Battlefield 1943

Sammenlignet med sine forgjengere fremstår Battlefield 1943 ved første øyekast som en ribbet demoversjon. Med tre klasser og -baner, ingen opplåsbare våpen og kun ett spillmodus (hvis man ser bort fra den alternative fjerde flybanen som også introduserer et nytt modus) er ikke Battlefield 1943 i nærheten av å matche størrelsen til flerspillergiganter som Halo 3 og Gears of War 2. Men så snart du befinner deg på slagmarken forstår du at dette også er det eneste som mangler, for Battlefield 1943 inneholder alt som skal til for å gi deg en skikkelig god spillopplevelse på alle tenkelige måter.

Har du spilt tidligere spill i Battlefield-serien vil du falle rett inn, for det går ut på akkurat det samme som før. Hver kamp handler om å ta kontroll over så mange flagg som mulig (disse flaggene blir da basene til ditt lag, hvor man kan spawne fra når man dør), mens du ved å drepe fienden (og tar kontroll over flere flagg enn dem) sakte men sikkert tømmer motstanderen for liv. Dette gjør Battlefield 1943 til en kombinasjon av Capture the Flag og Team Deathmatch, noe som igjen gjør at spillet tilbyr noe til alle. Offensive spillere kan kapre flagg, defensive spillere kan beskytte flagg, mens spillere som foretrekker Deathmatch kan springe rundt fritt og plaffe ned det de kommer over.

Med kun tre baner vil det ikke ta lang tid å bli komfortabel med alle sammen, noe som igjen vil gjøre deg i stand til å utnytte dem på en helt annen måte. I motsetning til tidligere, der man har måttet memorere 20 baner og tilsvarende antall våpen og glitcher, er Battlefield 1943 med sine tre baner tilgjengelig for veteraner så vel som nybegynnere fra første stund. Enten det er snakk om en bakketopp som er perfekt for snikskyttere eller en bratt bakke du kan snike deg opp, de tre, små banene gjør at man aldri vil føle at man ligger for langt etter, selv om man spiller mye mindre enn de mest aktive spillerne.

De tre klassene er perfekt balansert, hver med sine unike fordeler i forskjellige situasjoner. Dette gjør det å velge klasse til et mye viktigere taktisk valg enn tidligere. Er det en fiendtlig tank ved basen din? Infanteriet har bazooka som sekundærvåpen, perfekt i nærkamp med tanks og andre kjøretøy. Er basen på en bakketopp med klart sikte til fiendens base? Ingenting er bedre enn snikskyttere på lang avstand. Nærmer fienden seg i flertall? Riflene er utstyrt med granatkaster, ideell til å utradere større grupper på en gang. De ulike egenskapene gjør at spilleren hele tiden blir motivert til å skifte mellom dem, noe som er med på å gjøre slagene enda mer forskjellige fra gang til gang.

Som nevnt i begynnelsen ble det kort tid etter utgivelsen av spillet sluppet en ny bane som introduserte et nytt modus. Banen heter Coral Sea, moduset Air Superiority, og er myntet på de som liker luftkrig. Flyving har alltid vært en viktig, dog vanskelig, del av Battlefield-serien, og Battlefield 1943 er intet unntak. Det som derimot er en velkommen nyhet i dette spillet er at det nå er en etterlengtet tutorial til denne delen av spillet. Dette gjør at alle nå kan bli piloter, skulle de få lyst.

Air Superiority er en av de mest underholdende opplevelsene mine innen skytespill de siste åra. Du må hele tiden vurdere farten og avstanden til flyene du sikter på, og sikte foran dem, noe som gjør det å skyte ned fienden til en stor prøvelse. Når du har skutt ned ditt første fly vil du smile, enten innvendig eller åpenlyst (kanskje til og med begge deler), en følelse som vil fortsette å være med deg selv når du blir mer erfaren. Enten det er å skyte ned et fly, redde en alliert som har noen etter seg, eller å skyte seg ut i fallskjerm på fiendens base og stjele flyene deres; Air Superiority byr på en rekke øyeblikk hvor du vil knyte hendene sammen og rope "Woho!"

Men det er ikke bare i Air Superiority det er sånn; Battlefield 1943 er fylt med slike øyeblikk. På overflaten virker det som et svært realistisk krigsspill, men ingrediensene er overdrivelser, fylt med spektakulære, urealistiske øyeblikk du garantert kommer til å fortelle vennene dine om i etterkant. Det er mye mindre innhold enn tidligere Battlefield-spill, men det som er der er perfekt balansert slik at ingen klasser, våpen eller baner fremstår som klart best. Mens noen flerspillere vokser og vokser, med den ene pakken med nye baner etter den andre, viser Battlefield 1943 at det ikke nødvendigvis er størrelsen som teller.

[8]

Trailer