Resident Evil 5

Med Resident Evil 5 har Capcom tatt steget ut av mørket og innunder den afrikanske solen. Jeg har kastet meg inn i rollen som den maskuline BSAA-agenten Chris Redfield, med den vakre, men hjernedøde Sheva Alomar på slep!

Da det første Resident Evil-spillet ble utgitt allerede i 1996, definerte det skrekk-sjangeren, også kalt Survival Horror. Kjennetegn for serien har alltid vært trange og mørke korridorer, fryktinngytende zombier og dugelig med blod og involler. Resident Evil 5 beholder heldigvis den blodige zombie-lemlestningen, men skrekken og mørket er så godt som borte.

I det femte spillet i serien inntar du kroppen til muskelbunten Chris Redfield. Chris jobber for organisasjonen Bio-terrorism Security Assessment Alliance (BSAA), som i dette spillet sender Chris til Afrika for å undersøke en mystisk landsby. Spillet begynner med at han møter Sheva Alomar, en agent på lik linje som seg selv. Noen minutter senere finner de ut at alle byens inbyggere er blodtørstige zombier, og dermed er festen i gang.

Kontrollsystemet i Resident Evil 5 virker nok unaturlig for de fleste. For å løpe må man holde inne en knapp, og for å skyte må man stå helt i ro. Det føles stivt i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før jeg vendte meg til det. Allikevel kunne kontrollene vært mye bedre. De mer frustrerende sidene ved gameplayet, er at man må stå i ro for å lade våpenet. Eller et annet eksempel, hvis du løper ifra noen fiender og skal skifte våpen fort, står Chris i ro et sekund, før han begynner å løpe igjen. Dette blir etter hvert vanvittig irriterende, ettersom zombiene hopper på deg når du står i ro.

Inventory-systemet er enda verre. Sett at du finner en pakke skudd. For å få disse skuddene til å virke sammen med pistolen, må du trykke på en knapp for å få opp inventory-menyen (spillet pauser forresten ikke når dette skjer, noe som fører til at zombiene dreper deg om du står i ro for lenge), velge pakken med skudd, bla ned helt til du kommer til "combine," for så å kombinere skuddene med pistolen. Det hele er utrolig tungvint og gammeldags. Om spillet hadde pauset når inventory-systemet er i bruk, hadde alt vært mye lettere.

Historien i Resident Evil 5 falt virkelig i smak hos meg. Den var veldig japansk, rett og slett. Overdrevne superskurker med unaturlige krefter, smellvakre kvinnfolk og episke bosser. Jeg elsker det. Karakterene i spillet har særpreg, og da tenker jeg spesielt på skurken Albert Wesker. En særlig dyp karakter er han nok ikke, men utseende hans alene er nok til å piffe opp karaktergalleriet en smule. Angående selve historien i spillet, syns jeg den er spennende. Til tider klisjéfylt og forutsigbart, men ellers kul. De forannevnte karakterene utgjør mye av spenningen historien tilbyr.

Resident Evil 5 spilles sammen med en partner. Sheva Alomar er din partner igjennom hele spillet, noe jeg syns er både bra og dumt. Bra fordi spillet er kjempeartig co-op. Invitér en kompis bort en helg, og spill igjennom hele spillet. Det var dette jeg gjorde, og det fungerte utmerket. Litt senere plukket jeg opp spillet og prøvde meg litt alene. Og tro meg, man merker forskjell. Sheva Alomar er rett og slett dum. Hun er konstant iveien, hjelper ikke til, og skjønner ikke dine taktikker for å ta fiendene. Spesielt i bossene blir det vanskelig med en datastyrt Sheva. Jeg anbefaler altså alle å kjøpe seg en ekstra kontroller og skaffe seg en kompis. Hvis ikke kommer Resident Evil 5 til å bli en ytterst frustrerende spillopplevelse.

Som sagt tidligere følger ikke Resident Evil 5 den gode, gamle skrekkoppskriften. En ting utviklerne burde satset mer på, er skrekk og grom stemning. Greit nok at noen av de største fiendene ikke ser så altfor hyggelige ut, men bortsett fra dette er spillet et rendyrket actionspill, med bare ét moment jeg kommer på som i det hele tatt minner om skrekk. Nemlig en spennende sekvens i en mørk hule. Men samtidig er ikke denne særlig skremmende, og dermed ender Resident Evil 5 opp som et actionspill. Rett og slett. Om det noen gang kommer en sekser håper jeg Capcom skjerper seg og gjør spillet til en skumlere opplevelse.

Å forlenge holdbarheten til et spill ved å legge til masse ekstra materiale er ingen dum idé. Dette har utviklerne virkelig tenkt på. For eksempel kan våpen oppgraderes. Mange ganger. Etter én gjennomspilling er det nok nesten umulig å ha prøvd absolutt alle våpen, samt oppgradert dem fullt. I tillegg er det mulig å samle på gull. For mange vil nok dette være avhengighetsskapende og det vil nok få mange til å spille igjennom spillet mange ganger. Ikke dumt, ikke dumt.

En av de tingene jeg liker aller best ved spillet er en modus ved navn The Mercenaries. Denne modusen får du låst opp etter din første gjennomspilling av historiedelen. The Mercenaries er simpel underholdning, men ikke mindre moro av den grunn. Det handler rett og slett om å drepe så mange zombier som mulig, på tid. Velg en karakter og spill i vei. Til å begynne med kan du bare spille ét brett, men når du får en viss mengde poeng får du låst opp flere. Det som er enda stiligere er at når du får førti tusen poeng eller mer, låses flere karakterer opp! Dermed kan du spille som flere av de både gode og onde karakterene fra historiedelen, alle med forskjellige våpen og egenskaper. Dette er spesielt moro med en venn.

Det tekniske ved spillet er utrolig bra. Grafikken er noe av det mest imponerende jeg har sett. Både animasjoner, omgivelser, teksturer og lys og mørke er utrolig detaljert. Det hele er en fryd å se på. Lydsiden er dessverre ikke like bra. Musikken er generisk og utrolig kjedelig, og lydeffektene er heller ikke noe å hoppe i taket for. Allikevel er ikke lydsiden direkte dårlig.

Resident Evil 5 ender opp som et bunnsolid actionspill, men feiler som skrekkspill. Actionsekvensene, bossene, karakterene og våpnene er topp, mens den kunstige intelligensen og enkelte deler av gameplayet burde vært mye bedre. Om du har en skyteglad kompis og to håndkontrollere anbefaler jeg et kjøp. Hvis ikke, er det nok plenty av andre spill som heller burde prioriteres før dette.

8/10 - Herlig kompisunderholdning

Grafikk 10
Lyd 6
Gameplay 6
Holdbarhet 8

PLUSS
Fantastisk co-op, kule karakterer, perfekt grafikk, The Mercenaries.

MINUS
Kjedelig alene, forferdelig inventory-system, tidvis stive kontrollere, ingen skrekk.