1080° Avalanche

Jeg har aldri hvert noen stor fan av snowboard-spill, og den eneste grunnen til at jeg egentlig kjøpte dette spillet var at jeg fikk et Zelda-spill på kjøpet. Lite viste jeg at det kom til å bli en av mine beste sportspillopplevelser noensinne...

1080° Avalanche er oppfølgeren til snowboardspillet 1080° Snowboarding på Nintendo 64. Spillet hadde et godt kontrollsystem, fin grafikk og var ganske revolusjonerende for sin tid. Så hvordan toppe det?

Siden spillet er på et nytt format er grafikken selvfølgelig oppdatert, og den viser virkelig hvor godt grafikkmotoren til Gamecuben faktisk kan kjøre. Detaljerte landskap med realistiske snøeffekter, lyseffekter som overgår det meste, samt skarpe teksturer og fine naturmodeller. For spillet er godt detaljert, med detaljer man ikke skulle tro Gamecuben kunne takle. Når man kjører i dyp snø eller faller blir faktisk klærne til karakteren din full av snø, og en rekke ting du møter på veien kan ødelegges vist du bare kjører fort nok. Spillet er rett og slett veldig vakkert å se på, og har en rekke gode effekter å by på! Helt perfekt er ikke grafikken dog, da eksempel fotgjengere ser ut som om de er kommet rett ut fra et N64 spill. Dette legger man imidlertid ikke merke til når man går i over 100 kilometer i timen.

Gameplayet i spillet er fortsatt like bra som i forgjengeren, om ikke bedre! Du styrer ganske enkelt fram og tilbake med kontrollstikken, men du kan også krøke deg sammen for å gå utrolig mye fortere, eller hoppe rundt og gjøre kule tricks. Det er farten som gjør spillet å spesielt. Jeg har aldri prøvd et annet snowboardspill der du kjører så fort som du gjør nedover løypa! Ikke bare får man en fantastisk fartsfølelse, men når man senere i spillet møter på naturkatastrofer og store trafikkulykker går adrenalinet rett til topps!

For å videreføre følelsen av intensitet er soundtracket i spillet spesialtilpasset for hver bane. Sangene varierer fra techno til Hardcore-punk, og passer godt. Det er ikke de meste kjente bandene som er brukt her, men hva gjør det når tittelsangen "Choke" med Cauterize er så knallbra som den er? Liker du ikke sangen som er valgt for racet du skal spille, er det ikke noe problem. Sangen som skal spilles under racet kan endres via en meny som vises når spillet laster for å skreddersy opplevelsen så mye som mulig. Det er en god ide som burde bli brukt oftere.

Men er det noe som virkelig skinner i dette spillet er det banedesignet. Banene varierer ifra skiløyper til uberørt natur, storbyer til militærbaser, industriområder og naturreservater, alle med sine egne hindringer og snarveier spredt igjennom hele løypa. Det er en god del forskjellig terreng, som du sikkert kan tenke deg til, som alle har mye å si på hvor fort du drar, derfor er det lurt å tenke taktisk også. Er det verdt å ta den snarveien med dyp snø, eller skli hovedløypa? Tørr du å grinde over en tømmerstokk som ligger over et juv, eller finne en vei rundt? Det er mange muligheter å velge imellom, og mange hemmelige ruter å utforske.

Modusene i spillet er smått varierte, men de er litt skuffende. Man har vanlige race-events, time trials og et tricksemodus som man kan bruke til å få litt variasjon eller å åpne nye snøbrett å kjøre på. Time trials virker som det skal, mens tricksemodusen er det ikke lagt mye arbeid inn i. Det er ganske vanskelig å få dette til, da man må gjøre tricksene i akkurat riktig tid etter hverandre, indikert av blinkende lys på karakteren din. Man kan med andre ord ikke gjøre akkurat som man vil, og det er ikke mye vits å spille denne modusen. Heldigvis er racingmodusen, hovedpoenget med spillet, bunnsolid. Her spiller man en rekke race etter hverandre imot computeren i diverse turneringer, som alle avsluttes med en dødsløype man må komme seg igjennom alene før tiden går ut.

I slike spill er det alltid morsomt med multiplayer, men dessverre er det lagt inn litt lite fokus på dette. Greit nok, alt virker som det skal, og man har mulighet til å spille sammen med 3 andre fartsglade gamere, men det mangler en god del i multiplayeren. En ting er at man bare kan spille 6 av banene i spillet sammen med andre, og selvfølgelig er mange av de ødeleggbare gjenstandene og fotgjengerne fjernet for mindre lagg. Greit nok, det er sikkert bedre med ingen props enn masse lagg, men at så få baner er tilgjengelig i multiplayeren er ganske kjipt. Morsomt sammen med andre, men varer ikke lenge.

Men alt godt må ta slutt en gang, og det er her 1080° Avalanche sin store svakhet er. Spillet varer ikke lenge med bare 4 race-turneringer, litt over 18 baner og en ubrukelig tricksemodus med 3 baner. Spillet blir ganske lett når du har låst opp de veldig gode snøbrettene også, spesielt et kjempehemmelig brett som er så overdrevent at du kjører i superfart (jeg skal ikke avsløre hvordan det ser ut) og du blir fristet til å bruke det. Spillet har dog litt igjenspillingsverdi, da det alltid er morsomt å ta de virkelige adrenalinfremkallende dødsløypene, samt at man kan samle på alle de hemmelige snøbrettene man kan åpne.

---

Alt i alt er 1080° Avalanche et solid snowboardspill med et nærmest perfekt kontrollsystem, vakker grafikk, utrolig fartsfølelse og en rekke uforglemmelige baner. Dessvere er spillet alt for kort, og jeg skulle virkelig ønske at en oppfølger ble laget. Jeg vil tilbake til de isdekte fjellene mens et snøskred prøver å rive meg i fillebiter! Jeg vil atter en gang risikere mitt virtuelle liv for et minutts intens spenning! Dessverre ser det ikke ut som om det kommer en oppfølger med det første, og dermed burde man skaffe seg dette spillet vist man trenger et adrenalin-kick eller et knakende godt racing/sports-spill.

+ Unik fartsfølelse, utrolig grafikk, kult soundtrack

- Alt for kort, dårlig tricksemodus

Grafikk: 9/10: Spillet viser virkelig hva Gamecuben er god for! Vakre landskap og masse detaljer pryder spillet mens du suser ned bakken. Man legger ikke merke til småfeilene.

Lyd: 9/10: Litt mye tekno, men ellers et godt soundtrack som er skreddersydd til hver enkelt bane.

Gameplay: 9/10: Kontrollsystemet er nesten plettfritt, og banene er morsome å spille. Bare synd at tricksemoduset er søppel.

Multiplayer: 7/10: Det er alltid morsomt å spille med andre, men få baner og lite fartsfølelse med flere spillere ødelegger på opplevelsen.

Holdbarhet: 7/10: Spillet kunne virkelig ha trengt flere baner og mer utfordring for å forlenge levetiden. Morsomt så lenge det varer.

BESTE ØYEBLIKK: Når du kjører ifra et gigantisk snøskred mens den intense musikken pumper ut av høyttalerne!

VERSTE ØYEBLIKK: Når det ikke er mye igjen å gjøre.