Jeg har spilt Modern Warfare 2. Jeg har spilt Batman AA. Jeg har spilt Counter Strike: Source. Jeg har til og med spilt Half life 2, men disse spillene er ingenting imot det spillet jeg skal anmelde nå. Noen har kanskje gjettet det allerede, til dere andre så er det Crysis. Det første crysis, sett gjennom øynene til Nomad. Duden som overgår Price, Gordon og til og med Solid Snake. Noen har kanskje hørt at Crysis er et grafikkmonster av et spill. Jeg er her for å si at det er så mye mer enn det. Crysis er full pakke, full klaff og bånn gass.
Kontrollen er som i et vanlig FPS spill. Gå der, og skyt det. Men så merker du noe annet, noe du hater i begynnelsen men elsker etterpå, nemlig nanosuit systemet. Det er fordi det virker vanskelig og unødig, men etter hvert som du møter på flere fiender og hindringer, vil du se at det er smartere enn skjeen. Jeg skal ikke rakke ned på han eller hun som oppfant skjeen, jeg vil bare si at Yerli brødrene eller hvem som fant opp nano suiten var utrolig smarte. Det nano suiten faktisk gjør er at den lar deg velge å være inne i 4 forskjellige moduser. Max armor, max strength, max speed eller stealth. Ettersom du kan velge fram og tilbake på mindre enn millisekunder kan du lett skifte fra det ene til det andre. Dette kommer godt med når du blir overumplet mens du er i stealth.
Når jeg sa at du møter nye fiender så er ikke dette alltid bra. Du husker kanskje sniper oppdraget i Cod 4, der hvor folka med tanksene gikk rett forbi deg når du bare lå nedi gresset. Vel, sånn er det ikke lenger. AI en er så utrolig smart at den ser deg på et lysårs avstand. De ser deg også om du er veldig nærme dem, selv om du er usynlig. Dette er veldig irriterende i begynnelsen og du vil bare skrike ut:
(sensurert fordi noen klagde -_-)
Men etter hvert ser du at det bare krever litt flittig bruk av nano suiten. Men jeg må si at selv med nano suiten er det vanskelig. For å unnga å ødelegge keyboardet i sinne satte jeg vanskelighetsgraden til latt tidlig i spillet. Bare en OBS til dere som gir opp lett.
Grafikken er som sagt fantastisk. Det er utrolig å se så fint alt ser ut hvis du har en god nok pc. Steinene glinser, sola skinner, og vannet nærmest gnistrer mens du skyter deg gjennom denne eksotiske stillehavsøya. Først trodde jeg at det bare så fint ut fordi de hadde så få modeller, men etter hvert som jeg kom videre i spillet merket jeg at alle overflater ser fine og fantastiske ut. Selv inni en båt med masse utstyr ser dete meste fotorealistisk ut.
Når alt annet er så bra, så må en jo forvente at lyden er dårlig. Men neida, ikke i Crysis. Jeg er enig at lyden kunne vært bedre, men jeg skal heller ikke si at den er dårlig. Tvert imot. Det jeg syns er kult er alle lydene og alt som skaper følelser og stuff i deg. Noen spilte kanskje begynnelsen der du hørte aliener skrike og over radion hørte du Aztec som skrek noe på spansk. Jeg pisset nesten på meg da. Og de fleste lyder er bra og realistiske. Over til musikken. For noen måneder skrek jeg ut om hvor bra Half life 2 musikken. Nå synes jeg musikken der er like underholdende som negler mot en krittavle. Musikken passer uansett. Enten du er i stealth eller du velger å være en "one man army". Musikken er rolig når du sniker deg forbi en drøss med dumme nord-koreanere. Eller så kommer det drittfete lydspor når du setter på max armor og fyrer løs. Dette skaper stemning.
Holdbarheten er grei. Historien var i noen timer, og så har du online i tilleg. Onlinen er ikke helt fantastisk, men den er fortsatt gøy of byr på mye spenning. Faktisk har online delen et stort preg av Battlefield 2 over seg. Intrykket ødelegges litt når det ligger alien på bakken, men det får være så. Så der har du det: Hvis du ikker er overbevist av historien vil onlinen også vise deg at Crysis er et fantastisk kjøp.
Et annet aspekt med spillet jeg vil snakke om er variasjon. Crysis tilbyr et vidt aspekt av gameplay. Alt fra å kjøre en tanks gjennom fiendens forsvar til å snike deg forbi en haug med koreanere. Jeg kan også avsløre at du får kjøre en harrier lignende ting kalt en Vtol. Episk sier jeg bare.
Så nå sitter jeg her, etter å ha spilt mitt til nå beste spill, og jeg er fortsatt uten begeistring. Jeg vet ikke hvorfor. Det er bare det at følelsene mine er litt blandet. Jeg er glad for å være ferdig med spillet. Glad for å ha enda en fantastisk opplevelse i bakhodet. Men fortsatt er jeg lei meg, lei meg for at jeg ikke kan gå tilbake og spille det om igjen, som om det var noe helt nytt, jeg er lei fordi jeg ikke enda en gang kan teste ut om pc'en min greier det. Men det er en tanke som presser alle andre ut, hvis Crysis var så bra, hvordan blir oppfølgeren?
Gameplay: 10/10
Grafikk: 10/10 (jeg hadde satt 11/10 hvis jeg kunne)
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 9/10
Pluss:
+god grafikk
+fantastisk nano suit system
+stemningskapende musikk
Minus:
-Du krever en god pc for å spille det uten lag