Spectrobes Origins

Spectrobe har alltid holdt seg til håndholdt og levert flott bærbar underholdning, men nå begir det seg ut i den store konsollverden med Spectrobes Origins debut på Wii. Ble det bedre? Eller ble det dårligere? Les videre for å finne det ut.

Kan begynne med å si at en stor del forandringer har skjedd siden de forrige spill i serien, det på både godt og ondt. Men selve hovedpoenget med spillet har forblitt det samme. Man skal enda redde universet fra Krawl, ekskavere fossiler for å skaffe seg Spectrobes og trene de til å banke alle fiender du møter på din vei.

Historien begynner enkelt med Rallen og Jena som medlemmer av Nainaro Planet Patrol blir sendt ut til en sektor i Nainaro systemet for å patruljere, men noe skjer og du blir dratt in i en portal som tar deg til et nytt stjernesystem. Kaio systemet. Der skal du så utforske ulike planeter mens du må finne en vei for å stoppe den store Krawl invasjonen. Og for de som ikke har spilt de tidligere spillene, kan Krawl enkelt beskrives som onde vesener som prøver å ødelegge menneskeheten. Ikke et spesielt dyp plot egentlig og hele historien er relativt forutsigbar. Den rett og slett veldig lineær. Det hele blir ikke særlig bedre med noe som ikke kan kalles mer en middelmådig dialog. Heldigvis har det sine lyspunkter med artige kommentarer osv, men de er alt for få av. Du bør også ha spilt de tidligere spillene for å fullt skjønne historien, selv om det absolutt ikke er nødvendig.

Gameplayet er fortsatt noenlunde det samme, child Spectrobes kan du bruke til å lete etter mineraler og fossiler når du går rundt på planetene, adult formene bruker du til å kjempe med og det samme gjelder de utviklede formene bare at de er mye kraftigere. For å trene de kan du enten gi de mineraler som du har finne eller du kan kjempe med de kamp. Og når de for level øker de ulike attributtene som attack, defence og hp, samt de lærer nye evner og lengre kombo angrep. Når vi er inne på mineraler kan det være verdt å nevne at det er forandret litt fra de tidligere spillene i serien. Her er det ikke lenger mineraler for hver type Spectrobe, her varierer bare mengden exp med unntak av noen spesielle typer mineraler som for eksempel Evolution mineralen som trengs for å utvikle Spectrobene dine. Spectrobene deles forresten in i 5 typer, sky, earth, plant, fire, og water som alle har sine fordeler og svakheter ovenfor de nevnte typene. Krawlene er også delt in i typer på denne måten.

Kampsystemet i spillet er selvfølgelig en stor del og for noen skuffer kan det sikkert bli en skuffelse, selv om jeg likte det. Kampene møter man på nesten helt random når du går rundt på planetene og når kampen begynner kjemper du som Rallen eller Jeena sammen med 1 av de 6 Spectrobene i gruppen din. For å angripe trykker du bare A på Wii Remoten og for å be Spectroben din angripe tar du bare sikten på en fiende med C og så veiver du Wii Nunchucken horisontalt. Et lett, men kanskje litt for simpelt kampsystem. For spesielt i begynnelsen kan du egentlig bare trykke A hele tiden, mens du med gjevne mellomrom veiver litt med Nucnhuken. Dette hørtes kansjke dønn kjedelig ut, men fortvil ikke. Etter hvert som du kommer videre i spillet får du nye og ulike typer våpen, Spectrobene får lengre komboer, de får et ganske som morsomt og effektivt superangrep som krever litt bevegelse med både Wii Remoten og Nunchucken og det blir generelt vanskeligere, sånn at man faktisk må begynne å tenke litt på hva man skal gjøre, heller en å bare trykke vilt på A knappen. Uheldgvis føles kampsystemet til tider stivt og Spectrobene er noenlunde ubalansert, så kampsystemet når aldri helt til toppen. Har du en venn på besøk er det også fullt mulig med 2 player Co Op, der den ene spiller som Spectroben, mens den andre spiller som Rallen eller Jeena. Og i motsetning til de gamlere spillene kan både Rallen og Jeena få level i Spectrobes Orgins.

