Batman: Arkham Asylum

Mange har et forhold til Batman på en eller annen måte, noe film og spill-industrien vet å utnytte. Er Batman: Arkham Asylum atter et dårlig lisensspill eller et mesterverk?

Det fins mange lisensspill, og nesten alle er enten helt elendige eller bare middelmådig. Heldigvis har Rocksteady tatt jobben med å lage et Batman-spill seriøst, og resultatet får du her:

Historien starter med at Jokeren har gjort en rekke forbrytelser, men Batman kommer å tar han på fersk gjerning. Dermed blir Jokeren kjørt inn til Arkham Asylum, et galehus der alle superskurkene i Gotham City blir holdt fanget. Batman syns dog det var mistenkelig lett å fakke Jokeren, så han følger med inn til cellen hans. Det viser seg dog at Jokeren har en avtale med sin forbryterkollega Harley Quinn, som hjelper Jokeren med å rømme i fra vaktene, og de tar over hele asylumet. Dermed blir de innsatte sluppet ut, vakter og doktorer tatt som gissel eller henrettet og Batman må atter en gang redde dagen. Historien er original, har mange overraskende twister og er utrolig velskrevet på alle punkter. Dette kunne lett å blitt omgjort til en super Batman-film!

Når det kommer til grafikken er den utrolig flott! Modellene til Batman og Jokeren er spesielt vellaget, og de ser veldig realistiske ut på en merkelig måte, og Batmans drakt blir faktisk mer og mer slitt igjennom spillets gang. Alle de andre superskurkene ser også flotte ut, mens diverse vakter og doktorer i fengslet ser en smule rare ut i ansiktene med litt vel store øyne og noe vel glatt hud, men man overlever det. Landskapene rundt om på asylet er overraskende detaljerte, med spor av hva som har skjedd over alt, med blodspor, veltede stoler, døde vakter og søppelhauger spredt rundt om. Alle detaljene er virkelig med på å bidra til en mørk og unik stemning. Teksturene er også vanligvis skarpe og fine, men enkelte props ser kanskje litt lavdetaljerte ut. Grafikken er med andre ord nesten perfekt.

Lyden i spillet varierer litt. Musikken er stemningsfull og flott, mens enkelte lydeffekter virker veldig standard og kjedelig. Musikken er i vertfall på filmnivå, med flotte orkesterspor og creepy skrekkfilmmusikk mens man beveger seg i de mer dystre delene av Arkham. Men lydeffektene kunne som sagt hvert bedre. Lydene Batman lager når han eksempel hopper og sloss høres utrolig standard ut, og jeg her helt sikker på at jeg har hørt de lydene før i mange andre spill. Men det gjør ikke så mye, da stemmeskuespillet er så godt som perfekt. Jokerens kommentarer er alltid sinnsyke, Batmans mumling til seg selv høres ikke anstrengt og hes ut som i eks. The Dark Knight, og til og med de generiske håndtlangerne til Jokeren sitt stemmeskuespill er troverdig (selv om de snakker med en klisjefylt "gangsta"-dialekt)! Et godt lydspor med noen få svakheter.

Men når alt kommer til alt er det nesten alltid Gameplayet som er viktigst, og Rocksteady skuffer heller ikke her. Kontrollene er lettforståelige og en smule simple, men de funker like bra som et flunkende nytt vaffeljern! Batman kan gjøre mye som ikke andre spillhelter kan, som å bruke entrehaken sin til å klatre opp bygninger, fly over lange avstander med kappen sin, banke opp galninger raskt og effektivt med bare nevene og se igjennom vegger eller finne hemmeligheter med røntgensyn. Under spillets gang finner man også andre nyttige hjelpemidler, som eks. eksplosivt lim, en dings som kan hacke datasentraler og Batclawen, som kan brukes til å åpne veier til nye områder eller å dra fiender. Det er mange smarte løsninger på vanlige problem i spill her også: Vist man faller ned fra en kant kan man bruke entrehaken sin til å dra seg opp igjen, og vist du blir oppdaget av fiender under en snikescene får du ikke Game Over, men får heller muligheten til å enten løpe ifra galningene eller å sloss mot dem. De smarte løsningene får spillet til å føles mye mer gjennomtenkt en diverse andre Action/Eventyr spill som ikke har noen løsninger på disse problemene.

Kampsystemet i spillet er simplere en 2+2, men er faktisk ganske morsomt til tross for hvor enkelt det er. Man kan slå, sparke og blokkere angrep med hvert sitt knappetrykk, og vist man greier å holde seg inne i kampen over en lengre periode uten å bli skadet kan man utløse spesialangrep, som eks. å kaste fiender eller brekke armene deres. Noe av det som redder kampene er kanskje hvor kule de ser ut. Man føler virkelig at man grisebanker jævlene når man løper rundt og spammer firkantknappen i rent raseri før man trykker på trekant for å blokkere et innkommende angrep, for å deretter sparke tulling som angrep deg ned i bakken. Ok, det er litt irriterende at den samme animasjonen kommer for hver fiende når du slår han ned i bakken, men de andre animasjonene under kampene ser brutale og spektakulære ut!

