Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Punch-Out!!

Jeg rett og slett elsker boksespill. Jeg har prøvd Fight Night 2 og 3, og det var slik jeg begynte å bli interessert i boksespill. Men så fant jeg ett spill i butikkhyllene som jeg egentlig ikke hadde rekna med å skaffe meg, og det var Punch-Out til Wii. Jeg visste jo at det hadde fått god kritikk, så jeg tenkte at jeg kunne gi det en sjanse. Men dette skulle vise seg å bli tidenes beste boksespill etter min mening.

Ok, først og fremst så kan du ikke sammenlikne dette med Fight Night og andre realistiske boksespill, siden de fokuserer på helt forskjellige ting når det kommer til gameplayet. For det første så fokuserer Fight Night på realistisk boksing, og klarer det ganske bra. Men Punch-Out fokuserer mer på dodging og counter punch. For rutinen er hele tiden den samme i Punch-Out. Først må du skjønne hvordan motstanderen beveger seg og hvordan og når han slår de forskejllige slagene. Og når du har lært deg det, så kan du dodge bort fra slagene hans, for å så slå noen counter punch. Det er den metoden du bruker gjennom hele spillet.

Men det blir bare vanskeligere og vanskeligere, for den ene motstanderen etter den andre blir mer avansert. De slår kjappere slik at du får mindre tid å reagere på, og de har flere og varierte slag, slik at det tar lengre tid å lære seg rutinen til motstanderen. Du kan også prøve å trene deg mot motstanderen, siden treneren vår har en maskin som viser en virtuell versjon av motstanderen som oppfører seg nett lik som den ekte motstanderen du skal møte i ringen. Den virtuelle versjonen av motstanderen har selvfølgelig de samme slagene som han gjør i samme rekkefølge slik han ville gjort i ringen. Og når du har trent nok, og du tror du kan rutinen til motstanderen, da er det på tide å ta den avgjørende kampen inne i ringen. I tillegg blir det telt hvor mange seirer og tap du har, og du vil jo ikke stå med 100 tap og 13 seirer når du har runda spillet. Så derfor er det alltid viktig å gi hundre prosent i ringen, selv om du har evig forsøk på å ta motstanderen.

Holdbarheten i spillet er ved første øyekast veldig kort. Men når du kommer lengre ut i spillet finner du ut at det er en god del lengre en hva du først trodde. Det er 13 motstandere å ta på spillet, og de 13 er fordelt utover på 3 belter. De første fire motstnaderene, som utgjør det første beltet, tar du på en time. Og da tror du at du kan leke deg gjennom spillet like lett, og runde det på tre timer. Men slik er det ikke. Utover spillet blir fiendene bare mer og mer avanserte, og har mange forskjellige slag som kommer kjapt, noe som gjør det vanskeligere å lære motstanderens rutine. Men nøkkelen for å løse det er tid. Bare du trener lenge nok, så lærer du motstanderen sin taktikk til slutt. Men ofte mot slutten av kamper, så endrer mostanderen taktikk. Men det blir ikke for avansert, så du klarer det fortsatt.

Etter du har gjennomført karrieren så får du ett nytt modus. Tittel forsvarer heter moduset. Da kan du møte alle de andre motstanderene igjen, mens du må forsvare det tredje beltet. Men denne gang har alle motstanderene en fordel, for de har foreksempel hjelmer og annen beskyttelse noe som kan gjøre det ekstremt vanskelig til tider. Men etter at du har fått det tredje beltet så føler du deg mett, og da blir du ikke så motivert til å fortsette på tittelforsvarer. Punch-Out har også en lite vellyket to player del der du ikke kan velge karakter, men begge må være Little Mac (personen du spiller som). I den delen er det alt for lett å dodge, og da varer kampene alt for lenge. Det er ikke mer å si om den, utenom at den ikke trekker holdbarheten så mye opp.

