Guitar Hero III: Legends of Rock

Min forige anmeldelse av GHIII var mest sansynlig den mest forhatte anmeldelsen min noensinne. Siden da har jeg skaffet meg spillet på PC, og anmelder spillet på nytt ved hjelp av det

Guitar Hero III Legends of Rock er det første Guitar Hero spillet laget av Neversoft etter at Harmonix begynte med Rock Band serien. Man spiller som vanlig med en gitarformet kontroller, der man har 5 fargede knapper på gitarhalsen som representerer stringer og en "strum" knapp nede på gitaren du bruker til å spille noter som kommer ned på skjermen. Eks. vist det kommer en grønn note, hold ned den grønne knappen og "strum" når noten når bunnen av skjermen.

Gitaren som følger med er så om så. Den har litt trege fargeknapper, mens strumbaren er litt for løs. Egentlig smak og behag. Et pluss er at den er trådløs, slik at det ikke blir ledningssur når du spiller med noen andre, men pass opp for klistermerkene! Noen er formet akkurat som knappene, slik at man blir fristet til å feste dem på dem, men det burde du ikke gjøre. Resultatet blir dårligere gli når du beveger fingrene og lim overalt. PC versjonen bruker en Xbox360 GH2 gitar med adapter, som funker bra, men har en upraktisk form og funker til tider litt tregt under raske partier. Alt i alt en helt grei gitarkontroll.

Gameplayet er ganske likt det som i andre spill i serien, med untak av tre ting: treffvinduet, HUDen og notekartene. Treffvinduet er mye større i GH3, noe som vil si at notene kan være lengre unna bunnen av skjermen en før når du spiller dem. Siden mange sanger i GH3 er ekstremt vanskelige, så er dette forsåvidt en fordel. HUDen er ikke fantastisk derimot. Det er vanskelig å se hvor mye starpower du har, hvor mange poeng du har og Rock-o-meteret (som går nedover når du misser noter, og vist den går helt ned til rødt taper du sangen) ser ut til å noenganger gå ned av seg selv. Notekartene er ikke altid på topp heller. En overdreven bruk av trippelnoter gjør noenganger enkelte notekart irriterende vanskelig uten grunn, samt at noen sanger passer ikke til notene i det hele tatt. På PC versjonen kan man heldigvis endre på notekartene, eventuelt lage sine egne sanger, med hjelp av gratisprogramer som eks. Feedback, noe som er et stort pluss. Noe jeg også har lagt merke til er at spillet ser ut til å være ute av synk på vanlige TVer og PC noen ganger, så du burde kalibrere lagg fra alternativmenyen vist du syns at du misser noter uten grunn.

Soundtracket i spillet er ganske bra. Raining Blood med Slayer, Anarchy In The U.K. med Sex Pistols, Number of The Beast med Iron Maiden, Welcome to The Jungle med Guns n' Roses, Miss Murder med AFI, One med Metallica, Hit Me Whit Your Best Shot med Pat Benatar, Paranoid med Black Sabbath, Before I Forget med Slipknot og Knights of Cydonia med Muse med mer er alle med i spillet. En del av sangene er coverversjoner, men mesteparten er originalversjoner. Spillet inneholder tilsammens over 70 sanger inkludert gitardueller mot Tom Morello (Rage Against The Machine, Audioslave), Slash (Guns N' Roses, Velvet Revolver) og Djevelen selv, samt at vokalisten i Poison synger under sangen Talk Dirty to Me.

Spillet inneholder noen nye spillmoduser, eks. som nevnt ovenfor gitarduellene. På gitardueler får du hjelpemidler med å treffe stjerneformede noter (i vanlige sanger får man Starpower, en bonuskraft som gir deg større sjans for å overleve samt dobbelt så mye poeng i en liten periode ved å treffe stjernenoter), som skal brukes til å få motstanderen til å tape sangen. Enten hater man det eller så elsker man det, så man kan hoppe over duelen vist man vil. I tilleg har man nå fått en Co-op career modus, der du og en venn skal spille konserter ilag for å åpne nye sanger med mer. Uheldigvis har man også tatt bort vanlig Quickplay Co-op, så man må spille igjennom hele Career Co-op career for å få lov til å spille alle sangene med samarbeid. Heldigvis kan man spille mot hverandre på en hvilken som helst sang du har åpnet fra begynelsen av.

Grafikken er ganske middelmådig. Figurene ser høvelig realistiske ut, mens scenene og rekvisiter ser ut som de er laget av plastelina i formen, samt at teksturene er ganske dårlige. Noe som irriterer meg grusomt er at når man bruker Starpower, isteden for at man gjør noen kule rockemoves, tar figuren din en liten dans mens laserstråler eller andre ting flyr overalt. What the? Figurene du kan velge imelom i spillet er til tider litt kjedelig detaljert, samt at noen er så tåpelige at man begyner å lure på hva de gjør i et spill som dette. I tillegg til at man kan spille som en punker, en satanist, en metalrocker med mer kan man spille som en liten japansk jente med silikonpupper. Du hørte riktig.
___

Guitar Hero III: Legends of Rock har en god del svakheter, men er fortsatt et morsomt spill for dem som liker å spille sammen med venner, liker bra musikk eller bare elsker å trykke på knapper. Vist du har PS2 burde du heller skaffe deg GH2 derimot, for PS2 versjonen er elendig.

+ Stort soundtrack, Co-op career

- Til tider overdervne notekart ødelegger enkelte sanger fullstendig, onlinedelen på PC virker heller dårlig

Grafikk: 6/10
Lyd: 10/10
Gameplay: 7/10
Muliplayer: 9/10
Holdbarhet: 9/10

BESTE ØYEBLIKK: Når du slår Djevelen i gitarduel

VERSTE ØYEBLIKK: Når du taper på slutten av Trough The Fire And Flames