Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

WWE Smackdown vs Raw 2010

Publikum hyler. Kjenningsmelodien min dunker i høytalerene. Da jeg går ut på rampen spruter det fyrverkeri rundt meg, og fansen jubler. Langt der fremme står motstanderen min. Mens jeg retter litt på masken og småjogger mot ringen, hører jeg fansen rope mitt navn, fortsatt med kjenningsmelodien i bakgrunnen. Dette er Smackdown vs Raw 2010.

Wrestling-spill er noe jeg alltid har likt. Helt siden jeg prøvde Smackdown vs Raw 2008 har det vært en type spill jeg har funnet engasjerende og krevende. Jeg har også sett en god del på Wrestling, både på TV, DVD og internett. Det er noe med intensiteten, stemningen, historien. Det drar deg inn i sin helt egen verden, og etterhvert tror du faktisk at det du ser er ekte.

Men det er det ikke. Og det er litt av problemet med å lage et wrestling-spill. Plutselig skal en sport basert på opptreden forvandles til en konkurranse-sport. Her har THQ fått en utfordring, men de har klart å løse det på en mesterlig måte.

Du har en stor samling angrep du kan bruke. Dette kan være brytegrep, slag, spark, flyvende manøvere fra ring-hjørnene, løpe-angrep, diverse måter å kaste folk av gårde på, og mye mye mer. Du har også mulighet til å gjøre narr av motsstanderen din, ved å bruke såkalte «Taunts». Hver karakter har to signatur-angrep, og to «Finishers». Og her er det THQs lille genistrek kommer inn i bildet. For å kunne bruke signatur- og Finisher-angrep må du ha påført motstanderen din mye skade, gjort mange halsbrekkende og høytflyvende stunts, eller vist deg frem på andre måter. Med andre ord, det publikum vil se. Spillet er nemlig basert på et såkalt «Momentum»-system, som går ut på at du holder et underholdende og variert show for publikum, mens du slåss mot motstanderen din. Når du har fått mye nok «Momentum» kan du bruke signatur-angrepene dine, for så å avslutte det hele med din ødeleggende «Finisher». På denne måten har Havok skapt et genialt oppsett som blander det beste fra både show-delen og vold- og slåsse-delen vi alle kjenner fra WWE. Det er noe nytt, og det kjennes friskt og originalt å spille.

Med rundt 60 spillbare wrestlere, 5 forskjellige historie-modus, et gigantisk utvalg av forskjellige kamp-typer, en egen karriere-modus og mulighet for 4 spillere både online og offline er Smackdown vs Raw 2010 allerede et gigantisk spill, med massevis av valgmuligheter. Men dette er likevel ikke det største med dette årets utgave. Egenproduserte karakterer har vært en tradisjon siden Smackdown vs Raw 2007, og 2010-versjonen er intet unntak. Hvis du har spilt de tidligere spillene, husker du kanskje at valgmulighetene rundt dine egne wrestler har vært ok, men ganske begrenset. Vel, glem alt om tidligere spill, for i Smackdown vs Raw 2010 er «Create a Superstar» tatt til et helt nytt nivå.

Da du starter ditt arbeid med å lage din optimale wrestler har du valget mellom å starte fra scratch, eller fortsette på en forhåndslagd mal. Velger du å starte fra scratch får du valg mellom 11 forskjellige «startansikt». Dette er da utgangspunktet for karakteren din, men ikke vær redd, du kan modifisere og mikse alt mulig på wrestleren din, så du kommer ikke til å ende opp med en hel del kliss like folk. På karakteren din kan du endre høyden, muskelmassen, hårsveisen, hudfargen, størrelsen på diverse kroppsdeler, tatoveringer, arr, ansiktsmaling og masse annet, i tillegg til å ha en gigantisk kolleksjon av forskjellige klesplagg du kan putte på, for å skape din helt egen bryter. For å forhindre overpynta karakterer med 5 forskjellige hatter på, har THQ puttet inn et poeng-system i «Create a Superstar»-modusen. Hver karakter starter opp med 48 poeng, og mister så så mange poeng for hvert klesplagg du setter på. Dette fører til det første problemet jeg møtte på i spillet. Noen klesplagg er mer prangende enn andre, og trekker derfor flere poeng. På grunn av dette kan det hende at du ikke får satt på det du vil på wrestleren din, fordi du for eksempel ville bruke en hatt som trakk mange poeng. Dette er dog et veldig minimalt problem, og neppe noe du vil verken merke eller irritere deg over når du spiller.

