Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Fallout 3

Den kraftfulle, grønne Super Mutanten skriker høyt. Han er sint. På meg. Han løper mot meg med en diger hammer, og jeg står der med en rifle. Jeg sikter godt inn, og skyter en kule som suser gjennom luften og planter seg godt inn i hodet. Suksess. Hodet sprenger, blodet spruter. Rødt farger bakken, og den kraftfulle skapningen, nå hodeløs, faller i bakken. Fort gjennomsøker jeg liket, tar det av verdi, før jeg løper videre i det store Capital Wasteland.

Tittel: Fallout 3
Format: PS3 (testet), Xbox 360, PC
Utvikler: Bethesda Softworks
Utgiver: Bethesda Softworks
Alder: 18+

Fallout er en kjent spillserie. Det første spillet, enkelt nok kalt Fallout, ble lansert i 1997, utviklet av Black Isle Studios. Det ble veldig godt mottatt, med sitt trekkbaserte kampsystem og mer til. Det fikk en oppfølger, enkelt nok kalt Fallout 2. Lansert i 1998, utviklet av samme folk. Begge spillene fikk god mottagelse, og fikk noen spin-offs som også fikk fine kritikker. Men en skikkelig oppfølger kom aldri. Så kom Bethesda Softworks.

Skaperne av tidenes beste spill (etter min mening), The Elder Scrolls IV: Oblivion. De fikk rettighetene til Fallout-serien, og i stedet for å følge oppskriften til spillene før, tok de en helomvending. De gjorde om Fallout til rollespill, gikk inn i første-person og tredje-person og forandrer mye. Resultatet ble Fallout 3. Den skikkelige oppfølgeren. Fans ble bekymret, men det var det ingen grunn til. Fallout 3 er fantastisk.

Fallout 3 tar sted i Washington D.C. Eller The Capital Wasteland, som det kalles nå. Stedet er nemlig blitt et offer for en atombombe, som utslettet så å si alt. Bare ruiner er igjen, og gjennom mutasjoner har det kommet flere rare dyr og monstre, blant annet små, stygge Mole Rats. Folk har blitt skremmende zombier, og gale folk, kalt Raiders, herjer på overflaten. Heldige mennesker har tatt skjult i hvelv, under jorden. De har overlevd, og prøver på et skikkelig liv, under jorden.

Og her begynner du. Du blir født. I Vault 101. Spillet har en enkel og original start, og fra din egen fødsel kan du skape deg selv. Du kan velge forskjellige hår-typer, øyefarge, hvordan ansiktet skal se ut osv. Du har en stor oversikt, og mulighetene er mange. Navn bestemmer du også. Herfra blir tatt gjennom forskjellige høydepunkt i livet ditt, frem til du er 19 år. Da forsvinner faren din på mystisk vis, og du går ut av hvelvet for å lete etter han. Og her begynner eventyret.
Da du først stiger ut av det mørke hvelvet, og solen blinder deg, er en fantastisk følelse. Da du ser utover det ødelagte, tørre og triste landskapet, er en fantastisk følelse. Det hele ser ut som det faktisk kan skje i virkeligheten...og det kan det også. Dette skildrer en mulig fremtid for menneskeheten, og Bethesda skildrer det både på en skremmende og god måte.

Selv om førsteinntrykket er at det er stemningsfullt og bra spill, ble det hakket ned litt da jeg først begynte å gå litt rundt. Jeg visste ikke hvor jeg skulle, kompasset var ikke så veldig bra i starten og jeg virret rundt. Jeg ble hakket skuffet, og en time senere var jeg fremdeles lei meg. Det første oppdraget i The Capital Wasteland er faktisk ganske kjedelig. Men det tok seg opp. Big-time.

Fallout 3 har et hoved-oppdrag. Altså det hele spillet handler om. Her er det om deg som skal lete etter faren din. Hvis du vil ta en pause, har spillet flere side-oppdrag. Disse kan du få av hvem som helst. Tilfeldige mennesker, folk som jobber i en butikk osv. Det er utrolig mange slike side-oppdrag, så du har mye å ta tak i. Spillet har mange morsomme, voldelige og spennende oppdrag. Hoved-oppdraget er bra, men selve styrken i oppdragene er side-oppdragene.
Noe som er veldig positivt i Fallout 3 er hvor dype noen av oppdragene er. De er voksne, og du må ta noen vanskelige og dype valg. Valget du tar, kan få følger, og jeg angrer noen ganger på det jeg nettopp har gjort.

The Capital Wasteland er full av radiasjon, og det er vanskelig å finne rent vann. Vann trengs for å holde deg i live, så du kan drikke for mer liv. Men dette er perfekt balansert av radiasjons-meteret. Hver gang du drikker, øker radiasjonen din. Du kan senere bli påvirket av dette. Så vær forsiktig med hvor mye du drikker.

Du kan velge mellom å være slem eller snill i spillet. Det perfekte Karma-systemet viser hvordan du er. Dreper du en uskyldig person, mister du karma. Gjør du en bra ting, som for eksempel å redde slaver fra Super Mutanter, får du karma. Alle valgene du tar bidrar til hvordan din karma blir. Hvis du er litt av begge deler, har du nøytral karma. Systemet funker veldig godt, og jeg liker det. Et sterkt pluss.

