Savner du og utføre det perfekte mord, savner du de åpne stedene og høye hustakene fra spillet Assassins Creed, vel gjør deg klar til flere snikmord og adrenalinpumpende jakt for Assasssins Creed 2 er endelig her.
Hvis du har spilt Assissins Creed 1 så blir du med engang gjenkjent med kontrollene her, oppsettet er det helt samme x slå, b holde, a dukke unna osv.
Helt fra begynnelsen kommer du til og merke at kontrollene sitter som et skudd, og du kommer virkelig til og se fram til ditt første oppdrag som den nye snikmorderen Ezio.
Det er navnet på den nye hovedpersonen i AC2 Ezio Auditore De Firence.
HISTORIEN:
I Nåtiden blir Desmond reddet av de gode snikmordere fra de onde tempelridderne og får nok en gang havne i animusen.
Du er ikke lenger Altair og dreper tyrkere og tempel riddere i midtøsten men forflyttet deg lengre frem i tid til den italienske renessansen nærmere bestemt 1476.
Pågrunn av tragiske hendelser så blir Ezio tvunget til bli en snikmorder.
I BEGYNNELSEN:
I den første AC så var du en mester snikmorder fra begynnelsen, og man fikk aldri vite noe av forhistorien til hovedpersonen, det har ubisoft gjort noe med denne gang.
Du begynner som en helt vanlig person med null ferdigheter, bortsett fra et at du kan klatre og denge folk. Ettervert som du beveger deg i historen så møter du enkelte vedkommende som lærer deg det du trenger og vite for og bli den ultimate snikmorder.
FREMFØRELSE:
Har du vært i italia før så kommer du virkelig til og kjenne deg i igjen her, ubisoft har gjort en virkelig enestående jobb med og lage de forskjellige byene og kjente landemerkene som du utforsker. Faktisk så kommer det en liten rute frem på sjermen som hver gang du nærmer deg et landemerke, som gir deg informajon når den ble laget, hvem som bodde der og diverse. Ubisoft brukte italienske historie experter når de lagde dette spillet, så alt du leser om de forskjellige omådene er helt korrekt.
AC2 har også en norsk oversettelse på hele spillet, bortsett fra de som snakker som jeg er veldig glad for.I begynnelsen kan det virke uvant og plagsomt men det blir bedre.
Jeg må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndene når jeg fikk i oppdrag og "denge" en kar. Men den norske oversettelsen hjelper veldig når det kommer til og forstå historie delene fra spillet.
GRAFIKK:
Hvis du husker fra AC1, så var det store fantastiske landskap med svære byer med en enestående sans for detaljer. Og det samme er det i AC2 kanskje til og med bedre. Nå er det ikke bare dag heller, nå skifter dag seg til natt og omvent. Det er virkelig en fryd for øyet og se månen skinne ned mens du står på toppen av et utkikks tårn og beskuer byen som du er i. Er en helt enestående jobb ubisoft har gjort både med skyggene og lysefektene.Som virkelig slår det andre spillet ned i støvlene. Spesielt karnevals senen i venezia er smågodt for øynene.
LYD:
Musikken er noe av som jeg syntes var mangelvare og dårlig i AC1 med AC2 har de helighvis gjort det bedre.
Helt fra løpescenene til kampene er muskikken veldig stemnings fullt og man blir aldri lei av det som spiller.
Har også blitt en del forandring på slosse effektene, det høres mye bedre ut enn før når metall slår mot metall.
Stemme skuespillet er også betraktelig mye bedre istedet for og høres ut som en b film som eneren Altair gjorde, så har ubisoft sendt personene som låner stemmene til spillet til språk leksjon, slik at det virker med autentisk, det kan forekomme et par ganger hvor det en litt gebrokken engelsk italiensk person som snakker, som høres ut som en av mario brødrene men det er en stor forandring fra eneren der hovedpersonen var den eneste som snakket flytende ameriansk.
Kan nevne at jeg hørte en gang en afro amerikansk stemme som hørte ut som en rapper han sa følgende" man maybe i need to get sum workout too" var urkomisk og høre men den ødelagte litt av den italianske feelingen.
BERYKTET:
AC2 har også en beryktet måler som kan gjøre soldatene i byen mer oppmerksom på deg. Hvis måleren blir full så blir det veldig vanskelig og sjule seg for fiender. Det man da kan gjøre er og bestikke nyhetsoppleseren i byen det vill si han som galer ut til folkemengden om ting som skjer.
Eller man kan rive ned ettersøkt plakater og drepe korupte betjenter for og senke
berykighetsmåleren.
I AC1 ble soldatene oppmerksom på deg med en gang de så et lik, og du kunne ikke gjøre noe med det. Heldigvis kan man nå bære og flytte vekk likene slik at soldatene ikke lenger kan oppdage at du har vært der. Man kan også bruke de som en distraksjon for og lure vekk fiender fra et område du vill til.
EIENDOM:
I eneren så hadde man kun "klubbhuset" og gå til for og føle seg trygg men i AC2 har man tilgang til en egen by for og håndtere. Jo mer tid du bruker på og restuere byen din jo mer penger tjener du. Her er kansje svakheten i spillet, for med en gang du har makset byen din så tjener man så mye penger at man kan kjøpe bortimot alt man vill.
