Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Silent Hill: Shattered Memories

Folk klager ofte over at Wii har så få bra spill, og da særlig spill for de voksne. Likevel er både Nintendo, butikkene og mediene dårlige til å fokusere når det en sjelden gang kommer et spill som passer voksen stempelet. Især her i Norge. Dette gjelder i høyeste grad for det nyeste Silent Hill spillet, Shattered memories. Et spill jeg fortsatt har til gode å finne i en norsk butikk. Her på gamereactor har det heller ikke kommet noen skikkelig anmeldelse av spillet, og på Nintendo.no ligger ikke engang spillet i databasen. Uansett, nok klaging, her er ihvertfall min anmeldelse av Silent Hill: Shattered memories.

En bil mister veigrepet og farer utenfor veien. Steder er Silent Hill, og en fæl snøstorm har satt in. I bilen befinner Harry Mason seg sammen med sin sju år gamle datter, Cheryl. Når Harry omsider kommer til hektene igjen er Cheryl forsvunnet. Desperat inn i snøstormen starter Harry Jakten på sin forsvunne datter.

På dette tidspunktet har sikkert mange fans av det først spillet allerede sunket ned i godstolen i forventning av en eneste lang mimrestund. Det var nettopp eksakt slik det orginale Silent Hill spillet startet.

Det viser seg dog fort at historien har lite med orginalspillet og gjøre. Det er visse karakterer og stedsnavn som passer med orginalen, men plotet i seg selv er helt anderledes. Historien er uansett godt fortalt, og får deg alltid til å lure på hva som ligger rundt neste sving.

Etter den dramatiske åpningen befinner jeg meg pluttselig i sofaen hos en psykiater. Perspektivet er skiftet til første-person, og jeg får et skjema der jeg skal svare på noen spørsmål angående bl.a. familieverdier, venner, kjærester og sex. Opp igjennom spillet blir en ofte plassert i denne sofaen, og får ytterlige oppgaver fra den navnløse psykiateren. Så mye mer skal jeg dog ikke avsløre, men la meg bare si at svarene du gir her har innvirkning på hvordan ting ser ut når en spiller som Harry.

En av nyhetene i Shattered memories er at spillet nå er bygget opp i to klart definerte gameplay faser. I den ene fasen befinner Harry seg i den relativt normale versjonen av Silent Hill. Her finnes det ingen farer, og Harry kan spasere rolig rundt på leting etter sin datter. Oppgaveløsning og utforskning av omgivelsene står i fokus her. Gåtene er enklere enn i tidligere spill, og langt mer logiske. Det er ikke dermed sagt denne versjonen av Silent hill ikke også er uhyggelig, men den er likevel relativt innbydene iforhold til den alternative versjonen av byen. I den alternative versjonen blir nemlig byen dekket med is, og hensynsløse monstere begynner å jage Harry. Harry har ingen våpen og må derfor ta beina fatt for å komme seg i sikkerhet. Det er dog ikke bare bare å finne fram med en gjeng gale monstere pustende i nakken. Derfor er det viktig å ha en god retningssans slik at en ikke begynner å løpe i sirkel.

Denne oppdelingen av gameplayet vil sikkert være en smule skuffende for de som er ute etter ren skrekk. Det betyr likvel ikke at spillet ikke er skremmende. Stemningen er nemlig såpass trykket at selv uten monstere vil nok mange føle en stor uhygge bare med å gå rundt. Og når byen dekkes av Is og monstrene endelig kommer ut begynner virkelig hjertet å hoppe opp i halsen.

Når det gjelder kontrollen i Shattered memories er den ganske lik slik vi har blitt vant med fra mange andre FPS og 3. personspill på Wii. En styrer Harry med spaken og beveger kamera med wii-moten. Skulderknapp 2 brukes for å løpe. Kamera er plassert rett bak Harry, ikke ulikt Resident evil 4 og 5.

Ellers brukes Wii-moten til og gjøre enkle bevegelser i diverse situasjoner. Det kan f.eks. være å åpne skap, lirke nøkler ut av jakker eller å slenge vekk fiender som prøver å henge seg på deg. Bevegelsene er logiske og funker bra, men det er samtidig likt mye av det vi er vandt med på Wii.
Utviklerne har også avskaffet alle dokumentene som lå strødd rundt i de andre spillene. I Shattered memories skjer dette i real time, f.eks. ved at du kan zoome deg inn og lese en avisartikkel som henger på veggen.

Harry har også fått seg en fanzy ny mobil i spillet. Denne kan spilleren når som helst ta fram for å lese kart, ringe, ta bilder, save m.m. Ofte får også Harry SMS, stemmemail og innkomne samtaler som er med på å fortelle historien.

Grafikken i Shattered memories holder gjevnt over et teknisk høyt nivå til å være på Wii. Det mest imponerende er dog det faktum at spillet aldri loader, noe som gir en sømløs opplevelse. Områdene i spillet er dessuten proppet med detaljer, noe som er med på å gi liv til utrykket. Så selv om spillet er på Wii er innlevelsen ypperlig.

Mye av stemningen ligger også i lydbilde til spillet. Det er nok en gang Akira Yamaoka som står for musikken, og som alltid leverer Japaneren en lang rekke minneverdige komposisjoner. Mest minneverdige er nok pianoversjonen av "acceptance". Spillet inneholder også en coverversjon av "you are always on my mind". En sang gjort kjent av bl.a. Elvis og Willie Nelson.

Konklusjon

Silent Hill: shattered memories er et flott nytt kapittel i den etter hvert så omfattende serien, og leverer en flott ny historie sammen med noen hyggelige nyvinninger. Nydelig grafikk og musikk er med på å gjøre dette til et av de beste spillene på Wii. Spillet er dog svært kort, og kan fint gjennomføres på 6 timer først gang.

PS: Spillet finnes også på PSP og PS2, men Wii versjonen er helt klart å foretrekke. Både med tanke på kontroll og grafikk.

Samlet karakter: 7.3/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10