Ratchet & Clank: Tools of Destruction

Ratchet og Clank er tilbake i et eventyr av et spill eksklusivt på Playstation 3. Vil Ratchet finne ut av hvor han kommer fra, hvem han er og hva han må gjøre for å redde universet? Jeg har spilt Tools of Destruction for å finne ut svaret.

Første gang verden slo kjensel på Ratchet & Clank var 4. november 2002. Ratchet & Clank var et spill som Insomniac Games hadde jobbet med i fire år. Insomniac Games ville lage et actionspill som passet for barn fra 7 - 40, noe de klarte ganske bra. Siden den gang har den kjente serien gått igjen på Playstations plattformer.

Ratchet & Clank: Tools of Destruction hopper i det med en filmsekvens. Jeg setter meg godt til rette i sofaen og pakker meg godt inn i et teppe. Det jeg får se i sekvensen lover godt og som alltid er humoren på plass i Racthet & Clank. Jeg ler av alt det dumme som skjer, plutselig går spillet over til det mer alvorlige. De morsomme kommentarene forsvinner. Ratchet mottar en melding fra sin gode venn kaptein Qwark, han er i trøbbel og du må redde han. Her begynner eventyret til de to heltene våre. De drar i vei for å redde sin gode venn, men det skal vise seg å bli vanskeligere enn forventet. På veien støter de på fiender og velkjente figurer fra serien.

Serien har forandret seg kraftig de siste årene. Insomniac Games har lært seg å lage bedre spill og Ratchet & Clank har bare blitt bedre og bedre, men ikke noe ekstremt. Selv om historien, persongalleriet og egentlig det meste har forandret seg så har en ting blitt igjen. Nemlig det som spillene handler om, skyting og våpen. I alle år har serien utforsket med våpen og vi snakker ikke normale våpen fra vår tid, men supervåpen som ikke finnes i dine villeste fantasier engang. Vi snakker alt fra bukspyttskyteren til discolys. Våpen er det som Insomniac Games har lagt aller mest jobb i, eller slik virker det hvert fall. Spill handler ikke lenger om banebrytende design eller en omfattende og lang historie, men alt handler om å ødelegge maskiner og å eliminere skapninger med noen enorme og ville våpen. Ratchet & Clank er på ingen måte brutalt eller blodig for aldersgrensen har alltid vært lav. Vold er det mye av i spillet, men det er brukt på en vennlig og morsom måte som barn ikke tar seg nær av.

Kampsystemet i Tools of Destruction er rett og slett herlig og for en gammel veteran innen spill koser jeg meg med kontrollene som er lagt inn i spillet. Alt går som det skal og skyting er ikke noe problem. Jeg kan lett manøvrere meg rundt og selv om siktesystemet kunne vært bedre fungerer alt som det skal i et actionspill. Tools of Destruction er det spillet i serien med best kontroller både på det fysiske og på selve spillelementene. Alt er lagt opp på en bra måte og med muligheten til å bruke flere titals våpen, koser jeg meg gjennom hele spillet. Jeg blir aldri lei av å oppgradere våpnene og å kjøpe nye. Dette bidrar sterkt til at levetiden øker. Selv om man har gjennomført historien en gang så er det gøy å spille igjen for å prøve å oppgradere våpnene og duppedingsene dine.

Ratchet er absolutt den man bruker mest i spillet, det er jo tross alt han som kontrollerer våpnene og gjør handlingene. Clank er mer hjernen i gjengen og han vet alltid hva som må gjøres. Siden han er en robot så har han mange egenskaper som at han kan fly, borre seg gjennom vegger og han er supersmart. Clank brukes spesielt til å løse gåter i spillet noe som er en stor del av serien. De to er det perfekte team og er helt avhengig av hverandre, uten dem ville universet for lengst vært tatt over av onde skapninger.