Selfølgelig er ikke det en dum ting, men når man ikke er i nærheten av slutten, og man har alt det beste våpenet og rustnigene så blir på en måte spillet litt for enkelt.
MANN FOR SIN HAT:
I AC2 har man nå fått mulighet for og bære brynjer for og beskytte mer mot skade.
Man kan også skifte farge på drakten man bærer, slik at man slipper og se den samme kjedelige hvite drakten hele tiden som er et pluss i min bok. Seinere får man også kapper for og fjerne beryktet statusen sin.
HJERNETRIM:
AC1 hadde ikke et spor av gåter og tenke momenter ser du bort ifra den med animusen når man spiller Desmond.
AC2 har gåter ala prince of persia hvor man må klatre til og komme til et sted eller dra i spaker for og åpne nye områder.Klarer man alle disse så får man en belønning som er virkelig verdt slitet.
AC2 har også gåter som hjelper og forstå deler av historien, og det er her hjernen jobber på fullt.
Flere av de her gåtene har jeg bare måtte gi tapt på, pågrunn av de er såpass komplekse. Men selv de vanskligste gåtene blir løst ved og bare tenke logisk og bruke det man husker fra matten på skolen.Heldigvis så hjelper spillet deg men et lite hint også hvis du ikke klarer oppgaven.
SPILLEBARHET:
Som eneren bruker du også her et sverd, en kniv ,kaste kniver også selfølgelig stjernen i spillet den skjulte klinge, eller sagt på en bedre måte the hidden blade. Men siden dette er en oppfølger bestemte ubisoft seg til og gi spilleren to hidden blades, og jeg kan garantere deg at første gang du utførere et dobbel kill klarer man ikke la vær og måpe.
Ezio kan også avepne fiendene og bruke våpenet deres mot dem. som er veldig hjelpsomt mot de større typene i spillet du møter.For denne gang er det ikke bare en fiende type men tre, du har de vannlige soldatene, søkere og de litt større bruts som alle må håndteres på forskjellige måter.
Denne gang er det også flere våpen og velge mellom, fra økser til spyd og alle har sine forskjellige brutale draps metoder.
Men fremdeles er AI til fienden dumme som brød. Alle står bare og venter for og få juling mens enkelte ganger så hender det at de er litt smartere og det har vært et par ganger hvor jeg har dødd, men det var kun når en av de større var innblandet.
Det er en liten forbedring fra AC1 hvor man gjerne gjevnet flere armeer i jorden uten og bli varm i trøyen. Kampene går som oftest flytende i AC2 og det er virkelig en fryd for øyet og se alle drepe metodene bli utført en etter en. Av og til er det slik at man helst ikke vil unngå og bli sett å heller oppsøker trøbbel for og se mer draps metoder.
Parkouren fra eneren er også her i beste velgående selv om det føler som av og til at spillet jobber i mot deg, når du enten klatrer eller hopper overhustakene i ekte ninja stil.
Er plasomt som pokker når ikke det går som planlagt, men er en ren fryd når det går flytende og knirkefritt.
VARIASJON:
I AC1 var det mye debatt om at spillet var for ensformig at det var bare og finne innformasjon drepe, repeat. Jeg merket ikke så mye av det og elsket vært sekund av det jeg spilte, men for de som ikke likte det og er redd for at det blir det samme her, så kan jeg trøste deg med at ubisoft har tatt i mot all kritikken den har fått og hørt etter.
For som i AC1 der man måtte sitte på en benk flere meter unna, og bruke supermann hørsel for og høre det personene så og stjele papirer eller banke opp den samme personen for innformasjon igjen og igjen.
Så er det heldighvis blitt helt fjernet her.
Man har utallige valg på hvordan utøre et drap nå. Man kan hyre tyver, soldater, horer, bruke hjelpmidler som røykbombe og andre ting som jeg ikke skal gå for langt innpå.
Ubisoft har virkelig gitt oss som spillere en drøss med valg for hvordan utføre et mord.
Kan gi dere et eksempel. Det står 4 soldater foren et hus med en kiste som jeg vill ha.
Da har jeg valget enten banke de opp og lage styr, eller hyre noen horer for avlede de, eller kanskje sende et par soldater for og drepe de mens jeg tar kisten. Som du ser en det mange muligheter og gjennomføre dette som du kan bestemme.
SPILLEVARIGHET:
Jeg fullførte spillet på nesten 17 timer men har enda ikke funnet alle fjærene som man må finne, skatte skistene og fullført ekstra oppdragene. Hvis du syntes AC1 var for kort så kan du glede deg til en mye lengre historie og bedre spillopplevelse her.
Kan også si at spillet er veldig avhengigende, satt nesten en hel dag fordi jeg var helt oppslukt i historien, fordi jeg gledet meg til og utforske nye områder og åpne nye triks.
KONKLUSJON:
AC2 innponerer og bedrer omtrent alt det som AC1 var på alle mulige måter og områder.
Fra grafikken muskikken og spillbarheten
Det er garantert et must spill for og ha i spillekolleksjonen
Og jeg annbefaler alle til og kjøpe dette.
Spillet har en 18års aldersgrense som er forstålig.
Minus for at det fortsatt er en litt dårlig AI
litt forvirrende historie av og til.
Det at det er dårlig ragdoll effekt, Litt for lett og at det føles det samme som AC1
er de eneste tingene som gjør at denne ikke får en 10er men jeg gir den en sterk 9er