
Gameplay: 8
Lyd: 7
Holdbarhet: 7

Trailer