Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Syphon Filter

Det fantes en tid da Metal Gear Solid var konge og diktator over Playstation, den styrte over alt mellom konsoll og ledning og det vår få andre gode actionspill der ute. Men dag i 1999 kom det ridende inn i våre butikker en mann som ville ta opp denne kampen, hans navn var Gabe Logan, og serien het Syphon Filter.

Et virus truer verden, og kuren heter Gabe Logan

Jeg skal ikke gå inn på anklagelser om plagiat her, det at Gabe Logan ser ut som Sylvester Stallone og har et mistenkelig likt navn som Stallones rollefigur i "Cliffhanger" lar jeg gå forbi og jeg skal heller fokusere på spillet i sin helhet.

For å være i 1999 er dette spillet revolusjonerende. Det starter intenst med at en terroristorganisasjon har angrepet Washington DC og har puttet containere med et dødelig virus rundt om i byen. Som den eneste tilgjengelige superagenten må du beskytte de forskjellige HAZMAT laget mens de deaktiverer bombene, mens du samtidig sakte jobber deg mot Jefferson Memorial hvor lederen Gordeux venter med sin stereotypiske franske uttale og en flammekaster, og dette er kun den første tidelen av spillet.


Jeg kan begynne med å fortelle at Syphon Filter føles som et actionspill og prøver ikke å være noe annet enn intens underholdning de gode tretti timene spillet varer. Under denne tiden vil du få besøke alt fra Kazakstanske klostere til Smitsonian museum, hele tiden mens du opplever den ene actionsekvensen etter den andre.

Plottet i spillet kommer litt i skyggen av de veldesignete brettene og de mange våpene og fiendene Gabe (du) møter i spillet. Selv om fiendene er alle menneskelige, oppfører deg seg forskjellig fra hverandre, noe som gir en herlig variasjon i all drepingen. Fiender som skal stoppe deg i å nå et mål skyter fra beskyttede posisjoner for å holde deg vekke, mens fiender som skal drepe deg løper etter og prøver å drive deg fra skanse til skanse. Dette fører til at du hele tiden må skifte taktikk og at det nyter lite å drive med hodeskudd dekkende fra en kant eller benk.

Heldigvis har du et større arsenal tilgjengelig, en hva de allierte hadde under andre verdenskrig samlet, med deg. Alt fra gassgranater via panserbrytende maskingevær til fullautomatisk granatkaster er det mulig å plukke opp i løpet av spillet. Jeg har ærlig talt ikke sett så mange våpenmuligheter siden Goldeneye, og det er en positiv ting. Er det en ting jeg savner blant nymotens skytespill så er det flere våpen.

Men lett er det ikke.

Ok, det kan være at jeg bare var 12 når dette spillet kom ut og mine motoristiske evner (ser du Vangsnes, jeg lærte noe i gymtimene dine!) ikke var fullt utviklet, men Syphon Filter var kanskje det vanskligste spillet jeg har prøvd. Ikke bare er brettene på størrelse med Jostedalsbreen, men dette var før spillteknologien inkluderte dette med "hvil deg bak en vegg til helsen blir bra" systemet du kunne ta hver eneste gang du ble skutt. (Shame on you GOW og COD), nei her var det ekte saker. Ble du skutt så skulle du bli straffet for det. Jeg husker enda en av de siste brettene i dette spillet. hvor jeg hadde skutt vekk all ammo og helsen var kun en blinkende rød kvadrat på størrelse med en binders. Plutselig får jeg en melding fra min radiopartner Lian (merkelig hvordan alle rådgivere via radio var kinesiske på den tiden) om at en elitestyrke hadde blitt sendt mot meg. Det vil si at alle hadde skuddsikre vester og våpen som kunne gjøre deg mer gjenomhullet en Jan Tomas på sekunder, og disse måtte jeg skyte i hodet med manuell sikte for å drepe!

Bedre ble det ikke av at døde du og slo av måtte du begynne helt fra starten på brettet!, en god times arbeid på det lengste. De såkalte checkpointene du fikk gjenom de forskjellige brettene dugde nemlig bare hvis du fortsatte med engang, ville du gi deg måtte du begynne fra start neste gang du slo på, noe som førte til overdrevne timer hos kompiser for å spille videre.


Morsomt:

Selv om disse momentene dro spillet ned, er dette fremdeles en god og morsom dose action pakket inn i ett spill. Brettene var særdeles orginale og veldig morsomme. I et brett måtte jeg finne tre lik og markere dem i et nedlagt fabrikkområde. Problemet var at to rivaliserende soldatgrupper kjempet overalt rundt meg, noe som førte til at jeg enten kunne snike meg forbi eller klarte opp på taket og ta ut en eller to av den ene gruppen og se den siste bli slaktet.

I et annet brett måtte du snike deg gjenom et museum for å avsløre en forræder innad i byrået, for å gjøre dette måtte du komme deg forbi sikkerhetsvakter uten å bli oppdaget og ta de ut med strømpistol. Denne variasjonen mellom action og sniking ga et forfriskende pust i spillopplevelsen og økte den betraktelig.

Grafikk og musikk:

Det er ett Playstation spill, fra 1999, en periode da Spice Girls fremdeles ble sett som sexobjekter blant folk flest, så pr dags dato er det ikke noe å skryte av, men grafikken var grei nok, man løp aldri på noen usynlige vegger eller ikke så forskjell på bakgrunn og interaktiv område. Greit nok at Gabe og alle andre mennesker i spillet så ut som stablede Duploklosser, men dette var i 1999, dengang var vi fornøyd så lenge vi ikke trengte å skrive ned ett A4 side langt passord for å lagre. I tillegg var kuttscenene ganske greie og fortalte historien greit videre. Musikken var preget av lydeffekter av de forskjellige våpene og det var ikke noen lydspor som fokuserte på å understreke følelseeffekten av de forskjellige scenene. Stemmegiverene derimot var overraskende gode og overdrevne. Hovedskurken, som er en svart tysk terrorist, hadde en stemme som best kunne ligne en russisk gangster som snakket engelsk mens han kaldkvelte kattunger.

Konklusjon:

Pr dags dato så kan man kanskje tro at dette er et kjedelig monotomt spill, men i 1999 var dette det eneste spillet som kunne ta med Metal Gear Solid ut i hagen for juling. Historien var spennende, skurkene var onde og det var rett og slett morsomt å gå rundt og skyte terrorister og russiske grensevakter. I tillegg bød Syphon Filter på gode innoative løsninger som andre spill har kopiert. Har du playstation liggende og vil se på en grei klassiker mens du samtidig vil mimre litt om tiden før Y2K er dette en ypperlig anledning.

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10