Hvis dette hadde vært alt hadde Smackdown vs Raw 2010 hatt en helt grei «Create a Superstar»-modus. Heldigvis er ikke dette tilfelle, for THQ har virkelig slått på stortromma og leverer et av de mest modifiserbare spillene i historien. I tillegg til å kunne skape din helt personlige wrestler, kan du lage ditt helt eget angreps-sett, skape en unik dødbringende «Finisher», lage en egen kjennings-video, spille en egen historiemodus, kun for egenproduserte karakterer, og kanskje størst av alt; skape din helt egen historie, med egne cutscener, egne karakter og egne utfall. Og her kommer dessverre spillets største minus. «Story Designer»-modusen er egentlig en genial liten ting, med lassevis av muligheter til å modifisere, finjustere og rett og slett snu hele WWE-universet på hodet. Derfor er det enda mer overraskende at THQ har gjort det uvanlige valget å putte inn en max-grense for antall egenproduserte karakterer i hver historie. Enda mer overraskende er det at de har lagt den så lavt som 10. Du har altså bare lov til å bruke dine egne karakterer 10 ganger i hver historie. Og jeg lover deg, du får ikke gjort mye med 10 cutscener. Det er med andre ord umulig å lage en historie med en av dine egne karakterer som hovedperson, siden den enten ville være ekstremt kort, eller vært en historie med en utrolig fraværende hovedperson. Hvorfor THQ har tatt denne rare avgjørelsen har jeg ingen anelse om, for det er tydelig at nettop «Story Designer»-modusen har vært hovedfokuset gjennom hele markedsføringen av spillet. Uansett er det det største minuset med årets Smackdown vs Raw.

Grafikken i spillet er helt grei. Det er det du er vandt med, hvis du har spilt noen av de eldre spillene. Wrestlerene ser bra ut, publikum ser ut som de kunne vært skapt for Nintendo 64. Spillet kjører stort sett silkemykt, med korte ladetider og virkelighetstro bevegelser. Men dessverre hender det tritt og ofte at glitcher og bugger lurer seg vei inn på skjermen. Det mest hyppige eksempelet på dette er hvis du lager en wrestler som ikke har en helt... standard form. Som for eksempel en gigantisk mage, korte armer eller unormalt lange bein. Hvis karakteren din oppfyller noen av disse kriteriene vil det nesten garantert oppstå grafikk-kollisjoner tritt og ofte. Armene glir gjennom magen når du holder dem i kors, bare halvparten av tittel-beltet synes, fordi magen overlapper den, beina beveger seg helt snodig, fordi de er altfor lange osv. Dette er gjerne noe som skjer i eldre spill, derfor er det uvandt å se det i et såpass nytt spill. Andre bugs som skjer ofte er for eksempel at du knuser motstanderen gjennom et bord, selv om det ikke er noe bord der, armene vrir seg i noen veldig... ubehagelige vinkler, og andre småirriterende ting. Dette er dog ikke noe stort problem, og stort sett ser Smackdown vs Raw 2010 både vakkert og naturtro ut.

Når det kommer til lyden er spillet veldig todelt. På den ene siden har du et veldig realistisk og levende publikum, lassevis av sanger og kjenningsmelodier, pluss mulighet for å importere egne låter fra harddisken, og fantastiske kommentatorer. På den andre siden har du et veldig begrenset utvalg lydeffekter, altfor få sanger å høre på når man ikke er i en kamp, og en skrekkelig masse bugs, hvor lydeffekter forsvinner, kommentatorene sier feil navn og lignende. Til syvende og sist er vel lyden helt grei. Musikken er bra, lydeffektene er dårlig, kommentatorene er gode, bugsene er mange.