Det er ikke flere moduser en karrieren, tittel forsvareren og to playeren, noe som er dumt. Det er ikke engang noen form for online. Du føler heller ikke for å spille gjennom karrieren en gang til. Da er det nesten bare til å legge spillet på hylla når du har gjennomført karrireren og spilt en del på tittel forsvarer moduset. Du føler deg ikke ferdig med spillet etter at du har spilt karriere og tittel forsvarer moduset, du vil ha mer. Men det er desverre slik at du er ferdig. Så det er rett og slett trist at ett så bra spill, ikke varer lengre. Det er også litt dumt at det kun er boksing i spillet. Boksingen er jo veldig underholdenes, men jeg savner at vi ikke kan trene selv engang. Vi må heller se at vi trener på en video, og det er ikke litt så gøy som å gjøre det selv. Det er ikke engang en liten butikk du kan kjøpe ny hansker, eller munnbeskyttere for å tåle mer i. For alt dette finst på Fight Night spillene, men jeg vet jeg ikke skal sammenligne det med Fight Night siden Punch-Out er noe helt annerledes. Men jeg savner det allikevel.

Kontrollene i spillet er fantastiske, de funker faktisk perfekt. Du dodger og blokker med analogen på Nunchuken, og så slår du til høgre med Wii Remoten og til venstre med Nunchuken. Hvis du bare slår, så slår Little Mac mot magen til motstanderen, og hvis du holder opp analogen så sikter Little Mac mot ansiktet. Rett og slett enkelt og greit. Jeg er jo venstrehendt, så jeg trodde det skulle blir litt rot med kontrollene, siden venstre for meg blir høyre på spillet, og høyre for meg blir venstre på spillet. Men det viser seg at det ikke har noe å si siden du skal bare dodge og så denge løs på motstanderen samme om det er høgre eller venstre eller begge deler du gjør det med. Til tross for at utviklerene har tatt i bruk de bevegelsefølsomme kontrollene, så leser maskinen aldri feil bevegelse. Jeg har aldri opplevd at det har blitt oppfattet feil bevegelse på Punch-Out, og det er med til å gjøre spillet enda mer solid.

Når det kommer til grafikken i spillet, så er det en utrolig lekker tegne grafikk. Det er en grafikk type som passer Wii veldig godt. Og det er ikke minst herlig å se at en slik type grafikk passer inn i ett spill som handler om en så seriøs sport som boksing. Grafikk stilen er nesten som på Super Punch-Out til Super nintendo, men nå 15 år senere er den selvfølgelig mye lekrere. Egentlig så har ikke grafikk så alt for mye å si i dette spillet, men jeg sier jo ikke nei takk for det. Det gjør bare spillet mer kvalitetsrikt en hva det allerede er. Jeg tror ikke det er mer å si om grafikken, så jeg går videre.

Lyden derimot er en veldig viktig ting i dette spillet. Og heldigvis innfrir den. Lydeeffektene når du for eksempel drar til noen, er ikke så alt for realistiske, men jeg tror ikke det er meningen heller. Lydeffektene er egentlig bare over middels, men det er ikke akkurat de som er det beste med lyden. Musikken er helt fantstisk i spillet, både på videone når du for eksempel trener opp til en ny turnering eller andre videoer, og den er ikke minst god når du er i selve ringen. Da får du skikkelig bokse følelse, og blir motivert til å banke dritten ut av motstanderen. Og det er bra at musikken varierer fra motstander til motstander. Det jeg elsker mest med musikken er når du tar knockdown på motstanderen og en lettere, gladere og mer vinner musikk kommer inn. Det er digg, og når i tillegg publikum hyler enda høyere da, så får du en skikkelig Rocky-følelse. Stemmeskuespillet er veldig bra, og karakterene og stemmene går som hånd i hanske. Så lyden klarer seg veldig bra, og det er en av grunnene til at spillet akkurat redder seg til den karakteren jeg gir det.

+Veldig bra gameplay, underholdenes boksing, perfekte kontroller, grafikken, musikken, stemmeskuespillet, utfordrenes på slutten, varierte karakterer.

-Få moduser, dårlig to player, ingen form for online, alt for lett i starten, alle de nevnte faktorene er med på å gjøre spillet rett og slett kort.

Grafikk: 9/10
Gameplay: 10/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 6/10

Sammenlagt: 9/10 (Svak)

Bildet viser Little Mac.

Samlet karakter: 9.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10