Tales of Vesperia

Nok engang har jeg besøkt Terca Lumireis og vært med på et fantastisk eventyr sammen med Yuri Lowell og hans venner. Jeg har kjempet mot horder av monstre, koset meg med småartige dialoger og reddet verden fra dens sikre undergang. Jeg har spilt Tales of Vesperia.

La oss begynne med historien, den handler om Yuri Lowell en tidligere knekt som er oppvokst og bor i den fattige delen av imperiets hovedstad Zaphias. Det hele begynner med at fontenen i bydelen har blitt ødelagt og truer med å oversvømme hele den fattige delen av byen, man finner så ut at det er en som skulle reparere den som i stedet har stjålet blastian, en magisk ting som fikk fontenen til å fungere. Så etter mye leting og diverse hendelser i byen bestemmer Yuri Lowell seg for å dra ut i den store verden på jakt etter denne tyven og dette er starten på en fantastisk reise du ikke kommer til å glemme med det første.

For eventyret du blir en del av i Tales of Vesperia er rett og slett et mesterverk. Dette skyldes i stor grad det flotte og varierte persongalleriet som du møter på under eventyret. Alle personer har nemlig sine egne og unike personlighetstrekk og når man blander dem alle sammen får man artige, triste, seriøse og ikke minst gode dialoger som kan ta pusten fra en. For selv om ikke historien er spesielt revolusjonerende på noen måte er måten man opplever den på fantastisk med den fine gjengen i spillet som man ikke klarer å la være å elske. De sarkastiske innleggene til Yuri, Ritas slag mot Karol hver gang hun blir irritert og Estelle sin overbeskyttende og naive holdning er alle ting som gjør hele historien til det mesterverket den er.

Det positive med spillet stopper heller ikke der. Kampsystemet er også om ikke like flott som historien god gjennomført. Det gir i tilegg en god pause fra den standardiserte vente på tur kampsystemet. I Tales of Vesperia er det nemlig et mer dynamisk kampsystem der man løper rundt på felten med opptil 3 andre menneske eller computer styrte allierte mens man prøver å eliminere fiendene sine. Dette gjøres ved å angripe med vanelig angrep kombinert med Arts som man kan på en måte si er spesielle teknikker som blant annet magi, spesielle komboer osv. Et ganske enkelt, men velfungerende kampsystem.

Etter at man har vunnet en kamp får man så penger, her kalt Gald som man kan bruke til å kjøpe blant annet utstyr og forsyninger og exp som gjør at man får level. Når man får level øker helsen og TP, techpoints samt at man lærer nye arts. Du kan i tilegg bli sterkere med å få deg nye rustninger våpen og ekstra tilbehør som blant annet øker antall skade du leverer til fiendene dine og begrenser skaden du tar av angrep. Et ganske standard, men velfungerende rpg system som gjør at spillet har litt dybde, men som likevel er lett å skjønne.

Det sikkert mange frykter når det kommer til rpg spill er level grinding og er du redd for at dette spillet inneholder mye av det kan jeg berolige deg med at det ikke er tilfellet. Hvor mye grinding du er nødt til å gå igjennom i spillet varierer etter hvilken vanskelighetsgrad man har det på og har man det på de 2 enkleste, normal og easy klar man seg nesten uten noe av det i det hele tatt. Skal du prøve å runde det på vanskeligere vanskelighetsgrad derimot bør du belage deg på fighte igjen og igjen ganske så mye.

Som sagt har Tales of Vesperia en hovedstory man følger, men det som den også har er tonnevis med artige sideoppdrag som man kan gjøre når man friheten til å gå der man vil. I tilegg til at de er mange er de også svært gode og en del av de inneholder mye humor som garantert kommer til å få deg til å trekke på smilebåndet. De er også med på å trekke opp holdbarheten drastisk, for hovedstoryen varer ikke mer en cirka 30 timer, mens hvis du skal gjøre alle sideoppdragene i tilegg, kan du godt komme opp i over 100 flotte timer.

Som med alle spill er grafikken viktig for helhetsinntrykket. Dette gjelder ikke bare antall polygoner osv, men også hvilken grafikk stil spillet har og om animasjonene er gode. Og med engang kan jeg si at grafikken i spillet er svært god og at den har et unikt tegneserie preg over seg som til tider kan minne litt om anime for de som vet hva det er. Spillet inneholder i tilegg noen svært vakre cutscenes som kommer på spesielle begivenheter i historien. Dessverre har grafikken i spillet noen mangler, den er for det første ikke noe teknisk mesterverk og blir lett forbigått av de fleste store spill på markedet. Noen animasjoner kan i tilegg til tider virke litt stive og upolerte, men bortsett fra det er det ikke så mye å trekke den for.

Som med det meste annet i spillet er musikken fantastisk. Alt i fra de overepiske kampsangene til den mer rolige og behagelige skogsmusikken er en fryd for øret. De kommer inn trillende på rekke og rad, den ene bedre den andre og man lurer noen ganger på om det i det hele tatt er mennesker som har komponert det. Musikken bidrar også svært mye å forsterke stemningen ulike situasjoner og steder skaper. Stemmeskuespillet er heller ikke noe dårlig og uansett om du har det på japansk eller engelsk er jeg sikker på at du kommer til å bli fornøyd, det ble i alle fall jeg. Dessverre har lyden en svakhet og det er lydeffektene. For selv om de ikke er direkte dårlige kan de føles litt tamme og de er virkelig ikke på nivå med resten av lydarsenalet i spillet.

Tales of Vesperia er virkelig et mesterverk og selv om det kanskje er for en litt spesiell gruppe spillere anbefaler jeg virkelig alle som har muligheten, til å prøve det. For hvis ikke kommer du til å gå glipp av ikke bare det beste spillet i 2008, men det beste spillet på flere år og et herlig eventyr.

+

Herlig eventyr med et fantastisk persongalleri.
Musikk som er en fryd for øret.
Fin Grafikk stil.
Mye å gjøre.

-

Noen litt tamme lydeffekter.
Enkelte dårlige animasjoner.

Gameplay: 10/10

Holdbarhet: 10/10 (Svak)

Grafikk: 8/10

Lyd: 10/10 (Svak)

Sammenlagt: 10/10