Bosskamper er også en stor del av spillet og de er noe av det gøyeste med spillet. Hver boss har nemlig en helt egen stil å angripe på og de holder et godt utfordringsnivå, spesielt de siste bossene. Det eneste de har til felles er faktisk at de alle har et svakt punkt der du skader ekstra mye på dem og til med det punktet er på forskjellige steder på bossene og er bare til tider sårbart. Bosskampene er uten tvil et av de store lyspunktene med spillet for de er ekstra gøye å kjempe.

I tilegg til tonnevis med kamper har utviklerne bestemt seg for å ta med litt puslespill for å gi deg et avbrekk fra all kjempingen, noe som i og for seg funker godt. Puslespillene er ikke spesielt vanskelig og du sitter som oftest ikke mer en et par minutter med dem, noe som gjør at man ikke blir frustrert over å sitte fast samtidig som det gir litt ekstra variasjon til spillet. Noen av de krever også at du har litt ulike child Spectrobes i search gruppen din, så husk alltid på å ha litt variasjon av child Spectrobes i 3 plassene i search gruppen din.

Spillet har også en liten onlinedel, men den virker det som om bare ble laget for at de skulle kunne putte Wi Fi merket på coveret. Den består bare av et par ledearbords for ekskravering og kamp. Der du kan sammenligne deg med resten av verden i hvor fort du kan ekskravere fossiler opp og hvor bra du har kjempet i historien. Den er på ingen måte særlig motiverende og jeg brukte knapt mer en 5 minutter før jeg bestemte meg for å ikke gidde mer. Ikke noe stort pluss altså.

Grafikken i spillet har både sine positive og negative sider. Områdene på de ulike planetene på spillet er svært varierte og de har alle en slags unik stil som er vanskelig å sette fingeren på, men som likevel fryder øyet. Detalj nivåene er heller slett ikke verst på områdene. Dessverre er ikke personene og Spectrobene like flott laget, selv om det ikke er så veldig langt ifra i Spectrobenes tilfellet. Personene har dessverre en litt vel stiv grafikk som ikke er all verden å se på. Det er i tilegg noen få enkelte animerte klipp som alle er fantastisk gjennomført og viser hva Wiien er i stand til hvis det blir gjort riktig.

Lyden i spillet har sine negative og positive sider, musikken som er når du går rundt i de flotte landskapene er herlig og den treffer nesten helt perfekt og den er en fryd for ørene til tross for at den til tider er litt lav og anonym. Stemmeskesupillet derimot er ikke fult så bra, ikke misforstå. Det er ikke direkte dårlig, men det er ikke noe å juble for heller. Noen stemmer er gode og noen er mindre gode, ikke noe annet å si en det. Lydefekktene fra angrep osv i spillet er heller ikke av beste kvalitet, men de holder en grei nok standard.

Når alt skal oppsummere er Spectrobes Origins til tross for sine feil et fullgodt spill som gir god underholdning for ganske god stund. Og hvis bare utviklerene hadde fikset på de feilene som er, kunne dette blitt et aldeles strålende spill for alle Wii eiere, men det endte istedenfor som et litt over middels spill som kanskje kjøper på tilbud istedenfor til full pris.

+ Mange Spectrobes å velge mellom
Flott design og grafikk på landskapet
Fin holdbarhet
Simpelt, men godt kampsystem

- Forutsigbar historie
Til tider dårlig stemeskuespill
Ikke noe særlig bra dialog
Litt stivt gameplay

Gameplay : 7/10

Holdbarhet : 7/10

Grafikk : 7/10

Lyd : 7/10 (svak)

Sammenlagt : 7/10