Kontrollen i spillet sitter som støpt, og for første gang på lenge føler du virkelig at du har kontroll over det wrestleren din gjør. Kontroll-oppsettet er originalt, med et enknapps-reversal system. Det vil si at du har en knapp til å blokke med, og dette gjør du ved å trykke den i akkurat riktig sekund. Dette er en av tingene som gjør Smackdown vs Raw 2010 et spill du må ha ferdigheter for å mestre, ikke bare være god i button-mashing. Selve grunnoppsettet er enkelt nok. Gå med venstre spaken, taunt med pilknappene, ta brytegrep med høyrespaken, gjør et vanlig slag/spark med X/Firkant etc. Personlig syns jeg THQ har laget det beste kontrolloppsettet til et wrestlingspill noensinne, og er veldig fornøyd med hvordan det endte opp. Det eneste problemet med kontrollen er siktingen, eller den såkalte «Targeting»en. Her har du valget mellom automatisk eller manuell «Targeting», og begge har sine feil. Velger du automatisk vil du omtrent ALLTID sikte på en mennesklig spiller. Dette er ekstremt irriterende når du for eksempel spiller en 6-man Brawl, og sikter på en person på den andre siden av banen, i steden for den som skal til å slå inn hodet ditt med en jernstol. Velger du manuell dog, styrer du helt selv hvem du skal trykke på. Du bytter person å sikte på ved å trykke ned den høyre skulder-knappen, og personlig er det denne jeg liker best. Det eneste problemet her er at den ikke alltid er like responsiv. Hvis du for eksempel skal slå ned partneren til motstanderen, så den ikke kan blande seg inn, kan det hende at du ikke klarer å sikte tilbake på den opprinnelige motstanderen, før det er for sent. Men dette er langt i fra noe stort problem, og de eneste gangene de kan gi deg trøbbel er hvis du er i en 4- eller 6-manns kamp.

En av de største minusene ved spillet(ved siden av at du bare kan bruke egenproduserte karakterer 10 ganger i «Story Designer»), er AIen, eller Artificial Intelligencen, til fienden. Stort sett er den altfor lett, og det er ikke mange ganger du kommer til å tape, i hvert fall 1 mot 1. Spiller ingen rolle om du spiller på Easy eller Legend, det er relativt lett uansett. Egentlig er den eneste forskjellen mellom vanskelighetsgradene at jo vanskeligere det er, jo bedre er motstanderen på reversals. Det er alt. Den blir ikke smartere, mer oppfinnsom eller mer brutal, den bare blokker hvert eneste forbannede angrep du prøver deg på. Dette gjør at kamper mot Legend CPUer blir mer frustrerende enn utfordrende, noe som kan gi deg lite motivasjon til å spille videre.

Men prøver du spillet online eller med noen venner skinner det. Smackdown vs Raw er åpenbart ment for å nytes sammen med venner, for når det er menneskelige spillere du spiller mot, er det er fartsfylt, brutalt og engasjerende slåsse-spill, til fordel for de noe seige og umotiverende CPU-kampene.

Smackdown vs Raw 2010 er et spill som varer lenge. Med 6 forskjellige historie-moduser, mulighet for online-spilling, utrolig mange kamp-typer, karrieremodus, uendelig mange alternativer for å skape din egen wrestler, «Story Designer» og mulighet for å laste ned andres historier og karakterer fra nettet er det et spill som kommer til å trekke deg tilbake i godstolen en god stund fremover. Jeg kjøpte spillet for en drøy måned siden, og det er omtrent det eneste jeg har spilt siden da. Jeg anbefaler det på det varmeste.

Karakter:
Grafikk: 8/10
Lyd: 7/10
Gameplay: 9/10
Holdbarhet: 10/10
Total: 9/10

Så hva syns dere? Lenge siden jeg har skrevet en (norsk)anmeldelse nå. Gi meg gjerne tilbakemelding på hva dere likte, og hva jeg kunne gjort bedre. Konstruktiv kritikk mottas med takk:D

Sorry for uklart bilde btw :/

Samlet karakter: 8.3/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10