Grand Theft Auto IV

Du har hele politistyrken etter deg samt to innsatsstyrker og noen helikoptere, du stuper ut av bilen inn i et smug og gjør deg klar til en stand-off i Tarantino-stil. I hånden har du en Desert Eagle, en klassisk pistol som kan gjøre unevnelig skade. Et valg som lukter stil. Politiet og deres forsterkninger gjør seg klar... de kommer når som helst nå. Plutselig ringer telefonen; "Cousin, let's go bowling!". Også dør du.

Haha, ja dette er en anmeldelse av spillet som har solgt raskest i moderne, om ikke all tid samlet. Grand Theft Auto IV. Et spill som klarte å påvirke hele internetts tilkobling når den første traileren ble sett av millioner på en gang, og som kanskje har spammet flere forums enn noe annet spill noensinne. Jeg skal ikke skryte av hypen eller statistikken, så jeg skal starte med å ANALYSERE.

Det første som treffer deg er grafikken. Og herregud, den slår deg overende, sitter seg på brystet ditt og skriker i trynet på deg. Ikke bare er den ekstremt høyoppløst og pen, den har også sjarm og atmosfære - den bringer Liberty City til live. Ja, Liberty City fra GTA 3 og lignende. En by vi allerede kjenner, presentert i nærmest perfekt grafisk bravur. Ja, man kan si at om man klager på grafikken så bør du se om foreldrene dine har en tidsmaskin fra år 2100 i skapet. Men om du har spillet på PC så kan dette bli et onde, siden det kreves en PC som har brukt flere steroider enn Sovjet brukte i alle OL noensinne for å kjøre det på høyeste innstilling. Men det er ikke relevant her.

Grafikken er nydelig, men det er også hele atmosfæren. Folk gjør sine daglige gjøremål, kjøper en burger eller prater om løst og tynt. Og du kan også høre hva de sier, det er troverdig og overraskende. Du får rett og slett følelsen av å vandre, kjøre, fly, svømme eller hva som helst rundt i en by, og du blir fort oppslukt av opplevelsen. Lyden er nydelig, og biler som tuter i rushtiden, folk som banner og steiker når livet gir dem motgang... det hele er en simulasjon av en storby. Der, jeg sa det. Jeg kalte spillet en simulator. Men hva hadde det vært verdt med en råtten spillmotor?

HAHAHA, tror ikke det du. Endorphin-motoren "Euphoria" er en kombinert fysikk og reaksjonsmotor. Det kombinerer muligheten til å få folk, biler eller begge deler fly avgårde eller falle som en potetsekk, sammen med at folk tar for seg når de faller, holder seg der de blir skutt, og kan til og med snuble når de prøver å rømme. Dette er nok den beste spillmotoren jeg har sett på lenge, samt den beste bruken av en spillmotor jeg har sett på lenge. Man har ikke overdrevet noenting, eller undervurdert noen ting. Spillets verden er troverdig, og man kan jo gjøre som man vil også. GTA er jo kjent for å gi spilleren en sandkasse, en stor spade, en liten spade også videre. Det er opp til deg. Du kan løpe rundt og ha episke kamper mot politiet eller bare nyte byens barer, show også videre uten å røre hovedhistorien i stor grad, eller du kan spille den ekstremt gode historien. Eller litt av hvert.

Historien i spillet er sjokkerende bra. Den er regissert som en film med høyt budsjett, det er kjente stemmer på rollelisten og alle har sjarm og er spesielle. Du møter mange morsomme klisjeer, men også unike og uventede karakterer. Det som er sammenhengen er at ingen føles overflødig. Du får fra tid til annen valget om å drepe noen eller la dem leve også, og dette påvirker hvordan historien fortsetter. De fleste av de du treffer blir dine "Venner", og du kan senere ringe dem for backup når du trenger det. Det er jammen meg et spill der du former en virtuell vennekrets.

Men et spill kan slenge på supergrafikk, skuespillere og alt de vil om gameplayet svikter. Men der viser GTA IV nok en gang at det er et komplett spill. Det er en overhaling av GTA's kontroller, der nesten alt skifter kontroll. Skyting og alt er mer som et annet tredjepersonsskytespill som Gears of War eller noe, og det er nok der man har hentet litt av dekningsystemet også. Det er slutt på "stå i gaten og skyte" kampene fra tidligere spill. Om du ikke bruker dekning, så vil du dø fort. Veldig fort. Alt annet er også endret. Kjøring bruker de bakerste knappene istedenfor X, også videre. Det er utmerket.

Men vent, det er mer. For første gang i serien om man ser bort ifra modifikasjoner, så får du en skikkelig multiplayerdel. Dette er nok den delen som skuffet meg mest, men det er rasende gøy alikevel. Du får mange modi, som de vanlige typene deathmatch, en variasjon av capture the flag-aktig spill også videre, men også kappløp og Politi og Røvere. Og selvfølgelig "Free" mode, der du kan bare cruise rundt meg kompiser og lage kaos som dere vil. Eller kanskje kødde dere med helikopere og rakettkastere. Det er ganske artig, men det er litt "Vi må ha multiplayer" smak som blir igjen etter å spille det.

Men alt dette gjør at spillet får en varighet som kan skremme små barn. Du kan rase gjennom historien, for så å finne ut "Hey, jeg kan date på netter, skaffe flere venner, spille online, vandre rundt og mer enda". Du kan nærmest spille akkurat så lenge du vil, og selv når du er lei vil du ta det fram av og til.

Alt i alt er dette et nesten skremmende bra spill, der få ting er skuffende. Det levde opp til de astronomiske forventningene og vel så det, så dette er et spill du kan nyte. Men om du ikke liker moralsk støtende innhold, så bør du holde deg ganske langt unna. Det er nok av vold, prostituerte, henrettelser og annet knask som kan få en aspirerende Hillary Clinton til å sitte maten i halsen. For alle andre, er dette en gavepakke fra høyere makter.

Grafikk 10/10
Lyd 9/10
Gameplay 10/10
Varighet 10/10
Multiplayer 8/10

Alt i alt, 10/10