Tools of Destruction er ikke et revolusjonerende eller nyskapende spill, verken når det gjelder sjangeren eller tidligere Ratchet & Clank-spill. Konseptet er stort sett den samme og det er jo nettopp det spillene er kjent for. Har du spilt de tidligere spillene så byr ikke de nye på noe mer. Du får servert akkurat det samme bare med en ny historie. Det er godt at man beholder en spillmekanikk man er kjent for, men man kan og burde etter min mening også tilføye mye nytt. Historien går videre og tidene endrer seg, men den gode gamle spillmekanikken vil alltid være den samme i disse spillene, tror hvert fall jeg. Med Tools of Destruction spiller Insomniac Games trygt med kortene sine, og tar ingen sjanser på å ødelegge serien med et dårlig produkt. De kjører på med de samme gamle triksene sine, som sikkert fungerer hos den yngre garde, men for meg er det litt skuffende. Ting blir kjedelig i lengden og det er jo ingen stor frihet i spillet, jeg føler også at jeg har opplevd alt dette før. Man følger en rød tråd gjennom hele spillet og historien tar aldri noen ny vri.

Dessverre er ikke historiedelen veldig lang og man kan lette gjennomføre spillet på 7 timer. Dette er lite for et actionspill, og de litt eldre av oss vil nok bli skuffet over at det ikke varer så veldig lenge. Derimot så virker det som om spillet har en passe lengde for de som ikke har utviklet store krav og sans for kvalitet enda. Spillet er også alt for enkelt etter min mening og at man ikke kan stille på vanskelighetsgraden er et stort minus. Det er ingen ordentlig utfordring, noe som er sørgelig.

I 2007 var dette et av de peneste spillene på markede og man hadde ikke sett mye som var penere. Grafikken var og er fortsatt nydelig, polert og nyskapende til sin tid. Det er rett og slett en fryd for øynene mine å se så god grafikk. Har øynene mine det godt så har også hjertet mitt det godt. Mange ganger gjennom spillet må jeg bare stoppe opp og se meg rundt. Jeg bryr meg ikke om jeg blir angrepet av noen fiendtlige monstre, jeg vil bare nyte landskapet. Landskapet er noe av det som er best polert innen det grafiske i spillet. De store fjellene, det grønne gresset, alt er bare helt herlig. Persongalleriet er også fabelaktig lagd. Insomniac Games har virkelig satt sine beste folk på saken til å jobbe på seriens to hovedpersoner. Resultat er enestående og når alt kommer til at er dette et mesterverk på det grafiske.

Lyd er også en viktig del av dette spillet og uten lyd kan ikke et spill fungere. Lyd skal skape stemningen i spillet. Ratchet & Clank gjør det ganske greit med å skape stemning med sin musikk, men dessverre har ikke musikken noe variasjon. Jeg føler at jeg hører den samme musikken om og om igjen uten noe spesielt annet. Musikken er god, men jeg syns det skulle vært et bedre utvalgt av låter. Stemmeskuespillet er rett og slett fabelaktig og jeg får nesten gåsehud av å høre på stemmene til de forskjellige figurene. Det er gjort en glimrende jobb både med dialoger og med selve utførelsen av stemmene. Dette gjør Tools of Destruction til et av de beste spillene jeg har hørt på stemmeskuespill.

Ratchet & Clank byr på heftige kamper med skytevåpen, fantastisk stemmeskuespill og en fantastisk humor, men spillet faller litt ned. Grunnen er ensformige kamper, kjedelig og uvariert musikk og at Tools of Destruction ligner alt for mye på tidligere spill i serien. Alt i alt er Ratchet & Clank: Tools of Destruction et greit spill med mye moro, spesielt for de litt mindre. Dette er et spill det er verdt å prøve ut og burde finnes i de flestes spillhylle.

Karakter:
Gameplay: 8/10
Grafikk: 9/10
Lyd: 8/10
Holdbarhet: 7/10

Pluss: Flott kontrollsystem, godt og stabilt stemmeskuespill, karakterene i serien er godt utarbeidet.

Minus: Lite utvalg av musikk, kan ikke spilles med en venn, kan bli repeterende.