Arkham Asylum ligger som kjent på sin egen øy, og du kan utforske hele øya etter hvert som du kommer deg lengre inn i spillet. Enkelte områder er ikke åpne fra starten, som eks. Arkham Mansion og gartneriet, men med en gang man finner en vei inn er det bare å utforske så mye du vil. Hvorfor utforske spør du? The Riddler har gjemt en rekke hemmeligheter og gåter rundt om kring på hele øya, og man vil vel bevise at man er smartere en han? Man finner Riddler-trofeer gjemt i ventilasjonssjakter, bak igjenmurte vegger, på hustak, i busker og kratt samt en rekke andre plasser, men også bruddstykker av historien til en mystisk person som har jobbet på asylumet og spor etter superskurker som har hvert sperret inne her. Når man finner disse sporene og troffèene får man tilgang til informasjon om en rekke karakterer fra Batman-universet samt intervjuer med diverse hovedfiender i spillet. Og så får man achivements/trophies da.

Man får selvfølgelig møte andre klassiske Batman-fiender som Killer Croc og Scarecrow, men merkelig nok er bosskampene spillets store svakhet. De fleste bosskampene er nesten identiske med at det er en eller annen svær kar som løper imot deg, og du må blinde han med batrangen, eller at du må sloss mot en rekke håndtlangere for å nå fram til hovedbossen. Kampene mot Scarecrow er spesielt skuffende, da de begynner med en utrolig stemningsfull skrekkfantasi, men snart blir til en kjedelig hinderløype der du bare må komme deg til slutten uten å bli oppdaget for å vinne. Men for all del, de interaktive cutscenene før du sloss mot Scarecrow er vanvittig bra lagd! Man føler seg en smule sinnssyk der man går rundt i disse marerittene, og spesielt den tredje gangen du møter han er spektakulær. Faktisk ville jeg ha sagt at det er den beste interaktive cutscenen noensinne i et spill! Men jeg skal ikke avsløre for mye, den får du oppleve selv.

Selv om mange av Jokerens håndtlangere går rundt uten noen våpen, er det noen som bærer på gevær. Siden Batman aldri bruker skytevåpen, er det best å snike seg rundt disse vaktene, og ta dem ut i all stillhet. Her har man mange muligheter på lager, og snikedelene er noe av det mest underholdene i spillet. Skal man snike seg bak dem og kvele dem? Eller kanskje vente til en av håndtlangerne går ifra resten av gruppen, for å deretter fly ned på han med foten rett inn i stakkarens ansikt? Kanskje du heller vil gjemme deg i ventilasjonsanleggene og finne andre veier til ofrene dine? Eller hvorfor ikke gjemme deg på toppen av en statue, og hoppe ned på en fiende som kommer under, dra han opp igjen og henge han i statuen? Alle disse måtene funker fint, og det gjør snikescenene både varierte og spennende.

Men alt godt må ta slutt en eller annen gang, og jeg syntes Batman: Arkham Asylum var en smule kort. Ja, ok spillets historiedel var lengre en mange andre spill i disse dager, og varte rundt 8-10 timer, men med tanke på hvor utrolig underholdende og vellaget spillet er, fikk jeg lyst på mer. Det har kanskje noe med å gjøre at jeg er vant til at Zelda-spill varer i 50 timer, men Batman: Arkham Asylum er virkelig på Zelda-nivå på hvor bra det er! Heldigvis er det jo en god del hemmeligheter og finurlige gåter å løse, samt en Challenge Mode som forlenger levetiden.

---

Batman: Arkham Asylum er det mest vellagede spillet jeg har spilt på lang tid, og jeg syns faktisk det overgikk Uncharted 2! Med en mørk, psykologisk historie, fantastisk grafikk og et gameplay som er fylt av smarte løsninger har Rocksteady ikke bare laget et spill, men et mesterverk av et spill. Liker du Uncharted sin klatring, Zelda sitt baneoppsett og utforskning, et morsomt og lettfattelig kampsystem eller om du bare er en stor fan av Batman er dette virkelig verdt et kjøp!

+ Fantastisk grafikk, mørk og original historie, veldig underholdende gameplay

- Litt kjedelige boss-kamper

Grafikk: 10/10: En perfekt blanding av cel-shading og realistisk som er nesten plettfri.

Lyd: 9/10: Lydeffektene er litt standard, mens musikken og stemmeskuespillet er eksepsjonelt godt!

Gameplay: 10/10: Simpelt men genialt. Alt funker som det skal og spillet har mange gode løsninger på vanlige problem i spill.

Gåter: 9/10: Litt mange av gåtene går ut på å finne trofeer, mens noen av dem er virkelig utfordrende og finurlige.

Holdbarhet: 9.5/10: Kanskje en smule kort historiedel, men alle hemmelighetene og Challenge Mode hjelper på levetiden.

BESTE ØYEBLIKK: Det tredje møte med Scarecrow inneholder den beste interaktive cutscenen noensinne!

VERSTE ØYEBLIKK: Noen få plasser kan man ikke bruke entrehaken sin, noe som er litt frustrerende.

Achivements:
Brukt med tillatelse av AcH Clawed

Disse achivementene/trophyene er langt ifra like utfordrende som i mange andre spill, og de fleste av dem går ut på å løse The Riddlers gåter eller greie enkelte oppdrag i hovedhistorien. Noen kreative achivements er det dog, med at du eks. skal kaste den fjernstyrte Batrangen og ta imot den, eller få en fiende du har hengt opp i en statue til å falle ned på andre vakter. Heldigvis er det morsomt å prøve å finne alle hemmelighetene til The Riddler og løse alle gåtene hans.

Til tross for at mange av achivementene/trophyene er historiebasert, avslører de ingen ting av historien da de er skjult før du har åpnet dem.

Vanskelighetsgrad: 5/10

Oppfinnsomhet: 6/10

Morsomhet: 9/10

Spoilers: 10/10 (ingen spoilers)