Kontrollene er gode. Løpe, snike, sikte bedre inn med våpenet ditt osv. er lekende lett. Du kan skifte mellom første- og tredjepersonskamera, det er veldig enkelt også. På armen din er en Pip-Boy 3000. Denne fungerer som menyen. Her kan du bytte våpen, skifte klær, ta på radio, se på kartet ditt, sjekke oppdrag osv. Dessverre halter menyen litt, da jeg mange irriterende ganger har trykket på feil knapper og slikt. Spillet skal visst ha mange bugs, men jeg har ikke opplevd mange. Kanskje ingen. Jeg må vel ha vært heldig.

Kampsystemet er veldig bra. Du har utrolig mange våpen; køller, sverd, metallboksehansker, maskingevær, pistoler, pumpehagler, rifler, snipere og en feit og tykk rakett-utskyter som skyter ut små atombomber. Det er en fin variasjon i våpnene, og jeg har mange favoritter. Problemet kan være at det noen ganger kan være mangel på ammunisjon, men dette har aldri vært et stort problem. Toppen av kransekaken, prikken over i-en osv. er uten tvil V.A.T.S. systemet. V.A.T.S. kan brukes når som helst, hvis du har nok Action Points (AP). Dette praktfulle systemet lar deg stoppe tiden, sikte inn på fienden, og velge en bestemt kroppsdel du vil skyte på. Det er også oppgitt i prosent hvor står sjanse du har til å treffe. Så er det bare å plaffe løs, og nyte synet av en stakkar som får en arm, ben eller hode revet av, mens blodet rett og slett spruter ut. Et herlig syn for ethvert menneske. Fallout 3 er med andre ord supervoldelig.

Level-systemet er veldig bra. Når du dreper fiender, eller gjør ferdig oppdrag osv., får du Experience. Når du har nok, går du opp i level. Herfra kan du velge mange ting, sånn som mer liv osv. Også kan du velge Perks. Dette er forskjellige og spesielle evner du kan velge. Du kan for eksempel blir venn med forskjellige dyr, få en hjelper i V.A.T.S og lignende. En kul og underholdende ting. Enda et pluss.

Du kan ha kameraet på to forskjellige måter. Første-person er det absolutt beste, og det er herlig å bruke dette. Det er altså at du ser fra øynene til karakteren din, og våpenet ditt og slikt er i fokus. Når det gjelder tredje-person, er dette faktisk helt tåpelig å bruke. Kameraet der er rart og vanskelig å vende seg til, mens karakteren din beveger seg rart. Heldigvis kan man stille inn kameraet som man selv vil, så jeg ble litt mer fornøyd med det etter hvert, men tredje-person ble omtrent aldri brukt av meg.

Dialog i spillet er veldig bra. Som i Oblivion kan du gå bort til omtrent hvilken som helst person, og så begynner dere å prate. Du har en mengde setninger under deg, og dette er det du kan svare. Her kan også karma komme inn i spill. Hvis du skviser mer penger ut av en fyr, lyver eller kanskje sier "Fuck you!", så mister du karma osv. Uansett, dialogen er kjempebra.

Det er også mini-spill. Du kan bryte opp låser og hacke datamaskiner og roboter. Dette er underholdende, men data-hackingen er nådeløst vanskelig. Det er rett og slett umulig for min del. Synes dette kunne vært forenklet litt. Lockpicking systemet er morsomt, det kan være litt enkelt. For å ta de vanskeligste låsene og datamaskinene, må du være i høy level. Skjønner ikke poenget med det, men det gjør vel ikke så mye.

Grafikken er fin, men ikke den fineste. Grafikkmotoren er den samme som ble brukt i Oblivion, og den begynner å bli litt utdatert. Men grafikken kan imponere med fine animasjoner, gode landskaper og fine blodeffekter. Vannet er også oppgradert fra Oblivion, og ser nydelig ut fra overflaten. Under ser det dog ikke så lekkert ut. Noen teksturer kunne også vært bedre.
Lyden kan variere fra bra til kanonbra. Når du skyter med rifla di, så er det fine lyder. Stemmeskuespillet er veldig bra, og Bethesda har til og med fått med Liam Neeson. Han gir sin stemme som faren din. Musikken er fantastisk. Du har rolig, litt ensom musikk mens du går i det store Wasteland, men du kan skru på radioen, og gamle, avslappende og fengende sanger kommer. Utrolig bra.

Fallout 3 lever opp til forventningene mine. Det blander frihet, brutalitet, stemning og kvalitet, og resultatet er et fantastisk spill. Jeg elsker det, og jeg vil nok ikke legge dette fra meg på en god stund. Dårlig tredje-person, en kjedelig start og litt irriterende menysystem hindrer toppkarakter, men min nier er usedvanlig sterk. En av mine bedre spillopplevelser, og det beste spillet fra 2008.

Grafikk: 8
Gameplay: 9
Lyd: 9
Holdbarhet: 10

9/10 - Bethesda leverer, og Fallout 3 er et stort, dypt, mørkt, brutalt, underholdende og spennende eventyr.

Medlemsanmeldelser35
Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10